Anamnese 24.09.2019

Eier opplyste at kvelden før hadde hunden vært slapp og utilpass. Han hang med hodet og virket kvalm og apatisk. Hunden ville ikke ha kveldsmaten sin samme kveld. Eier hadde målt rektaltemperatur til 39,4. Hun hadde ikke observert oppkast eller unormal feces, men kunne opplyse at drikkelysten og urinering hadde vært økt den siste uka. Hunden urinerte lengre enn normalt og hun trodde muligens at han drakk mer enn 2 liter per døgn, men hadde ikke målt. Hunden hadde ikke vært utenlands og var vaksinert etter norske anbefalinger. Eier hadde en hund til og den var uten symptomer.

Ved presentasjon var hunden mye bedre ifølge eier. Hunden sto ikke på noen medisiner fast. Hunden hadde de siste 2 årene hatt episoder med feber og slapphet uten kjent årsak. Den hadde hatt bilateral uveitt én gang og diaré én gang uten at det ble funnet en årsak til dette. Det var i løpet av de siste årene blitt gjort røntgen buk og ultralyd uten unormale funn. Urinprøver hadde vært uten funn ved stiks- og sedimentundersøkelse. Blodprøver som var blitt tatt når hunden hadde symptomer viste forhøyet CRP (C-reaktivt protein) og inflammasjonsleukogram, men ellers ingen avvik.

Klinisk undersøkelse

Hunden var kvikk og oppvakt. Temperaturen var 37,8. Hold ble vurdert til 4/9 (BCS- Body Condition Score) (1). Hunden virket godt hydrert. Hudturgor var normal og slimhinnene var rosa og fuktige. Kapillærfylningstiden var 1-2 sekunder. Ved undersøkelse av munnhulen var det funn av sparsomme mengder tannstein, ellers ingen sår eller tumorer. Hud og hårlag var uten unormale funn. Palperbare lymfeknuter hadde normal størrelse og konsistens. Ved auskultasjon av hjertet hørtes klare hjertetoner. Hunden hadde respiratorisk sinusarytmi og det ble ikke hørt bilyder. Hjertefrekvensen var 68/min og tilsvarte perifer puls, som var fyldig og jevn. Hunden hadde jevn, kostoabdominal respirasjon, frekvensen var 16/min. Ved auskultasjon av luftveiene hørtes ingen unormale lyder. Hunden var ved palpasjon myk i buken og man kjente ikke tegn til fremmedlegeme eller tumorer. Ved inspeksjon var forhud og glans normal. Testiklene var jevnstore og med fast konsistens. Rektalisering var uten unormale funn. Prostata kjentes symmetrisk, jevn og uøm. Palperbare lymfeknuter var av normal størrelse og konsistens. Hunden beveget seg normalt. Det var ikke smerte eller hevelse ved palpasjon og manipulasjon av bein og ledd. Hunden viste ikke tegn til ubehag ved manipulering av nakke og palpasjon av columna.

Problemlister med differensialdiagnoser

• Nedstemt/anoreksi/slapphet

• Feber med ukjent opphav (2)

  • Infeksjon (bakterier, sopp, virus, rickettsier, protozoer)

  • Neoplasi

  • Immunmediert

  • Vevsskade

  • Medikamenter

  • Idiopatisk

• Polyuri/polydipsi (3)

  • Sentral diabetes insipidus

  • Primær nefrogen diabetes insipidus

  • Sekundær nefrogen diabetes insipidus

    • Hyperadrenokortisisme

    • Hypoadrenokortisisme

    • Hyperthyroidisme

    • Hyperaldosteronisme

    • Leversykdom

    • Pyelonefritt

    • Hypokalemi

    • Hyperkalsemi

    • Erytrocytosis

    • Leptospirosis

    • Akromegali

    • Medikamenter

  • Osmotisk

    • Diabetes Mellitus

    • Kronisk nyresykdom

    • Primær renal glukosuri

    • Fanconi syndrom

    • Post-obstruktiv diurese

    • Medikamenter

  • Lav renal medullær tonisitet

    • Renal medullær wash-out

    • Lavprotein diett

  • Andre

    • Polyurisk fase av akutt nyresvikt

    • Feil med ADH-sekresjon

    • Hemangiosarcom i milt

    • Pheochromocytom

Diagnostisk plan

Nedstemthet, anoreksi og slapphet er uspesifikke symptomer som kan ha veldig mange årsaker. Det ble vurdert som sannsynlig at disse symptomene hang sammen med årsaken til feberen.

Drikkelysten var ikke blitt kvantifisert. Eier hadde to hunder og det var utfordrende å få til måling av drikkemengde. Hun hadde likevel merket en tydelig økning og kvantifiserte det subjektivt til over 2 liter per døgn. Forøket drikkelyst regnes som vanninntak over 90-100 ml/kg/døgn (3). Hunden hadde i tillegg en historie over 2 år med sporadisk, intermitterende feber, slapphet med forhøyet CRP og inflammasjonshemogram uten at man hadde klart å finne en årsak til det.

Det ble utført en minimum database med blodprøver (hematologi, biokjemi, elektrolytter og CRP) og urinundersøkelser (sp.vekt, stiks- og sedimentundersøkelse).

Resultater

Biokjemi, elektrolytter (Catalyst in house)

Alle verdier er innenfor referanseintervall utenom alkalisk fosfatase som var mildt forhøyet og ikke ble tillagt særlig vekt i denne sammenhengen. Ingen andre lever- eller galleparametre var forøket.

Urinundersøkelse: Morgenurin i skål, som eier hadde med. Makroskopisk: lys gul, transparent, ingen spesiell lukt. Sp. vekt 1,007. Stiksundersøkelse: PH 7, BLD 1+, ellers uten funn. Ved sedimentundersøkelse så man ikke unormale mengder betennelsesceller, blod eller mikroorganismer. Utslag på blod fra stiks ble tolket som mulig forurensning av skålurinen fra forhud.

Vurdering av differensialdiagnoser ut ifra minimum database, anamnese og kliniske funn

Morgenurinen var hypostenurisk noe som understøttet mistanken om at hunden hadde en reell pu/pd. Dette burde likevel verifiseres med gjentatte morgenurinprøver og kvantifisering av drikkemengde hjemme. Urinens vektfylde ga oss også en indikasjon på at nyrene sannsynligvis fungerte adekvat siden de aktivt hadde fortynnet urinen til spesifikk vekt 1.007.

Mange mulige årsaker til pu/pd blir utelukket/gjort mindre sannsynlig ved anamnese, klinisk undersøkelse og minimum database.

Hemogrammet viste markert leukocyttose, karakterisert av nøytrofili og monocyttose, samtidig med at CRP var forhøyet. Dette kan skyldes infeksjoner, inflammasjoner, vevsnekrose, neoplasi eller immunmediert sykdom (3). Hunden hadde tidligere også hatt intermitterende feber med like utslag på hemogram/CRP. Det gjorde at man mistenkte en kronisk, intermitterende inflammasjon/infeksjon som årsak til feber og polyuri/polydipsi.

CRP hadde vært forhøyet ved tre anledninger i 2018. Den hadde variert mellom 162-63. Hunden hadde hatt uveitt en gang tidligere - da var ikke CRP forhøyet. Tidligere hadde feberen bare vart fra noen timer til en kveld, så derfor ble det planlagt en CRPmåling neste dag.

Diagnostisk plan inkluderte:

• Ny morgenurinprøve for å bekrefte vedvarende lav sp.vekt og dermed bli sikrere på at det dreide seg om reell pu/pd

• Dyrkning av urin – alle pu/pd kasus bør ha dyrkning av urin for å utelukke for eksempel E.coli infeksjon. Vanskelig å se bakterier på sediment i så fortynnet urin hvis ikke man lager cytospinn preparat.

• Ny hematologiundersøkelse og CRP-analyse for å følge utviklingen

• UPC (urin protein/creatinin ratio) og SDMA (symmetric dimethylarginine) for å vurdere nyrestatus ytterligere.

Tilleggsundersøkelser/resultater 25.09.2019

Hunden var kvikkere. Den hadde hatt god matlyst og almenntilstand. Eier hadde målt temperatur til 38 grader på kvelden. Vanninntaket var usikkert. Klinisk undersøkelse var lik som dagen før.

Hematologi (procyte in house) Hemogrammet var normalisert.

CRP hadde sunket til 44mg/L (<30).

Urinundersøkelse: morgenurin i skål. Sp. vekt 1.012. Stiks- og sedimentundersøkelse var uten unormale funn.

SDMA (idexx) 10 (0-14) og UPC (idexx) var 0,2 (<0,5). Tidlig nyresvikt ble på grunnlag av dette vurdert som mindre sannsynlig.

Feber med ukjent opphav og de mest aktuelle differensialdiagnoser (2).

• Bakteriell

  • Abcesser i for eksempel prostata, milt, lever.

  • Pyelonefritt

  • Prostatitt

  • Borreliose

  • Leptospirose

  • Cholangiohepatitt

  • Septisk artritt

  • Endokarditt

  • Diskusspondylitt

• Rickettsier

  • Anaplasma

  • Erlichia

• Neoplasi

  • Tumor med nekrose

  • Lymfom

  • Multippelt myelom

  • Leukemi

  • Malign histiocytose

• Immunmediert

  • Polyartritt

  • Vaskulitt

  • Meningitt

  • Systemisk lupus erythematosus

Diagnostisk plan inkluderte:

• Grundig ultralydundersøkelse av buk og røntgen av thorax for å fortsette leting etter inflammasjonsfokus som kunne forklare intermitterende feber og pu/pd.

• ACTH-stimuleringstest for å utelukke hypoadrenokortisisme som ville kunne gi pu/pd samt intermitterende, vage symptomer.

• Dyrkning av cystoscenteseurin med tanke på urinveisinfeksjoner og okkult pyelonefritt

• Analyse av antinukleære autoantistoff med tanke på immunmedierte tilstander.

• Test for infeksjonssykdommer som Borreliose og Leptospirose.

• Annen diagnostikk som kunne vurderes ville være:

  • Leddaspirat fra flere ledd med tanke på aseptisk artritt

  • Ejakulat eller prostatic-wash

  • Galleblæreaspirat med tanke på nøytrofil cholangiohepatitt

  • Analyse for andre flåttbårne sykdommer som Anaplasma og Erlichia.

Videre utredning 03.10.2019

Hunden hadde vært feberfri og i grei form i helga som hadde vært. Den hadde god matlyst. Den drakk fremdeles mye. Temperatur var 38,1.

Resultater

Røntgen thorax: Høyre lateral- og ventrodorsal projeksjon. Bildene var av adekvat kvalitet.

Ekstrathorakale strukturer: Diafragma var uten anmerkning. Sternum og bløtvevsstrukturer var normale. Synlige deler av frambein virket normale. De deler av det cervicale området av thorax som var med på bildet framsto normalt. De synlige delene av columna og ribbein var uten anmerkning.

Pleurahulen: Det var ikke tegn til pneumothorax, peritoneal effusjon eller pleurale masser. Lungevev: Det pulmonære parenchymet virket normalt.

Mediastinum: Det var ikke tegn til masser i mediastinum. Trachea framsto normal. Esophagus var ikke synlig og det ble ikke sett forstørrede lymfeknuter. Hjertet fremsto normalt i størrelse og form.

Det viste seg dessverre å være noe feil med bildelagringsenheten denne dagen, så thoraxbildene er ikke lagret.

Ultralydundersøkelse: Nyrene var normalstore, 50-60 mm målt i lengdesnitt. Form og kapsel var jevn. Det var tydelig overgang mellom cortex og medulla. Cortex var hypoekkogen i forhold til milt og hyperekkogen i forhold til lever. Det ble ikke sett urolitter og det var ikke dilatasjon av nyrebekken. Binyrenes caudale pol ble målt til rundt 6 mm. De var jevne og hypoekkogene. Milt ble subjektivt oppfattet som normalstor. Den hadde homoget, finkornet ekkotekstur og ingen fokale lesjoner ble visualisert. Lever virket subjektiv normalstor og hadde spiss og jevn venstre leverlapp. Ekkotekstur homogent grovkornet. Lever virket normalt karsatt og det ble ikke visualisert fokale lesjoner. Galleblæren var moderat fylt med anekkogent innhold og minimalt med sludge. Veggen var jevn. Pancreas målte 5 mm i bredde langs duodenum og fremsto isoekkogen med omkringliggende vev. Det ble ikke visualisert unormale funn i området for pancreas kropp eller venstre del. Ventrikkel og visualiserte tarmpartier fremsto normale med tanke på lagdeling og veggtykkelse. I mucosalaget til duodenum ble det observert hyperekkogene spekler. Det var ikke funn av forstørrede lymfeknuter i buken. Urinblæren var moderat fylt. Urinen var anekkogen og veggen var jevn. Prostata var symmetrisk, jevn og hyperekkogen i forhold til vev rundt. Størrelse ble oppfattet som normal. Det ble ikke visualisert fokale lesjoner.

ACTH-stimuleringstest (Idexx):

0-Prøve serum ble tatt. Det ble siden gitt 0,25 mg ACTH (Synacthen) im. Etter 1 time ble det tatt ny serumprøve.

Basal kortisol 31,5 nmol/L

1 time etter stimulering: 320,2 nmol/L

Bakteriologisk dyrkning cystoscenteseurin (idexx):

Negativ

Antinukleære antistoffer (idexx):

Negativ

Videre utredning 08.10.2019

Hunden hadde fortsatt pu/pd. Den hadde tissa inne ved flere anledninger. Spiste normalt og var i god form. Hadde ikke hatt nye feberepisoder. Hunden hadde begynt å knipe med øynene og gni seg mot gulvet.

Klinisk undersøkelse var som før og temperatur var 37,9. Ved øyeundersøkelse ble det oppdaget mild blefarospasme på begge øyne. Det var sparsomt med serøs epifora bilateralt. Reflekser var uten anmerkning. Pupillstørrelsen var normal bilateralt. Trykk målt med tonovet var rundt 8 mmHg på begge øyne ved gjentatte målinger. Det var mild bilateral karinjeksjon. Cornea, fremre øyekammer og iris var uten anmerkning bilateralt. Forandringene ble tolket som tidlig uveitt som hunden også hadde hatt tidligere.

Morgenurinen hadde sp.vekt vekt på 1,013. Man antok at uveitten var sekundært til infeksjonen/inflammasjonen som denne hunden hadde.

Resultat infeksjonssykdommer

Borrelia antistoff (C6-kvantitativ) (Idexx) <10 U/ml: negativ

Leptospirose (mikroagglutinasjon) (idexx): L. Saxkoebing positiv 1:1600, de øvrige serovarene var negative (<1:100)

Laboratoriet opplyste på prøveresultatet at akutte tilfeller av leptospirose vanligvis har mye høyere titer og at vaksinering for leptospirose vil gi forhøyede titer. Dette tydet på at hunden hadde en kronisk leptospirose.

Hunden må ha blitt smittet i Norge. Hunden hadde vært hos nåværende eier siden den var 8 uker og kom fra norsk oppdrett. Han hadde svensk far. Den var ikke vaksinert mot leptospirose og hadde aldri vært utenlands.

Diagnose:

Kronisk leptospirose karakterisert av intermitterende feber og uveitt samt pu/pd.

Prognose

Prognosen til hunder med leptospirose vil variere betraktelig utfra alvorlighetsgrad av symptomene. Hunder med akutte symptomer som ikterus og disseminert intravaskulær koagulasjon har en dårlig prognose. Hunder med subakutt forløp og milde symptomer på nyresykdom har avventende til god prognose ved riktig innsatt behandling (4).

Bekreftelse av diagnose og behandling/oppfølgning

Etter å ha konferert med laboratoriet ble det besluttet å sende inn urin og EDTA-blod for PCR (polymerase chain reaction) analyse for leptospirose. Hunden ble så behandlet med doksysyklin 10 mg/kg per os 1 gang daglig (Doxycyclin tabletter 200 mg) i 14 dager og samtidig amoxicillin 20 mg/kg per os morgen og kveld i 7 dager (Clamoxyl 400 mg).

Uveitten behandlet man med øyedråper med deksametason-natriumfosfat 1 mg/ml, (Spersadex øyedråper) 1 dråpe i hvert øye morgen og kveld. Eier ble informert om smittevernshensyn med tanke på at leptospirose er en zoonose. Mattilsynet ble varslet.

PCR analyse for leptospirose i urin og blod var negativ. Dette kunne skyldes intermitterende utskillelse og/eller for få organismer da prøven ble tatt. Det ble også sendt inn urin til PCR-analyse på eierens andre hund. Den var også negativ for leptospirose.

28.10.2019

Eier opplyste at det gikk fint med hunden. Han hadde ikke hatt febertilfeller siden 13.10.2019. Doksycyclinbehandling ble avsluttet 22.10.2019.

Morgenurin hadde sp.vekt vekt på 1,021 og CRP var på 47,2.

Måling av antistoffer for leptospirose viste titer 1:1600 for L. Saxkoebing som var tilsvarende målingen for 3,5 uker siden.

04.12.2019

Eier opplyste at hunden hadde tisset inne enkelte netter den siste tiden. Han hadde også begynt å spise mye snø ute. Han var ellers i fin form. Ikke tilfeller av apati eller feber.

Klinisk undersøkelse var som før.

Morgenurin viste sp. vekt på 1,015. Stiksundersøkelse var uten unormale funn.

Måling av leptospiroseantistoff viste L. Saxkoebing 1:3200.

Dette hadde altså økt siden forrige måling på 1:1600.

Pu/pd på dette tidspunktet kunne tenkes å være relatert til noe redusert nyrefunksjon som følge av tidligere leptospiroseinfeksjon. Man kunne vurdert å måle glomerulær filtrasjonsrate og gjentatt endel av tidligere utredning med generelle blodprøver, ultralyd, dyrkning. Man kunne heller ikke utelukke en psykogen årsak til drikkingen siden den unge hannhunden var ivrig ute og likte å spise snø.

Siden hunden var frisk ellers ble man enig med eier om å følge med. Hunden har i ettertid ikke tisset inne og morgenurinen har blitt stadig mer konsentrert.

Diskusjon

Leptospirose er en zoonose som finnes over hele verden og kan affiserede fleste pattedyr. Sykdommen forårsakes av spirocheter i genus Leptospira. Serologisk klassifisering er basert på forskjeller i karbohydrat-sammensetning i lipopolysakkaridet. Serovarer grupperes inn i serogrupper etter slektskap i antigenet. 250 patogene serovarianter er identifisert og de deles inn i 24 serogrupper. Genotypisk klassifisering basert på DNA har definert 20 species av Leptospira. Serologisk og genotypisk klassifisering samsvarer ikke alltid (3).

L. Saxkoebing som denne hunden hadde antistoffer mot ligger under serogruppe Sejroe og species I. Interrogans. Den er med i panelet av leptospirer det testes for i Europa basert på antistoff prevalensdata (5). Det er vanskelig å finne publikasjoner på grad av patogenitet på de ulike leptospira. I en eldre artikkel beskrives l. Saxkoebing som patogen for menneske og forsøksdyr (6).

Leptospirer opprettholdes i miljøet av et reservoar av kronisk infiserte verter. Smågnagere blir betraktet som den viktigste smittekilden men det er sannsynlig at flere dyr og kanskje også mennesker kan fungere som reservoar. Verten blir smittet enten ved direkte kontakt med urin fra smittede dyr, eller indirekte via kontaminert jord eller vann (3).

Leptospirose er en sesongsykdom som har høyest insidens når det er varmt og vått. Hunder som lever i nærheten av vann, som drikker eller svømmer i utendørs vann eller som er eksponert for ville dyr har større sjanse for infeksjon.

Etter at verten har blitt smittet vil patogene leptospirer raskt etablere en systemisk infeksjon med hematogen spredning. I denne fasen invaderes vertens immunforsvar. Leptospiremien fortsetter til vertens ervervede immunrespons eliminerer infeksjonen fra blodet og de fleste andre vev. Leptospirer kan persistere i vev som for eksempel øye eller nyretubuli (3).

Leptospirose er en multisystemisk sykdom som kan affisere nyrer, lever, lunger, endotel, uvea, retina, skjelett/hjertemuskel, milt, meninger, pancreas og kjønnsveier. Den eksakte patogenesen bak organdysfunksjonen som leptospirose kan forårsake er ukjent.

Typiske symptomer på leptospirose er ofte uspesifikke og ofte relatert til akutt nyre- og leverskade. De vanligste symptomene som blir rapportert er anoreksi, oppkast, letargi, buksmerter, diaré, gulsott, dehydrering, stivhet og muskel/skjelettsmerte, feber eller hypotermi, dyspne, tachypne, svakhet og vekttap. Pu/pd er vanlig, men oliguri/anuri kan forekomme også (3).

Vanlige funn på hematologi, biokjemi og urinundersøkelse inkluderer mild til moderat anemi, nøytrofili med venstreforskyvning, lymfopeni og monocyttose. Mild til alvorlig trombocyttopeni er vanlig. Forhøyede nyre og leververdier samt elektrolyttforstyrrelser er vanlig. Urinanalyse kan avdekke isostenuri eller hypostenuri. Glukosuri, hematuri, pyuri og granulære casts i urin kan forekomme. Proteinuri forekommer ofte.

De mest vanlige funnene på ultralydundersøkelse er relatert til nyrene og inkluderer hyperekkogenitet i nyrecortex, renomegali, mild pyelektasi, hyperekkogent bånd i medulla samt mild perirenal væskeansamling (3).

I dette tilfellet presenterte ikke hunden med typisk alvorlige symptomer fra nyre og lever som ofte blir beskrevet i lærebøker. Den hadde sannsynligvis et langt, intermitterende forløp før man kom fram til diagnosen. Det er viktig å være oppmerksom på at infeksjon med leptospirose kan gi varierende grad av sykdom og sykdomstegnene kan variere fra milde til alvorlige (7).

I dette tilfellet hadde hunden sporadisk, intermitterende pyreksi over flere måneder og utviklet etterhvert pu/pd. Hunder med leptospirose kan utvikle pu/pd uten azotemi. I noen sammenhenger kan det forklares ut fra redusert glomerulær filtrasjonsrate. Det har også vist seg at de samtidig kan være hypostenuriske som i dette tilfellet. I eksperimenter har det blitt vist at leptospiroseinfeksjon gir nedsatt respons på vasopressin i nyrene, altså en såkalt ervervet nefrogen diabetes insipidus (7).

Diagnosen leptospirose kunne vært stilt med positiv dyrkning fra urin, blod eller vev, men dette er veldig tidkrevende og vanskelig. Man kan påvise leptospirer i urin med mørkefeltsmikroskopi, men metoden har lav sensitivitet og spesifisitet (3). I dette tilfellet ble det brukt mikroskopisk agglutinasjonstest på serum fra pasienten (MAT). MAT baserer seg på å bestemme evnen til en serie av fortynninger fra en pasients serum til å agglutinere levende leptospira serovarer in vitro. Reaksjon mot en serovar betyr nødvendigvis ikke at dyret er eksponert for den serovarianten, men for en bredere serogruppe. Panelet med serovarianter bør tilpasses antistoffprevalensen i det aktuelle geografiske området. MAT har store begrensninger i forhold til sensitivitet, spesifisitet og repeterbarhet. Hunder med infeksjon kan være antistoff-negative i akuttfasen og dermed gi falskt negativt resultat. Hunder som er vaksinert mot leptospirose kan ha antistofftiter på 1:6400 eller høyere. Antistofftiter kan forbli høye lenge etter vaksinering (3). I dette tilfellet var ikke hunden vaksinert, så antistofftiter på 1:1600 samt klinisk bilde som var forenelig med leptospirose gjorde at man anså sykdommen som sannsynlig.

Andre diagnostiske metoder inkluderer påvisning av IgM eller IgG mot leptospirer via enzyme linked immunosorbent assay (ELISA) og immunofloresens assay (IFA).

Polymerase chain reaction (PCR) finner leptospiralt DNA i blod, urin eller vev. DNA finnes initielt i blod og deretter i urin, etter 1 uke. Det er ofte usikkert når smitten har skjedd så analyse av både blod og urin anbefales. Så lenge det ikke finnes gode studier på sensitivitet, spesifisitet og positiv og negativ prediktiv verdi så forblir MAT gullstandard for diagnose av Leptospirose. PCR kan brukes sammen med MAT fordi en eventuell vaksine vil ikke gi utslag på PCR (3). I dette tilfellet var PCR av urin og blod negativt. Dette skyldes sannsynligvis intermitterende utskillelse eller for lavt antall organismer når prøvene ble tatt.

Denne hunden hadde en uventet stigning i antistofftiter etter at behandlingen var avsluttet. Det er vanskelig å gi et eksakt svar på hvorfor dette skjedde. Det er viktig å tenke på at antistoffmåling sier noe om immunresponsen og ikke grad av sykdom. Laboratoriet hadde anbefalt oss å monitorere antistofftiter, men denne praksisen har vi ikke klart å finne referanser på, og i dette tilfellet viste det seg ikke å være spesielt nyttig.

Behandlingen for leptospirose vil være antibiotika samt passende støttebehandling. Leptospirer er sensitive for mange ulike antibotika in vitro, men evnen til å utslette infeksjonen helt in vivo har vist seg varierende. Doksycyclin 10 mg/kg daglig i 14 dager er angitt å eliminere infeksjonen fra blod og nyrer på mus (3). Doksysyklin tolereres dårlig ved samtidige gastrointestinale symptomer og det anbefales da at man starter et penicillin derivat, gjerne intravenøst i starten (3). I dette tilfellet skulle hunden passes av eiers foreldre og man hadde ikke mulighet for jevnlig oppfølgning. Derfor tok man ingen sjanser og startet både amoxicillin samt doksysyklin. Sett i ettertid var det nok unødvendig med amoxicillin i dette tilfellet siden hunden ikke hadde noen gastrointestinale symptomer og tålte doksysyklin godt.

Hos mennesker vil leptospirose ofte manifestere seg som enten en subklinisk infeksjon eller en mild influensalignende sykdom, med forbigående feber, muskelsmerter og hodepine. Den kan i sjeldnere tilfeller også forårsake meget alvorlige symptomer som nyre-, leversvikt og blødninger (Weils sykdom). Alvorlige symptomer utvikles ofte en uke etter initial episode med myalgi, hodepine, frysninger og konjunktivitt (7).

På klinikken er det viktig å ha en høy grad av mistanke til sykdommen ettersom den er en zoonose. Man bør mistenke leptospirose hos alle hunder med nyresykdom og pu/pd og ta forhåndsregler deretter (7). Det vil si at man bør bruke hansker når man tar ut urinprøver og når man analyserer dem.

Etter oppstart på behandling skiller hunden ofte ut bakterien i 2-3 dager i urin. Hvis ikke korrekt behandling blir igangsatt kan hunden imidlertid skille ut bakterien i månedsvis. Ved bekreftet infeksjon eller sterk mistanke bør man stalle opp hunden på et sted uten mye menneske-/dyretrafikk forbi. Buret bør merkes sånn at gravide og mennesker med dårlig immunforsvar kan unngå hunden. Full isolasjon er ikke nødvendig siden leptospirose ikke smitter fra hund til hund. Alle kontaktområder vaskes og desinfiseres daglig. Vanlige desinfeksjonsmidler er tilstrekkelig. Personell skal bruke beskyttelsesfrakk, briller/eventuelt maske, og hansker ved håndtering av hund og bur. Man må unngå å stikke seg samt å eksponere seg for blod og urin på andre måter. Hunden bør luftes ofte så den ikke urinerer inne. Den skal luftes på fast område som ligger utenfor allfarvei. Pels som er tilgriset av urin bør vaskes godt. Burunderlag som er brukt skal destrueres etter retningslinjer for smitte og risikoavfall. Urin fra urinkateter og oppsamling kan uskadeliggjøres med å tilsette 10 % klor og leveres som risikoavfall (7).

Leptospirose var en relativt vanlig sykdom hos hund i Norge under og etter krigen. I de senere tiår har forekomsten sunket og det har vært få bekreftede tilfeller (8). Det var en tankevekker for oss å diagnostisere denne sykdommen hos en hund som hadde et slikt mildt, intermitterende forløp. I Norge har vi i stor grad vært forskånet for zoonoser i smådyrpraksis. Mulig at varmere, våtere vintre gjør sitt til at denne sykdommen igjen er aktuell? Det kan tenkes at den rapportert lave forekomsten skyldes at vi rett og slett ikke tester så ofte for sykdommen. Med tanke på det zoonotiske aspektet er det viktig å ha en høy grad av mistanke og teste for leptospirose tidligere også ved diffus sykdom, pyreksi og pu/pd.