Bidra til bedre kjønnsbalanse i veterinæryrket
Vi ved Veterinærhøgskolen, NMBU, jobber aktivt for å bedre kjønnsbalansen hos våre studenter og få opp antallet gutter. For å få til det trenger vi hjelp fra en hel bransje.
Kommunikasjonsrådgivere ved Veterinærhøgskolen
Studentrekruttering 1: Enkelte kull har flere gutter enn andre. Kull ’19 har et stort antall engasjerte gutter. Her får fra venstre Magnus Dypvik, Martin Skjåvik, Olav Knutzen, Mats Marstein og Thomas Hausken Grøtterud undervisning i fødselshjelp på storfe med bruk av modellkua Olava.
Foto: Camilla Wiik Gjerdrum
Opptaket til veterinærmedisinstudiet ved Veterinærhøgskolen for kull ’22 hadde en fordeling på 92 prosent kvinner og 8 prosent menn. Det er den kraftigste skjevheten for alle studier i hele landet.
– Vi mener at for studiemiljøet og for profesjonen er det viktig at begge kjønn er representert, sa dekan ved Veterinærhøgskolen, Anne Storset til NRK Dagsrevyen 21 i sommer.
I den samme saken var Akademikerne intervjuet da de presenterte flere tiltak for å jevne ut kjønnsbalansen etter at over 60 prosent av alle som mottok tilbud om studieplass i 2022 var kvinner.
– Vi er opptatt av å ta et oppgjør med gammeldagse holdninger og stereotypier. Da er rollemodeller viktig. Vi må vise hva fagene har å by på, sa Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, i samme innslag.
Vi er enige med Akademikerne. Derfor presenterer vi i denne saken ett av tiltakene vi ønsker å få gjennomført.
Historisk bakteppe
De første kvinnene startet på universitetene i Norge allerede på slutten av 1800-tallet, og andelen kvinner vokste gradvis. Rundt andre verdenskrig var andelen kvinner i universitetsstudier på 10-15 prosent. I 1960 var den rundt 20 prosent, i 1970 rundt 30 prosent og i 1980 rundt 40 prosent. Fra 1990-årene har kvinneandelen på universitetsstudiene stabilisert seg på 50-60 prosent, totalt sett.
Sent startskudd
I dette totalbildet skiller Veterinærhøgskolen seg ut. For det første tok det lang tid før noen kvinner i det hele tatt fullførte veterinærstudiet. Louise Iversen var den første kvinnelige veterinæren som ble uteksaminert i Norge. Det skjedde først i 1945.
Lenge gikk det sakte, også etter dette startskuddet. Så seint som rundt 1960 var det fortsatt flere kull helt uten jenter, og helt fram til 1968 var det bare noen få jenter på hvert kull; stort sett under 10 prosent.
Studentrekruttering 2: Veterinærstudent Merethe Stordalen blir undervist av veterinær ved Ambulatorisk klinikk, Sindre Nelson. Det er mange svært tøffe og dyktige jenter på veterinærstudiet som gjør en glimrende jobb når de er ferdig utdannet.
Foto: Camilla Wiik Gjerdrum
Utviklingen skøyt fart
Men så skjedde det plutselig noe. Fra 1969 begynte kvinneandelen å stige. Og da den først steg, steg den i en voldsom fart. Kvinneandelen vokste mye raskere enn ved universitetene som helhet, og utviklingen flatet dessuten ikke ut på rundt 50-60 prosent kvinner. Andelen kvinner fortsatte å øke til veterinærstudiet hadde over 80 prosent kvinner på begynnelsen av 90-tallet. Og der har det stort sett ligget siden. I noen kull har andelen til og med vært enda høyere. Situasjonen ble snudd helt på hodet på bare 20 år.
Representasjon og informasjon
Vi ved Veterinærhøgskolen har tenkt de samme tankene som Akademikerne om at representasjon og informasjon er viktig. I 2021 spurte vi våre egne studenter og spesielt gutta hva vi kan gjøre.
I undersøkelsen, som ble sendt til hele studentmassen ved Veterinærhøgskolen, svarer 73,3 prosent av de som svarte, at de mener det er en god ide med skolebesøk. Dette er det tiltaket studentene har mest tro på, mer enn kampanjer i sosiale medier. Flere etterlyser representasjon og opplysninger om at en veterinær jobber med mer enn hund og katt.
Hvordan kan vi øke kunnskapen?
Vi ønsker at vi som bransje skal bidra til dette sammen. Ved Veterinærhøgskolen har vi laget en Power Point-presentasjon som viser både bredden i yrket, men også hvilke muligheter som finnes på arbeidsmarkedet for en veterinær, hvordan det er å studere på Veterinærhøgskolen på Ås og hvordan man kommer inn.
Denne blir gjort tilgjengelig for alle som ønsker å bruke den. Kanskje har du lyst til å ta kontakt med ungdomsskolen i ditt nærmiljø for å fortelle om hvordan det er å jobbe som veterinær?
Vi trenger gutta i bransjen
Vi trenger odelsgutta og odelsjentene. Vi trenger ungdom fra distriktene. Vi trenger dem som er oppvokst med kyr, sau og fisk. Vi trenger dem som hadde tenkt å jobbe i olja, men som like gjerne kunne ha brukt evnene sine i oppdrettsnæringen. Vi trenger realfagshodene som evner å tenke nytt og kreativt slik at vi kan bedre matsikkerhet og dyrevelferd. Vi trenger også dem som tenker økonomi.
Over 38 prosent av studentene som svarte på undersøkelsen forteller at de bestemte seg for yrke da de gikk på barneskolen, 13 prosent da de gikk på ungdomsskolen og nesten 24 prosent på videregående skole. Over halvparten har drømt om yrket siden de var barn. Det kan lønne seg å nå de unge. Spesielt før de velger skole og valgfag på videregående.
Et tiltak på veien mot bedre veterinærdekning er en variert studentmasse. Hjelp oss slik at vi kan utdanne din fremtidige kollega.