De best kjente muggtoksiner og deres virkemåte Ochratoksin

Allerede for 75 år siden beskrev den danske veterinær S. Larsen kroniske, degenerative nyreskader hos gris som han mente hadde sammenheng med bruk av muggent fór (muggnefrose).

Klinisk kan forgiftning uttrykke seg med diaré, polyuri, tørst og dehydrering. Ved lettere forgiftning kan en se utrivelighet og nedsatt tilvekst. En mener at små doser kan føre til depresjon av immunsystemet. Ofte registreres intet før grisen slaktes. Da kan en finne bleike, faste nyrer. Histologisk sees henfall av tubulipitel og fibrose. År om annet finnes slike forandringer i 6-7% av alle griseslakt i Danmark.

Ochratoksin produseres både av Penicillinum og Aspergillus arter.

I en undersøkelse av blod fra slaktegris fóretatt ved Inst. for næringsmiddelhygiene, N.V.H. (1981) fant en toksinet i 4% av prøvene, men nivåene var så låge at en ikke kunne forvente nyreskader. I korn og kraftfórprøver fant en at 3% av prøvene var positive. Det bør kanskje tilføyes at 45% av prøvene fra partier som var vraket av Statens kornforretning, var positive og inneholdt til dels betydelige toksinmengder.

Kontrollen andsynes dette toksin synes betryggende, men situasjonen kan snart endre seg, spesielt om hjemmemaling av korn igjen kommer på mote.

Viomellein

Det har vist seg at en ikke finner ochratoksin i mer enn halvparten av dyra med muggnefrose. Det har vært antatt at dette skyldes ochratoksinets korte halveringstid. Det forsvinner fort etter at man har sluttet å tilføre toksinholdig fór. Men nå har en bl.a. i Danmark isolert andre muggtoksiner (viomellein, xanthomegnin) som gir samme type nyreskader. Stoffene produseres både av Penicillinum og Aspergillus arter og gjerne ved låge temperaturer (10° C)

Zearalenone

Dette toksinet produseres av soppen Fusarium graminearum, men trolig også av andre arter. Stoffet har mange likhetspunkter med hunnlig kjønnshormon og gir – spesielt hos gris – klar østrogeneffekt. Hos purker kan forventes svullen forstørret vulva, forstørrete melkekjertler, undertiden opptrer også skjede og rectumprolaps. Hos råne sees atrofi av testes, impotens og utvikling av jur.

Inst. for næringsmiddelhygiene, N.V.H. (1982) fant zearalenone i 18 av 100 svinefórprøver. Soppen vokser godt under norske forhold, og forgiftning er beskrevet (Grisenytt, nr. 3, 1983).

Trichocetener

Dette er en gruppe toksiner som også produseres av Fusarium arter. Toksindannelsen skjer hovedsakelig ved låge temperaturer eller ved temperatursvingninger. En har funnet at 5 ppm av disse stoffene i fóret gir giftvirkning og at LD₅₀ for gris ligger på ca. 1,2 mg/kg (T₂-toksin).

Symptomene kommer noen få timer etteropptak av kontaminert fór og arter seg med oppkast, enteritt, intestinale blødninger og paralyse. Hudlesjoner er også beskrevet. Mindre giftdoser ser først og fremst ut til å influere på reproduksjonen. En får omløp, små kull og litelivskraftigesmågriser. Det angis at grisene nødig spiser toksinholdig Fusariuminfisert fór og at forgiftningssymptomene forsvinner fort etterat fóret fjernes.

Vi kjenner ingen dokumenterte forgiftninger av denne type fra vårt land, men et massivt utbrudd av diaré – til dels blodig – etter utkjøring av et bestemt fórparti fra et lokalt fórblanderi kunne peke mot en slik forgiftning. Det ble også funnet ”klumper” i ferdigfórsiloen. Dessverre ble toksikologiske undersøkelser ikke foretatt.

Aflatoksin

Dette er kanskje det mest kjente av alle mykotoksiner. Det dannes av Aspergillus flavus – en sopp som gjerne vegeterer på kom og oljefrø under lagring. Da soppen krever relativt høg temperatur og fuktighet for å produsere toksin, har en antatt at dette var et lite aktuelt problem i norskproduserte kornvarer. Men dette bør kanskje revurderes etterat man nå har sett forgiftning på Øland, Sverige, etter bruk av hjemmeavlet korn (Svensk Vet.Tidn. nr. 2, 184) Forgiftning hos gris arter seg på samme måte som andre husdyr (Se I Solbergs innlegg).

Ergotisme

Forgiftning med Claviceps purpurea er kanskje den best kjente av alle mykotoksikoser. Symptomene er de samme hos gris som hos andre dyr (Se H. Waldelands innlegg), men grisen antas å være noe mindre følsom for disse toksinene enn drøvtyggere. Farene for forgiftning er trolig relativt liten så lenge man har streng kontroll med kornkvaliteten. Grunnen til at det nevnes her, er først og fremst fordi en av og til kan se smågriskull med nekrotiske haler. Dette har i de fleste tilfelle intet med ergotisme å gjøre, men er trolig genetisk betinget.

Litteratur