Minneord Mogens Østensvig
Den 15. november 2022, i en fullsatt Såner kirke i Akershus, tok vi det siste farvel med vår gode venn og kollega Mogens Østensvig.
Mogens var født i Brandbu i Innlandet 23. august 1937 og var en ekte hadelending. Han gikk på Vinstra landsgymnas. Her ble han kjent med mange gudbrandsdøler som senere skulle bli hans kollegaer og gode venner.
Den 1. september 1958 var han en av 20 studenter som ble immatrikulert ved Norges veterinærhøgskole. Fra første stund ved høgskolen ble vi et sammensveiset kull som i alle år har hatt et enestående nært samhold. Mogens var en sosial og inkluderende kollega. Han var alltid til stede, han var «limet» i kullet. Mogens ringte for å høre hvordan vi andre hadde det både i familielivet og i vårt arbeid som dyrleger. Gjennom han hadde vi andre god kjennskap til hele kullets ve og vel.
Mogens startet sin dyrlegepraksis hos kollega Arnt Minsaas i Sparbu i Trøndelag våren 1964. Her fikk han en solid innføring i hva det var å drive dyrlegepraksis i et intensivt husdyrmiljø. Mogens tok godt vare på de kunnskapene han i løpet av fire år tilegnet seg som partner av Arnt og som dyrlege i en stor praksis.
Arnt var en kollega som i alle sammenhenger preget vår stand, og han fremhevet sterkt at vi var dyrleger av profesjon. Han likte svært dårlig å bli titulert veterinær. Mogens og Arnt hadde senere et livslangt nært forhold.
I 1968 flyttet Mogens med familie til Fagernes i Innlandet og drev privat dyrlegepraksis her i fire år.
I 1972 ble han ansatt som distriktsveterinær i Lærdal i Vestland, og tiden her varte i 12 år. Dette veterinærdistriktet var stort, og svært variert fra fjord til fjell. Mogens var det meste av den tiden eneste dyrlege i Lærdal. Vaktavløsning slik vi kjenner til i dag var ikke tema den gangen.
I Lærdal fikk Mogens mange gode venner. Han var en sosial og godt likt dyrlege. Sammen med grunneiere ved Lærdalselva deltok han i laksefiske. Her fikk han høve til å hilse på kong Harald. En opplevelse han meddelte oss andre kullinger.
I 1984 flyttet Mogens til Hemsedal, nabodistriktet til Lærdal. Nå var han virkelig på fjellet og fikk utøve sin dyrlegepraksis i et meget intensivt husdyrhold. I dette distriktet ble han værende resten av sitt yrkesaktive liv.
Som pensjonist solgte han huset i Hemsedal og flyttet til Son i Østfold. Her kom han nærmere deler av sin opprinnelige familie, sønn og barnebarn.
Mogens hadde ei fantastisk kone, Klara. I mange år var hun avhengig av rullestol og hjelp. Til tross for sin funksjonsnedsettelse, var hun en pådriver for at Mogens kunne delta i det sosiale liv som han alltid hadde gjort. Som dyrlege i Lærdal var han medlem av Vestenfjeldske veterinærforening. Han var en selvskreven deltaker ved årsmøtene i Bergen, selv etter at han flyttet til Hemsedal.
Mogens var medlem av Oslo Dyrlegeselskap. Han var medeier i Stall Reseptal, og deltok i de årlige sammenkomstene her. Som medlem i Norsk Veterinærhistorisk Selskap, var han jevnlig med på møtene og mange av foreningens turer innenlands og utenlands.
I 2007 var Mogens og jeg, sammen med Bjørg og Sven Aage Varden, på en 14 dagers tur i Sør-Afrika. En fantastisk opplevelse som jeg kan takke Mogens for. Uten hans initiativ hadde jeg aldri fått se denne del av kloden. Hele hans fremferd bar preg av en mann som har hatt et aktivt liv.
Når jeg tenker tilbake på studietida og livet i den gamle messa, minnes jeg Mogens som en aktiv bridgespiller, og en som satte seg ved pianoet og spilte bluesmelodier. Han var med i sangkoret strupepipen.
Avskjeden med Mogens i Såner kirke bekreftet at han var en meget sosial venn og dyktig kollega. Det var hilsener fra bondenæringen i Lærdal og Hemsedal og fra slekt og venner. Mange av kollegaene fra Oslo og Østfoldområdet hadde funnet veien til den fine avskjedsstunden.
Jeg vil lyse fred over Mogens Østensvig sitt minne.
Roar Prøsch