Naturgrunnlaget

Botanikere nytter gjerne enhver anledning til å minne om at plantene er grunnlaget for alt liv på jorden. De grønne plantene er de eneste organismer som kan utnytte solenergien, og danne organiske forbindelser med vann, luft og uorganiske næringsemner. Hele dyreriket er henvist til å bruke nedbryting av plantematerialet som energikilde. Enten direkte, slik herbivorene gjør, eller indirekte slik en finner hos karnivorer av forskjellig orden. Dessverre er det også slik at en del planter har måttet ty til en del sterke midler for å unngå å bli spist. De har dannet giftstoffer i hele planten eller deler av den. Det er nettopp disse giftplantene som er hovedtema for dette seminaret, men skal vi forstå giftplantenes utbredelse og hyppighet i Rogaland, kan det være nyttig å se på enkelte generelle trekk ved Rogalands planteliv.

Berggrunnen har stor innvirkning på plantelivet en får på stedet. I en særklasse kommer her fylittområdene i Ryfylke. En finner dem i Suldalsheiene, i Ryfylkefjordene nord for Lysefjorden og på den nordlige delen av Stavanger-halvøya. Denne fylitten forvitrer lett og gir et næringsrikt jordsmonn, og det er i disse fylitt-områdene en finner den rikeste floraen, og planter som har spesielle krav til kalk. Grunnfjellsområdene i nordvestlige deler av fylket og i store deler av Ryfylkeheiene og områdene sør for Lysefjorden er både svært fattige på plantenæringsstoffer, og forvitrer langsomt slik at det dannes lite jordsmonn. I grove trekk får en her et sparsomt planteliv med nøysomme arter som har små krav til næringstilgang. Et ekstremt tilfelle er anortosittområdene omkring Egersund, der berggrunnen inneholder så lite fosfor at det kan føre til beinskjørhet hos husdyr som spiser gresset i dette området.

På Jæren og i andre deler av fylket der en har løsmasser, kan næringsforholdene være høyst variable, alt etter om løsmassene har sin opprinnelse i granittiske bergarter, eller fra fylittområder. Resultatet er at vegetasjonen ofte kan bli mosaikkpreget i Rogaland Et lite fremspring med fylitt kan skape en grønn oase omgitt av et karrigere landskap. En oversiktlig framstilling av Rogalands geologi er gitt av Dahl (1980).

De høye nedbørsmengdene en har i Rogaland, i grove trekk i størrelsesorden 1-2 meter årlig, medfører en omfattende utvaskning av jordsmonnet. I største delen av fylket finner vi en omfattende podsolisering av jordsmonnet med nedvasking av næringsemner, og til dels dannelse av en ugjennomtrengelig tett aurhelle som øker markfuktigheten og hindrer plante-røttene i få tak i næring.

Temperaturforholdene viser også betydelige variasjoner innen fylket, og dette gir seg utslag i forskjeller i plantelivet Fra det ekstremt oseaniske Utsira i vest og til Suldalsheiene i øst, gjennomgår vegetasjonen markerte endringer. En oversikt over disse forhold er gitt av Bakkevig (1978). Spesielt vil jeg nevne at deler av Ryfylke har en gunstig kombinasjon av høy sommer-temperatur (16°), og mild vinter, (januar: + 1°). Denne klimakombinasjonen gjør at mange varmekrevende sydlige arter Marer seg i Ryfylke. Både p.g.a. temperaturforhold og det karrige jordsmonnet hopper mange av disse plantene over Jæren før de igjen dukker opp i Ryfylke.

Økologi

Når vi skal betrakte giftplantenes oppførsel i Rogaland med hensyn på reaksjoner på naturgrunnlaget, kan vi godt dele dem i to grupper. Den ene gruppen er vel tilpasset vårt vestlands-klima. Det gjelder feks. rome, revebjelle og landøyda. Disse artene er meget årvisse, finnes på samme sted fra år til år, og blomstrer rikt. Svingninger i klima, f.eks. temperatur og nedbør har mindre betydning for slike arters trivsel. I en annen gruppe kan vi sette sterkt kravfulle eller varmekjære arter. Typiske representanter for denne gruppen er ettårige ugrassarter. Frøene fra slike arter krever gjerne en høy spiringstemperatur og en finner dem derfor hovedsakelig i en varm og god sommer. Da dukker sjeldenheter som piggeple, bulmeurt, svalerot og andre mer sydlandske after opp i Rogaland. Ett eksempel på en meget uberegnelig og varmekrevende ett-årig art er tiggersoleie. Frøene spres med havstrømmer og vann og hvis den får passelig fuktighet og god temperatur på forsommeren kan den komme opp i store mengder på næringsrike tangvoller, eller ofte på strandområder som får tilsig fra næringsrike bekker eller elver. Året etter kan det nesten ikke være en eneste tiggersoleie i det samme området Anderledes er det med flerårigearter slik som strandkvann. Den bruker flere år på å samle opplagsnæring før den går opp i blomst Slike arter er lettere å holde orden på med hensyn på utbredelsesmønstre.

Et forhold som bør legges vekt på med hensyn på Vestlandet er de milde vintrene, snødekket er kortvarig og vinteren så mild at enkelte planter kan holde i gang en viss fotosyntese langt utover høsten og tidlig på våren. Et klassisk eksempel på en halvt vintergrønn giftig plante er liguster. I milde vintre overvintrer så og si hele bladverket, mens den i enkelte strenge vintre kan bli helt brunsvidd, uten at planten tar skade av det Et liknende prinsipp følges av en rekke arter i Rogaland. Det gjelder først og fremst vivendel, fagerperikum og en rekke bregnearter. En del fler-årige arter som danner kraftige bladrosetter står også ofte vintergrønne, det gjelder bl.a. revebjelle og landøyda. Det er klart at slike rosetter vil være mer aktuelle som beiteplanter for dyr som går på vinterbeite enn de vil være om sommeren.

Reaksjonene på klimaet vil være avhengig av om planten er ett-årig, fler-årig, eller om det er en busk eller et tre. For ett-årige arter vil klimaforholdene akkurat den sommeren være avgjørende for plantens vekst og utvikling. For fler-årige arter er klimaet i bomstringsåret mindre viktig, fordi den da tærer på ressurser som er bygd opp årene før. For busker og trær er regelen at de vil få en rik blomstring året etter en god sommer. Forklaringen er at blomsteranlegg er betinget av rikelig tilgang på næring. Etter en god vår og sommer vil busker og trær ha bra tilgang på næring og blomster og bærknopper dannes om høsten og lukkes inne bak beskyttende knoppskjell. Blomstringen neste vår er da i hovedsak en strekningsvekst av små blomsteranlegg som har overvintret Dette fenomenet er gjeldene både for frukttrær, bærbusker og selvsagt også for busker og trær som har giftige frø eller frukter. Plantenes frø er meget energirike, og det å blomstre og produsere frø og frukter krever mye energi. Det er derfor vanlig at etter ett rikt blomstrings- og frøsettingsår kommer det ett eller flere hvileår. For eik kan det gå 4-5 år mellom hvert nøtteår, og i denne hvileperioden hjelper det ikke så mye om sommerværet er godt Det blir allikevel ikke noen stor blomstring året etter.

Kulturpåvirkning

Nesten alle deler av Rogalands natur er i større eller mindre grad kulturpåvirket, fra strandengene ved havet og til grasheiene i høgfjellet Et av de tydeligste eksemplene på det ser en i dag i oppslaget av bjørk og annen løvskog i tidligere lyngheiområder. Dette er en følge av redusert utnyttelse av utmarksbeitene. Etter som det er slik at husdyra oftest vraker smakløse og giftige arter, synes tendensen å være at moderat beiting øker forekomsten av giftplanter slik som soleier, landøyda, eller uspiselige arter som tistler og einer. Ved sterkt beitepress, særlig av geit og sau kan en imidlertid få en motsatt effekt, alle artene i et beite blir holdt nede og selv giftplanter blir spist før de får tid til å utvikle seg og spre seg. Bruk av effektive herbicider og nye driftsformer med sterk gjødsling, og overgang til siloslått har i drastisk grad endret forekomsten av planter som lever i eller omkring jordbruksområder. Enkelte ugrassarter slik som burot, jordrøyk, kornvalmue og klinte er helt eller delvis utryddet, mens andre arter er kommet i senere år.

Plantegeografi

Plantegeografisk ligger Rogaland i overgangen mellom den såkalte nemorale løvskog og de nordlige barskoger. Vi finner altså en blanding av løvtrær og barskog. Men gran er ikke viltvoksende i Rogaland Imidlertid så ser vi at når det plantes granskog, så kommer nye arter til som før ikke var vanlige i området Et eksempel på det er spiss giftslørsopp som finnes i etablert granplanteskog i Rogaland.

I grove trekk kan plantelivet i Rogaland deles inn i en del utbredelses typer som er vist på fig. 00.

Bestemmelse av giftplanter

De viktigste planteartene som er omtalt i forbindelse med planteforgiftninger er i dette heftet fremstilt med en liten tegning og en kort beskrivelse. Det må presiseres at denne komprimerte fremstillingen bare er egnet til en grovidentifikasjon. En kan sirkle seg inn mot en planteslekt, og utelukke andre. Men til en eksakt bestemmelse anbefales en kombinasjon av spesialbøker om giftplanter og en god norsk flora. Aktuelle bøker er:

Aktuelle giftplanter i Rogaland

Aktuelle giftplanter i Rogaland

Litteratur