Har gjort viktige endringer

Som en følge av det vi fant under gjennomgangen har Mattilsynet gjort en rekke forbedringer og justeringer både i systemer og rutiner:

Vi har utarbeidet en ny kontrollveileder, der vi blant annet presiserer når skriftlig veiledning kan brukes. Vi har også investert i kompetansehevingstiltak på tvers av virksomheten på dette området.

Vi jobber med å forbedre rapportkvaliteten og rutinene for kvalitetssikring av inspeksjonsrapportene. 

I 2023 gjorde vi noen viktige endringer i dokumentmalene og det elektroniske saksbehandlingssystemet. Endringene skal sikre at alle regelverksbrudd bli konstatert og godt begrunnet i dokumentene, og registrert i Mattilsynets system. Det er også gjennomført opplæring for inspektørene om dette.

Vi har gjennom 2023 jobbet videre med å systematisere tilgjengelige data slik at vi kan bruke disse som grunnlag for et mer risikobasert tilsyn, og gi oss bedre oversikt over hvordan dyrevelferden faktisk er i Norge. På sikt vil dette bidra til at vi kan jobbe mer målrettet og oppnå en større effekt i dyrevelferdsarbeidet.

I 2024 prioriterer vi tilsyn hos de bøndene som hadde de alvorligste regelverksbruddene i tilsynskampanjen og i de sakene der den interne gjennomgangen i etterkant har gitt stor usikkerhet om regelverksetterlevelsen.

Dokumentgjennomgang gir ikke det fulle bildet

En slik gjennomgang av skriftlige dokumenter i ettertid er beheftet med usikkerhet – både for Mattilsynet og andre som gjør slike gjennomganger, som for eksempel Nettverk for dyrs frihet. Når en inspektør i Mattilsynet er på inspeksjon, er det mange ting som spiller inn når vedkommende vurderer hvordan tilstanden er og hvilke virkemidler som eventuelt er nødvendig å bruke. Dette kan være samtaler med bonden, historikk i dyreholdet, tidspunktet vi kommer til gården på, ulike sanseinntrykk inspektøren fanger opp (lukt, syn, hørsel) og bondens evne til å ta til seg veiledning. Dette er ting som ikke nødvendigvis lar seg så godt gjengi i en tilsynsrapport.

Vi mener derfor at hverken vår egen eller Nettverk for dyrs frihets gjennomgang gir grunnlag for å korrigere tallene i sluttrapporten. Når det er sagt, så er det ingen tvil om at gjennomgangen av tilsynsrapportene ga oss kunnskap om viktige forbedringsområder i Mattilsynet, som vi har jobbet videre med.

Kontakt med både næring og dyrevernorganisasjoner

Vi har hatt kontakt med både representanter for næringene og dyrevernorganisasjonene i forkant, underveis og etter kampanjen. Dialogen er nødvendig, nyttig, tillitvekkende og kompetansehevende for alle parter. Hvordan tilsynskampanjen til slutt utformes er likevel helt og fullt styrt av Mattilsynet.

Årsaken til at rapporten ble lagt frem i januar 2023 og ikke i november/desember 2022, er at tilsynsperioden for kampanjen ble utsatt på grunn av flere ressurskrevende sykdomsutbrudd (blant annet fugleinfluensa) og covidrestriksjoner. De siste tilsynene i kampanjen ble gjennomført i oktober 2022. På grunn av denne forsinkelsen ble det ikke mulig å legge frem sluttrapporten før i midten av januar 2023. Tiden fra oktober til januar ble brukt til å analysere data og på å skrive en grundig og omfattende rapport.

Dialog og veiledning er forbyggende og viktig

En viktig del av Mattilsynets arbeid med dyrevelferd er å formidle kunnskap om dyrs behov og hva det innebærer for dyreholdere. Dette gjør vi hele året både én til én på tilsyn, i dialog med næringsorganisasjoner, i media og sosiale kanaler.

Med svært få unntak visste ingen av bøndene i svinekampanjen at vi skulle komme til nettopp dem på kampanjetilsyn. En viktig del av tilsynskampanjen om velferd for svin var også kompetanseheving blant dyreholdere. Dialog og veiledning er viktig i det arbeidet. Alle svinebønder i Norge fikk derfor et informasjonsbrev hvor de blant annet fikk lenke til en oppdatert veileder om hold av svin. Vi hadde da en klar forventning om at bøndene skulle gjøre de nødvendige forbedringer før vi kom på tilsyn. Det er alltid bedre at bonden retter opp i eventuelle avvik umiddelbart, enn at bonden venter på et besøk og pålegg fra Mattilsynet. Det gir raskere bedre velferd for grisene. Mattilsynet har ikke som mål å finne flest mulig regelbrudd, men at flest mulig griser i Norge skal ha det godt.