Feil fra start

Hvordan havnet egentlig Mattilsynet her? I 2021 og 2022 gjennomførte Mattilsynet en omfattende tilsynskampanje med gris i Norge. Bakgrunnen for tilsynskampanjen var de siste årenes gjentatte avsløringer av dyremishandling og vanskjøtsel i norsk griseindustri (3,4).

I 2018 avdekket Mattilsynet lovbrudd hos 73 % av slaktegrisprodusentene i Rogaland (Figur 1). Året etter avslørte NRKs Brennpunkt-dokumentar «Griseindustriens hemmeligheter» grov vold og systematiske brudd på dyrevelferden på 13 ulike grisefarmer og slakterier. For å få et helhetlig bilde av tilstanden i norsk griseindustri gjennomførte derfor Mattilsynet i 2021 og 2022 en nasjonal tilsynskampanje. Resultatene skulle gi et viktig faktagrunnlag for samfunnsdebatten og politiske avgjørelser de kommende årene.

«Uvarslede tilsyn» var i praksis varslet

Det er ikke uvanlig å rydde litt ekstra når man vet at man får besøk. For å få et ærlig bilde av forholdene i dyreholdet, er det derfor avgjørende at tilsynene er uvarslede.^{# Mattilsynet. (2017). Forslag til endringer i forskrift om hold av pelsdyr - sammenstilling og vurdering av høringsuttalelser. Mattilsynets saksnummer: 2014/12088. u.d.} Derfor uttalte også en enstemmig Kontroll- og konstitusjonskomité allerede i 2012 seg kritisk til forhåndsvarslede tilsynskampanjer som utføres i dialog med kjøttindustrien. De var tydelige på at «Da kan kritikkverdige forhold skjules i forkant» (5). Når Mattilsynet omtaler det store flertallet av inspeksjonene i tilsynskampanjen som “uvarslede”, er dette misvisende. Allerede i februar 2021 sendte Mattilsynet ut informasjonsskriv om tilsynskampanjen til alle landets griseprodusenter der de fortalte at de skulle komme, og hva de skulle se etter. Mattilsynet skrev eksplisitt: ”Vi sender deg denne informasjonen så [...] du kan forberede deg”.^{# Mattilsynet. (2021). Informasjon fra Mattilsynet til alle landets svineprodusenter. Brev fra Mattilsynet til alle landets svineprodusenter. Mattilsynets saksnummer: 2021/17602. Datert: 02.02.2021}

I etterkant av kampanjen konkluderte Mattilsynet med at: ”Næringen har vært godt forberedt på at vi kommer. Produsenter har vært kjent med kampanjen og mange har ventet på et tilsyn fra Mattilsynet” (6). At Mattilsynet likevel fremstiller tilsynene som uvarslede gir et svært feilaktig bilde av omstendighetene rundt tilsynene.

Grov underrapportering av lovbrudd

Til tross for at tilsynene var varslet, viste Mattilsynets offentlige sluttrapport at det ble avdekket lovbrudd hos 56 % av norske griseprodusenter. I seg selv er 56 % et svært høyt tall, men det reelle tallet skulle vise seg å være enda høyere.

Dyrs frihet søkte innsyn i inspeksjonsrapportene og tilsynskvitteringene i de nærmere 600 sakene omfattet av kampanjen. Hele 3000 dokumenter ble systematisk gjennomgått og analysert. Granskingen viser at Mattilsynet egentlig avdekket lovbrudd hos hele 85 % av grise-produsentene de inspiserte, og at Mattilsynet har kraftig underrapportert funnene i den offentlige sluttrapporten.

Lovbrudd registrert som «uten avvik»

I en rekke saker avdekket Mattilsynets inspektører klare lovbrudd, men registrerte likevel sakene som «uten avvik» (Figur 2). I én sak skrev eksempelvis inspektørene at ”Grisene dine hadde ikke tilgang til rotemateriale under inspeksjonen”^{# Mattilsynets saksnummer: 2021/160223. Se også f.eks. sak 2021/104473, 2021/164007, 2021/204255, 2021/226552 og 2021/81198} samtidig som saken ble registrert som «uten avvik» i Mattilsynets sluttrapport. Lovbruddet fikk ingen konsekvenser for dyreholder.

Men er det egentlig så farlig om grisene ikke har tilgang til rotemateriale eller strø? Ja. Dagens dyrevelferdslovgivning er i seg selv så svak at den ikke ivaretar grisenes behov (7,8). Hele 99 % av norske griser får aldri komme ut, og lever hele livet i trange betongbinger. Å gi grisene noe å drive med i de stimulifattige bingene er et minimum av det man kan forvente av dyreholder.

På samme måte som for rote-materiale, er det for vann og strø også store avvik mellom hva inspektørene observerte på tilsyn, og hva Mattilsynet fortalte offentlig om. Hele 50 % av de 172 lovbruddene om manglende vanntilgang ble hemmeligholdt. For rotemateriale og strø ble det avdekket henholdsvis 60 % og 78 % flere lovbrudd enn det Mattilsynet fortalte offentlig om.

Underrapporterer alvorlige brudd på loven

Når inspektører finner alvorlig syke eller skadde dyr som ikke har blitt ivaretatt av dyreholder, kan de fatte hastevedtak om avliving. Dette skjer kun i ekstreme tilfeller, og er derfor en viktig indikator på antallet svært alvorlige lovbrudd. Mattilsynet skriver i sin offentlige sluttrapport at de fattet 25 hastevedtak om avliving, men Nettverk for dyrs frihets gjennomgang viser at antallet ligger hele 50 % høyere. Det vil si at hvert tredje hastevedtak om avliving ble holdt skjult fra offentligheten.^{# Saker med hastevedtak om avlivning. Mattilsynets saksnummer: 2022/94329, 2022/85791 (2 stk.), 2022/67113, 2022/50684, 2022/50197, 2022/49104, 2022/41207, 2022/205951, 2022/193886, 2022/193845, 2022/193468, 2022/181921, 2022/181879, 2022/17066, 2022/161224, 2022/15875, 2022/120878, 2022/101375, 2021/241279, 2021/229453, 2021/222711, 2021/218856, 2021/209422, 2021/203651, 2021/189171, 2021/165114, 2021/139615, 2021/130571, 2021/099726, 2021/094844, 2021/084340, 2021/084334, 2021/056827, 2021/055878, 2021/051263, 2021/049249 og 2021/032305.}

Forsøk på å hemmeligholde underrapportering

Den avslørte underrapporteringen står i sterk kontrast til Mattilsynets uttalelser om at den offentlige sluttrapporten deres skulle ”gi et bilde på de faktiske forholdene i norske grisefjøs” (9). Etter at Mattilsynet ble kjent med Dyrs frihets gransking, gjennomførte de en evaluering av prosjektet. I evalueringsnotatet erkjenner Mattilsynet at «beskrivelsen i sluttrapporten dannet et mer positivt bilde av status i svinenæringen enn det som faktisk er funnet ved inspeksjonene».^{# Mattilsynet. (2023). Evalueringsnotat – Sammen om god dyrevelferd – Tilsynskampanje om velferd for svin 2021 – 2022. Mattilsynets saksnummer: 2020/11874.} Videre skriver de at Dyrs frihets funn hadde et «skadepotensiale for Mattilsynets omdømme», dersom det ble fanget opp av media. Heldigvis for Mattilsynet har ingen store medier skrevet om skandalen.

Til tross for at Mattilsynet internt innrømmer at tallene i rapporten er feil, nekter Mattilsynets ledelse å oppdatere sluttrapporten fra tilsynskampanjen med de riktige tallene (10). Rapporten slik den står i dag er med på å villede offentligheten.

Mattilsynet tok for øvrig nesten 3000 bilder under tilsynskampanjen, uten å inkludere ett eneste bilde i den over 60 sider lange sluttrapporten. Mattilsynet begrunner dette med at bilder kan vekke negative følelser mot griseindustrien 2023. Den eneste grunnen til at pressen har fått tilgang på bilder fra kampanjen, er at Dyrs frihet har bedt om innsyn og tilgjengeliggjort bildene for pressen (11,12).

Manglende reaksjoner på lovbrudd

Mattilsynet har tydelige retningslinjer for hvordan de skal håndtere ulike lovbrudd. Likevel reagerte inspektørene med mildere reaksjoner enn de skulle på over halvparten av lovbruddene. Det var heller ingen griseprodusenter som ble anmeldt, selv om en rekke av lovbruddene var så alvorlige at de etter retningslinjene skulle vært meldt til politiet.

I over 250 tilfeller avdekket Mattilsynet lovbrudd knyttet til blant annet manglende behandling av syke og skadde dyr, manglende rotemateriale, ulovlig fiksering et cetera, uten å komme med noen form for reaksjon.

I flere andre saker skriver Mattilsynet for eksempel: ”Det var ikke spor av rotemateriale i bingene”,^{# Sak med Mattilsynets saksnummer: 2021/209422. Se også f.eks. sak 2021/033856, 2022/059528, 2021/164007 og 2022/193461.} «I cirka halvparten av bingane var det gjørmete på liggjeplassen og grisene i desse bingane var skitne”^{# Mattilsynets saksnummer: 2022/119564.} eller at det var ”Generelt lite/nesten ingen strø hos purkene”^{# Mattilsynets saksnummer: 2021/178724.}, uten at de kom med noen reaksjon på lovbruddene.

Når Mattilsynet lar være å reagere på lovbrudd, fører det til at både lovbruddene og dyrenes lidelser får fortsette, og at lovbestemmelsene mister sin verdi.

For milde reaksjoner

Som hovedregel skal Mattilsynet fatte enkeltvedtak når virksomheten har brutt regelverket. Veiledning skal bare benyttes «unntaksvis», fordi ”å bruke veiledning som det eneste virkemidlet egner seg best før det foreligger et regelbrudd”.^{# Mattilsynet. (2019). Virkemiddelbruk ved tilsyn. Mattilsynets saksnummer: 2019/235152. Datert: 25.10.2019.} Likevel viser vår granskning at Mattilsynet reagerte med veiledning eller mildere reaksjoner i over halvparten av tilfellene der de avdekket lovbrudd.

Granskingen viser også at Mattilsynet har unnlatt å fatte hastevedtak i en rekke alvorlige saker der de har avdekket syke og skadde dyr som ikke har fått nødvendig behandling. Her er retningslinjene tydelige på at det skal fattes hastevedtak så lenge dyreeier ikke selv tar initiativ til å hjelpe dyret.

Under et tilsyn i Rogaland fant Mattilsynet en gris med halesår som lå forlatt i en gang utenfor bingene: ”Grisen lå rett på betongen og hadde ikke tilgang til vann eller mat” (Figur 3).^{# Mattilsynets saksnummer: 2021/203534.} Grisen skulle ha vært avlivet, men dette var ikke gjort. Likevel veiledet bare Mattilsynet produsenten om lovverket i stedet for å fatte hastevedtak.

På en annen gård fant Mattilsynet ei purke som gikk rett på bart betonggulv, til tross for at hun hadde alvorlige bogsår på begge skuldrene (Figur 4).^{# Mattilsynets saksnummer: 2021/178724.} Ifølge Mattilsynets tilsynsveileder skulle inspektørene fattet hastevedtak om avliving av purka, eller om at ungene hennes skulle bli fjernet slik at de ikke fortsatte å die og tære på fettreservene hennes. Mattilsynet unnlot imidlertid å komme med noen som helst reaksjon i saken.

I flere andre saker fant Mattilsynet alvorlig halte dyr som hadde gått med store smerter over lang tid. Også her burde det vært fattet hastevedtak om avliving, men Mattilsynet valgte bare å veilede bøndene om regelverket.^{# Mattilsynets saksnummer: 2021/098240.,# Mattilsynets saksnummer: 2021/053707.}

Mattilsynet innrømmer: “Vi er for snille”

Dyrs frihet møtte ledelsen i Mattilsynet og stilte spørsmål ved om de benyttet for milde reaksjoner i alvorlige saker, men toppledelsen avviste dette blankt. I interne dokumenter, som Dyrs frihet har fått tilgang på, skriver imidlertid Mattilsynet noe annet: “Svinekampanjen har avdekket at vi er for “snille”, og “Svinekampanjen har avdekket at vi legger lista (for å anmelde) for høyt i en del saker”.^{# Mattilsynet. (2023). Referat - Møte i interregionalt fagforum dyrevelferd - 09.02.2023.}

Til tross for de interne innrømmelsene har Mattilsynets ledelse unnlatt å fortelle offentlig om de sviktende rutinene under tilsynskampanjen. De har heller aldri tatt selvkritikk for konsekvensene dette må ha hatt for grisene.

Griseindustrien fikk komme med innspill til rapporten

Det tette samarbeidet mellom griseindustrien og Mattilsynet fortsatte også etter at tilsynene var utført. Mattilsynet ga griseindustrien tilgang på resultatene fra tilsynskampanjen før sluttrapporten ble publisert, slik at de hadde mulighet til å forberede seg på hva rapporten ville vise.^{# Mattilsynet. (2023). SV: Gjennomsnittsbesetning? Mail fra Bjørnar Stavenes i Mattilsynet til Peer Ola Hofmo i Norsvin. Datert: 10.01.2023.} Etter at griseindustrien hadde fått gjennomgå rapporten, endret Mattilsynet også deler av den, blant annet modererte de flere kritiske uttalelser (1).

Rapporten skulle i utgangspunktet offentliggjøres i starten av desember 2022, rett før høysesongen for ribbe. Etter innspill fra griseindustrien om at de ønsket at publiseringen skulle skje på et annet tidspunkt, endret Mattilsynet publiseringstidspunktet til januar 2023.^{# Norsvin. (2020). SV: utkast til mandat om tilsynskampanje gris 2020-2021. Mail fra Peer Ola Hofmo i Norsvin til Mattilsynet. Datert: 09.01.2020.,# Mattilsynet. (2020). Prosjektplan for nasjonal tilsynskampanje om velferd for svin 2021 - 2022. Datert: 16.12.2020.}

Nødvendige tiltak

Avvikene vi har avdekket er alvorlige, men ikke unike. I snart 20 år har det blitt rapportert om svikt i Mattilsynet. Ledelsen følger ikke opp avvikene, og nekter å rette opp rapporten slik at den samsvarer med det inspektørene observerte. Mattilsynet evner rett og slett ikke å sikre en betryggende forvaltning eller god dyrevelferd. Mattilsynet har selv sagt at når hensyn til næringsinteresser vurderes opp mot hensynet til dyrevelferd vinner næringsinteressene (7). Dyrs frihet mener derfor at det er behov for et uavhengig Dyrevelferdstilsyn, som alltid setter dyrene først. Et uavhengig Dyrevelferdstilsyn må legges under et næringsnøytralt departement, som for eksempel Klima- og miljødepartementet. Også Den norske veterinærforening har anbefalt å se nærmere på plassering av et dyrevelferdstilsyn under et næringsnøytralt departement (13).

Vi mener at det er behov for en rekke tiltak for å sikre dyrs rettsvern: