God beredskap handler om å være forberedt

Ansvaret for god beredskap omfatter oss alle og alt som skjer rundt oss. Denne utgaven av Norsk veterinærtidsskrift synliggjør hvor omfattende dette ansvaret er på noen utvalgte områder for vår profesjon.

Artikkelen om hundebitt hos mennesker viser at dette er et vanlig, men trolig underrapportert helseproblem. Forfatterne mener at hundebitt bør forstås som et tverrfaglig tema i skjæringspunktet mellom folkehelse, veterinærmedisin, dyrepleie, atferd, dyrevelferd og samfunnssikkerhet. Bedre registrering av hundebitt i Norge, mer skandinavisk forskning og bedre definisjoner av bittype, alvorlighetsgrad og infeksjon er viktig for å forstå omfanget av problemet. Veterinærer og dyrepleiere kan allerede nå bidra gjennom forebygging, god klinikkpraksis, tydelig rådgivning og bevissthet om egen rolle når hundebitt skjer.

Capnocytophaga canimorsus er en ganske ukjent, og i noen tilfeller farlig, zoonotisk bakterie som smitter via hunde- og kattebitt. Hos mennesker i risikogrupper som blir utsatt for bitt, kan bakterien gi svært alvorlige infeksjoner, av og til med fatal utgang.

Fagartikkelen om denne bakterien fastslår at dyrehelsepersonell og mange eiere av familiedyr ikke er klar over hvilken risiko et bitt fra en hund eller katt kan medføre når det gjelder patogene bakterier og infeksjonsfare. Derfor er det viktig at dyrehelsepersonell kjenner risikobildet, og gjennomfører gode forebyggende tiltak overfor egne yrkesgrupper og dyreeiere. Det samme gjelder råd om at behandling av bittskader hos mennesker bør gjøres av medisinsk personell.

Store utfordringer kjennetegner håndteringen av dyrepåkjørsler i Norge. Hvert år blir over 20 000 dyr påkjørt viser artikkelen i denne utgaven. Dette forårsaker enorme dyrelidelser, risiko for menneskers liv og helse og materielle skader. I Norge anslås kostnadene til å være omkring 1,5 – 2,2 milliarder kroner per år, i Sverige rundt 7 milliarder kroner per år. Tallene kan være høyere i begge land. Omfanget og konsekvensene som er beskrevet viser et tydelig behov for bedre forebygging, varsling, registering og samarbeid mellom myndigheter, fagmiljøer og alle som ferdes på vei og bane.

Kosthold, helse og bærekraft har blitt et like viktig spørsmål for dyr som for mennesker. Noen veterinærer mener det er på tide å gi ernæringslæren samme status som medisin og kirurgi. Et nytt prosjekt, nevnt i portrettet, skal studere sammenhengen mellom stress, miljø, tarmhelse og hjerne hos gris. Vi vet at kostholdet påvirker mikrobiotaen. Vi begynner å forstå hvordan den i sin tur påvirker både immunforsvar og atferd.

Ny kunnskap og utvidet kompetanse i alle deler av veterinærmedisinen handler om å være best mulig forberedt på det som kommer.

Det er god beredskap.