Innledning

Detomidin er en potent alfa₂-adrenoseptoragonist som inhiberer overføring av noradrenalin-medierte nerveimpulser i sentralnervesystemet. Detomidin har en uttalt sedativ effekt og en viss analgetisk effekt. Effektene av detomidin kan reverseres med atipamezole (1).

I Veterinærkatalogen fins det i dag tre detomidin injeksjonspreparater; Equisedan vet. til hest (Equus caballus) (2) og Cepesedan vet. (3) og Domosedan vet. (4), sistnevnte to til både hest og storfe (Bos taurus). Detomidininjeksjon er også rapportert brukt på en rekke andre domestiserte og ville dyrearter (5-8,27), inkludert tamrein (Rangifer tarandus tarandus) og vill finsk skogsrein (Rangifer tarandus fennicus). Hos tamrein og vill finsk skogsrein ble det injisert 0,04–0,3 mg/kg im. Gjennomsnittlig induksjonstid til dyrene var liggende eller medgjørlige nok til å legges ned var 8 minutter for tamrein og 8-10 minutter for vill finsk skogsrein (9). Sedasjon og anestesi av rein er for øvrig godt oppsummert tidligere i Norsk veterinærtidsskrift (10,11).

Detomidin fins også som munngel (Domosedan vet.). Denne er indikert til bruk på hest for lett sedasjon og for å gi bedre kontroll i forbindelse med ikke-invasiv veterinærbehandling og annen nødvendig håndtering (4). Studier viser at sublingval detomidin fungerer godt til denne bruken på hest (12–14). Sublingval detomidin er også vist å ha liknende effekt på blant annet esel (Equus asinus) (15), muldyr (Equus caballus x Equus asinus) (16), kalv (17), hund (Canis domesticus) (18), katt (Felis catus) (19) og tam ilder (Mustela putorius) (20). Det er rapportert begrenset effekt på alpakka (Vicugna pacos) (21) og varierende varighet og dybde av sedasjon på New Zealand kaniner (Oryctolagus cuniculus) (22).

Så langt vi kjenner til har ikke sublingval detomidin blitt forsøkt brukt på tamrein tidligere, men slik bruk kan være hensiktsmessig som en forbedring («refinement») under dyreforsøk (23). Preparatet kan også muligens administreres av reineier som medhjelper til forskrivende veterinær. Med dette som bakgrunn ønsket vi å vurdere om sublingval detomidin kan være en egnet, ikke-invasiv metode for å indusere mild sedasjon hos tamrein.

Materiale og metoder

Sublingval administrasjon av detomidin (Domosedan vet. munngel, 7,6 mg/mL, Orion Corporation, Finland) ble testet ut på 5 simler (3-7 år) og 5 kalver (cirka 4,5 måneder) i forbindelse med et dyre- forsøk ved godkjent forsøksdyranlegg (godkjenningsnr. 089) ved UiT Norges Arktiske Universitet (FOTS godkjenningsnr. 30301; Egner moksidektin seg til behandling av hjernemark hos rein?). Dyreforsøket involverte daglig (5 dager) blodprøve-taking fra vena jugularis (Vacutainer engangsholder og BD Vacutainer^® PrecisionGlide^TM Single Sample Needle 18G, Becton Dickinson). Dyrene er trent til å stå oppstallet inne og sto inne i den aktuelle perioden. Fôring og øvrig stell var etter avdelingens retningslinjer.

Dosering for Domosedan vet. munngel er 40 mg/kg (0,04 mg/kg) for hest. Doseringssprøyten avgir preparatet i doseintervaller på 0,25 mL (4). Simlene veide 99-139 kg og fikk 0,5 mL Domosedan vet. munngel (0,03 - 0,04 mg/kg). Kalvene veide 53 – 62 kg og fikk 0,25 mL Domosedan vet. munngel (0,03 - 0,04 mg/kg). Preparatet ble avsatt under tungen og/eller på innsiden av kinnet (Figur 1). Etter administrering fikk dyrene være i fred i rolige omgivelser, men ble jevnlig tilsett gjennom et vindu.

Resultater

Etter omtrent én time (gjennomsnitt simler: 58 minutter, standardavvik (SD): 13 minutter, gjennomsnitt kalver: 69 minutter, SD: 11 minutter) var dyrene tydelig påvirket. Når de ble alene i rommet la de seg enten ned i brystleie med hodet oppe, men halvt lukkede øyne, eller de sto rolig med hengende hode og halvt lukkede øyne (Figur 2). Når noen kom inn i rommet reiste de seg opp, men inntok raskt den beskrevne stående stillingen. Ved håndtering og blodprøvetaking var de tydelig mer likegyldige enn vanlig og enklere å håndtere. Vi opplevde også at dyrene ikke utviklet en økende motvilje mot den daglige blodprøvetakingen utover uken, noe de kan gjøre når de lærer seg at håndtering og/eller prøvetaking gjentas i et fast mønster. Omtrent en time etter avsluttet prøvetaking fremsto dyrene som normalt alerte.

Diskusjon

Dette er en anekdotisk beskrivelse av våre erfaringer med hvordan 0,03-0,04 mg/kg sublingval detomidin etterfulgt av omtrent 60 minutter med ro ga en lett sedasjon av simler og kalver i forsøk. Dyrene kunne fortsatt stå oppreist, men var tydelig mindre reaktive enn til vanlig. Omtrent 60 minutter etter prøvetaking fremsto dyrene som normalt alerte. Dette var ikke en studie utviklet spesielt for å undersøke effektene av sublingval detomidin på tamrein. Eventuelle fremtidige studier av dette vil kunne gi oss informasjon om for eksempel farmakokinetikk, doser, induksjonstid, varighet, effekter og bivirkninger.

Grad av domestisering og stress påvirker effekten av CNS-farmaka og et høyere nivå av stress gjør at en generelt trenger høyere doser for å oppnå samme grad av sedasjon som ved ikke-stressede dyr (9-11,24,25). Sublingval detomidin er derfor sannsynligvis best egnet til rein som er noe mer domestisert enn vanlig tamrein i flokk eller villrein, da våre erfaring tilsier at den kun induserer en lett sedasjon.

Sublingval detomidin vil således kunne egne seg til bruk på rein på en dyreavdeling hvor tilvenning til håndtering har blitt vektlagt, noe som var tilfelle for dyrene i denne studien. I slike situasjoner viser våre erfaringer at sublingval detomidin egner seg når det skal gjennomføres gjentatte daglige blodprøvetakinger. Det vil også kunne egne seg dersom en skal gjennomføre et dyreforsøk hvor dyrene må bli stående, men være rolige, for eksempel ved ikke-smertevoldende prosedyrer som like fullt kan være stressende for dyret, som tilpasning av seler eller annet utstyr. Sublingval detomidin kan også kombineres med lokal og systemisk analgesi ved minimalt smertevoldende prosedyrer på forsøksrein, som for eksempel små hudbiopsier.

I slike situasjoner kan sublingval detomidin bidra til å redusere stressnivået hos forsøksrein, og dermed forbedre dyrevelferden under håndtering og ikke-invasiv prøvetaking. Denne tilnærmingen kan også bidra til å unngå at forsøksreinene får negative assosiasjoner med prosedyrer og/eller mennesker. Dette er derfor et relevant tiltak for å forbedre dyrevelferden under dyreforsøk (23), som erfart her. Sublingval detomidin forenkler også håndtering av rein og reduserer dermed potensialet for skade både på dyr og personell som følge av urolige dyr. Injeksjonspreparater er selvsagt et alternativ til sublingval administrering på forsøksrein, men når det er daglig prøvetaking, som beskrevet her, er det mindre invasivt å administrere medikamentet sublingvalt enn å injisere dyrene daglig.

Sublingval detomidin vil muligens også kunne egne seg til bruk på rein som er i gjerde og som er delvis tamme (for eksempel kjørerein, flaskekalver, rein i fremvisning eller rein som brukes til turisme). En tenkt situasjon kan være lekfolk som fungerer som medhjelper til behandlende veterinær, slik at lekfolk enklere skal kunne følge opp et sår eller utføre andre mindre invasive prosedyrer.

Domosedan vet. munngel er godkjent for bruk til hest og tilbakeholdelsestid for bruk til tamrein må derfor fastsettes. Regelverk for fastsetting av tilbakeholdelsestider til andre dyrearter enn de preparatene er godkjent for ligger i forordning om legemidler til dyr, art. 115, jf. legemiddelloven § 2b. Tilbakeholdelsestid ved bruk av Domosedan vet. munngel til tamrein vil etter den såkalte «kaskaden» være 1 dag for både kjøtt, slakteavfall og melk (26).

Sammendrag

Sublingval administrasjon av detomidin (Domosedan vet. munngel) ble testet ut på 5 simler (3 – 7 år) og 5 kalver (cirka 4,5 måneder) i forbindelse med et ikke-relatert dyreforsøk med daglig (5 dager) blodprøvetaking fra vena jugularis. Administrering av 0,03 - 0,04 mg/kg sublingval detomidin etterfulgt av omtrent 60 minutter med ro ga en lett sedasjon av simler og kalver, hvor dyrene fortsatt kunne stå oppreist, men var betydelig mindre reaktive og stressede enn til vanlig under slik prøvetaking. Omtrent 120 minutter etter administrering fremsto dyrene som normalt alerte. Sublingval detomidin vil således kunne egne seg til bruk på forsøksrein, som en forbedring («refinement») under dyreforsøk. Sublingval detomidin vil muligens også kunne egne seg til bruk på rein som er i gjerde og som er delvis tamme. Et høyere nivå av stress sannsynliggjør at en generelt vil trenge høyere doser av CNS-farmaka for å oppnå samme grad av sedasjon som hos ikke-stressede dyr. Sublingval detomidin er derfor sannsynligvis ikke like egnet til bruk på vanlig tamrein i flokk eller til villrein. Tilbakeholdelsestid ved bruk av Domosedan vet. munngel til tamrein vil etter den såkalte «kaskaden» være 1 dag for både kjøtt, slakteavfall og melk.

Summary

Sublingual administration of detomidine (Domosedan vet. oral gel) was tested on 5 female reindeer (3-7 years old) and 5 calves (approximately 4,5 months old) in conjunction with an unrelated animal experiment involving daily (5 days) blood sampling from the jugular vein. Administration of 0,03-0,04 mg/kg sublingual detomidine to adult female reindeer and calves followed by approximately 60 minutes of rest resulted in mild sedation of the reindeer in this research animal herd. The animals could still stand upright but were significantly less reactive and stressed than usual. About 120 minutes after administration, the animals appeared to be normally alert again. Sublingual detomidine may therefore be suitable for use on experimental reindeer as a refinement in animal experiments. Sublingual detomidine might also be applicable to partially domesticated reindeer within enclosures. A higher stress level would likely necessitate higher doses of CNS drugs to achieve the same degree of sedation as in non-stressed animals. Consequently, sublingual detomidine is probably not as suitable for use on semi-domesticated reindeer in herds or on wild reindeer, as it proved to be in the present case. The withdrawal period when using Domosedan vet. oral gel on domesticated reindeer, as per the “cascade,” is 1 day for both meat, offal, and milk.