Og størst av alt er mikrobene

Denne boka kom ut på engelsk i 2023 og på norsk i 2024, til strålende kritikker og omtaler i flere aviser og medier. Sunday Times skriver for eksempel at boka er «…. en fascinerende og tettpakket gjennomgang av menneskehetens historie fra et uvanlig perspektiv.» Dag Hessen ved Universitetet i Oslo skriver blant annet i forordet til den norske utgaven: «Det er gjerne de store menn, ofte krigsherrer, som ansees å ha formet historien, og det er klart at det har de i noen grad, men mikrobene har ikke bare avgjort kriger og skapt eller avsluttet imperier, men også i fredstid formet historiens gang, ofte gjennom dødelige pandemier. Og det er et slikt forfriskende nytt, og faglig begrunnet, perspektiv på menneskets utvikling og historie Kennedy byr på».

Forfatteren Jonathan Kennedy har en doktorgrad i sosiologi fra University of Cambridge, og underviser i politikk og global helse ved Queen Mary University of London. Kennedy skal ha all ære for å ha spent ambisjons-buen både høyt og bredt for sitt verk, der han søker å skape forståelse for og anerkjennelse av hvordan mikrobene og deres samspill og interaksjon med mennesker har spilt en avgjørende rolle for utviklingen av menneskeheten gjennom hele vår historie. Boka starter med å beskrive hvordan vår menneskeart, Homo sapiens, men også andre menneskearter, utviklet seg fra Homo erectus, og hvordan Homo sapiens for inntil 40-50 000 år siden levde samtidig med andre menneskearter i Afrika. Med en velbegrunnet infeksjonsbiologisk tilnærming mener han også å kunne forklare hvordan og hvorfor Homo sapiens deretter utvandret fra Afrika, spredte seg raskt over store deler av verden og fortrengte andre menneskearter, blant annet neandertalerne. Derfra beveger han seg videre gjennom ulike tidsaldre og forteller hvordan store og små epidemier har preget samfunnsutviklingen, helt fram til til og med COVID-19 pandemien. Mange epidemier forårsaket av pestbakterien Yersinia pestis og av koppevirus får naturlig nok stor oppmerksomhet, men også mange andre mikrober.

Kennedy må nødvendigvis male med bred pensel for å få hele denne historien inn mellom to permer på et overkommelig antall sider. Det er både hans styrke og hans svakhet. Det er godt gjort å presentere dette store bildet på en så kompakt måte som han gjør, men samtidig må mye av historiefortellingen bli ganske overflatisk. Jeg savner å kunne dykke litt dypere i materien av og til, kanskje kunne han ha plukket ut noen eksempler der han gikk noe mer detaljert til verks.

Det er tydelig at Kennedy har bakgrunn fra samfunnsvitenskapen. Han skriver på sin profilside fra Queen Mary University of London at hans bok “uses insights from a variety of academic disciplines – from genomics to economics to classics – to understand the impact that infectious diseases have had on human society from 50,000 years ago to the present date.” (https://www.qmul.ac.uk/wiph/people/profiles/jonathankennedy.html, 13.08.24). Hans sosiologiske kompetanse trer bedre fram og analysene blir mer interessante ettersom boka nærmer seg vår tid, en viktig bakgrunn for dette er nok også tilgangen på annen skriftlig dokumentasjon og kunnskap. Det nest siste kapitlet om «Industrielle epidemier» forteller blant hvordan kolerautbrudd i Storbritannia på 1800-tallet både ikke påvirket og påvirket politikkutforming og samfunnsøkonomi og til slutt drev fram store investeringer i drikkevannsforsyning og infrastruktur for kloakk- og avløpsvannhåndtering. I starten av boka er det derimot litt vel mye oppramsing av fakta. Kennedy legger mye mindre vekt på naturvitenskapelig og medisinsk kunnskap, og er til dels ganske svak på dette området, blant annet i en ganske så upresis beskrivelse av selve sykdommen kolera. I dette lyset framstår valg av tittel på boka litt pussig, med bruken av ordet patogenese (pathogenesis). Patogenese er jo nettopp den prosessen som skjer når en infeksjon leder til sykdom. Kanskje Kennedy også her tenker bruken av ordet i et samfunnsvitenskapelig perspektiv, som den prosessen der en epidemi leder til samfunnsendringer?

Det er ikke mye veterinærmedisin eller stoff om sykdommer hos dyr i denne boka, den er konsentrert om mennesker og samfunnsutvikling. Det er for så vidt forfatterens valg som må respekteres, men jeg synes likevel det er underlig at det ikke er noen refleksjoner om hva omfattende og alvorlige sykdomsutbrudd hos dyr har betydd nettopp for utviklingen av menneskeheten opp gjennom historien. Kennedy kunne plukket opp et eksempel eller to, slik som kvegpesten som herjet i Europa på 1700-tallet og i Afrika på slutten av 1800-tallet. Kvegpesten førte til massedød av buskap i Europa, og hadde stor betydning for matforsyningssituasjonen for folket på denne tiden. Fattigdom og hungersnød som følge av kvegpest er av flere beskrevet å ha hatt betydning for den franske revolusjonen. På tilsvarende vis døde nesten all buskap også i det afrikanske utbruddet, og ødela livsgrunnlaget for store folkegrupper som levde i samfunn bygget opp rundt kvegdrift, i land som Sudan, Namibia, Kenya og Tanzania. Noen mener dette var en faktor som muliggjorde koloniseringen av Øst-Afrika.

Uansett, en interessant og litt annerledes bok som det er verdt å bruke tid på. Om boka farer litt lettvint over en del tema kan jo det bare inspirere til videre lesning av mer spesifikk og dyptpløyende litteratur.

Yngvild Wasteson
Professor i mattrygghet
Veterinærhøgskolen, NMBU