a) Planter med irriterende eller etsende virkning på hud og slimhinner

Stoffene i plantesaften gir ved direkte kontakt med huden irritasjon, utslett eventuelt vesikler og sår. Inntak kan gi smerter i munn og hals og gastroenteriittsymptomer med oppkast, diaré og magesmerter. Væsketap kan føre til dehydrering og og elektrolyttforstyrrelser og i verste fall sjokk. Mange stueplanter hører med til denne gruppen, som eføy, Dieffenbachia, kala, filodendron etc. Soleieartene inneholder slike stoffer i større eller mindre grad, særlig tiggersoleie. Andre: Tysbast, åkervortemelk, iris-arter, liguster, påske`og pinselinjer. Giften i oljeplanten og leddved har i tillegg en mer generell virkning.

Behandling: Ventrikkeltømming. Intravenøs væske.

b) Planter som inneholder hjerteaktive glykosider

Glykosider med prinsipielt samme effekt som digitalis fins rrevebjelle, liljekonvall, storkonvall, kantkonvall, kranskonvall, maiblom, trollbær, oleander, julerose og andre. Stoffene gir også symptomer fra gastrointestinaltraktus. I hjertet kan ledningsforstyrrelser oppstå: Bradycardi, ekstrasystoli, A-V-blokk, ventrikkelflimmer.

Behandling: Ventrikkeltømning, medisinsk kull. EKG-overvåkning behandling av arrytmier.

c) Planter som inneholder nikotin, cytisin og coniin

Nikotin stimulerer autonome ganglier. Plantegiftene cytosin og coniin virker i prinsippet på samme måte. Nikotin fins i tobakk, tobakksplante og plantevernmidler. Barn spiser gjeme sigaretter, men forgiftninger er sjeldne. Ugrasplantene skarntyde og hundepersille inneholder connin, cytisin er giften i gullregn. Gullregnforgifninger er svært aktuelle hos oss. Utpå sensommeren får planten belglignende frukter med frø som minner om erter, og den samme historien gjentar seg år etter år: Barn leker med fruktene, spiser og kommer til behandling ved sykehus. Forgiftningen har kort latenstid, 15 min – I time. Det begynner med brekninger og oppkast, såfølgersvette, tørst, rikeligspyttsekresjon, hodepine, forvirring, dårlig koordinasjonsevne, feber, tachyacardi, evt kramper og respirasjonsstans.

Behandling: Ventrikkeltømning og medisinsk kull. Symptomatisk.

d) Planter som inneholder atropin

Belladonnaurt, piggeple, bulmeurt, galneurt, azalea-arter, stueplanten englebasun inneholder alle gifter med atropmvirkning d.v.s. anticholinerg virkning. Typiske symptomer er tørre slimhinner, vasodilatasjon med rød, varm hud, utvidede pupiller, uklart syn, svelgvansker, talevansker, tachyacardi. Ved alvorligere forgiftning oppstår det sentrale antichloinerge syndrom: Psykisk eksitasjon og eufori, tremor, uro med manisk preg, usikker gange, kramper hos små barn, evt. coma og respirasjonsstans.

Behandling: Ventrikketømning og medisinsk kull. Physostigmin intravenøst. Sedativa.

e) Planter med krampegifter

Viktigst hos oss er selsnepe som fins meget våte steder, ved vann og ved bredden av stilleflytende elver. Planten lukter og smaker selleri. Giftstoffet cicutoxin er en typisk krampegift. Symptomene kommer i løpet av 15 minutter med kvalme og brekninger, spyttsekresjon og tremor og kort tid etter grand mal-an fal. Krampene kan bli livstruende ved status epilepticus..

Behandling: Ventrikkeltømning og medisinsk kull. Anticonvulsive midler som ved status epilepticus, d.v.s. i første rekke diazepam i.v. eller rektalt.

f) Andre giftige planter

Thuja og sabineiner inneholder stoffer som har sterkt irriterende virkning på hud og slimhinner, men som også resorberes og gir nyreskader og kramper.

I hageplanten tidløs fins giften colchicin som virker hemmende på celledelingen. Etter en latenstid på 2-5 timer kommer gastroenterittsymptomer og brennende følelse i munn og svelg, senere åndenød, tachycardi, cyanose.

Alkaloidet aconitin virkerpå nervesystemet, først med exitasjon, deretter lammelse. Typiske symptomer, først parestesier og brennende fornemmelser, deretter lokal anestesi, og parabelt i muskulaturen først fibrillasjoner, deretter lammelser. Respirasjonsstans. Aconitin fins i hageplantene venusvogn og ridderspore og i tyrihjelp som vokser i indre strøk av Rogaland.

Sopp

Forgiftninger forekommer fordi man tar feil av spiselige og giftige arter, jakter på rusmidler eller tilfeldig putter sopp eller soppbiter i munnen (små barn). Normenn spiser lite sopp, følgelig er mistak med forgiftning til følge sjeldne. Inntak av sopp i narkotisk øyemed er velkjent og er beskrevet fra Stavanger i 1979. To kamerater laget pizza med spiss fleinsopp. Etter måltidet følte de seg lykkelige i tre timer før rusen forsvant. Eksperimentet ble gjentatt neste høst. Soppet var større dette året, og den ene avvennen fikk en ”bad trip” med angstfylte hallusinasjoner som førte ham til sykehuset.

Soppforgiftninger får gjeme et voldsommere forløp hos barn enn hos voksne. Mange sopper er giftige, og når barn mer eller mindre tilfeldig spiser av sopp, kan det være vanskelig å identifisere soppen. Det anbefales derfor å gi brekkmiddel i slike situasjoner hvis man ikke med sikkerhet vet at soppen er spiselig.

Oversikt over giftsoppane på Jæren

Utarbeidd i samarbeide med Randi Haukebø

Giftige sopper

Rogalands soppflora er dårlig kjent, både med hensyn til matsopp, giftige sopper og den store gruppen sopp som hovedsakelig har vitenskapelig interesse. Et forhold som kompliserersaken er at det foretas store inngrep og utskiftninger i Rogalands skogsområder. Furuskog hogges ut og bartrær som er nye forfylket plantes inn. Mange sopparter er sterkt vertsspesifikke, det betyr at med tiden vil planting avf.eks. lerk føre til at en rekke nye sopparter som lever på lerk vil følge etter.

Ovenforstående liste er hentet fra Jærboka (Lye 1978). En tilsvarende oversiktfor Rogalandfinnes ikke, mm det er sannsynlig at listen ville blitt lengre. Det må også presiseres at listen fra Jæren omtaler de giftsopper som mennesker må være spesielt oppmerksomme på.

Litteratur