Nyheter

Veterinærer i media

Bruk av metanhemmere er satt på pause

Håvard Nørstebø er leder for forskning og fag i Norsk melkeråvare.

Foto: Håkon Sparre, NMBU

Norsk melkeråvare, som henter, kvalitetssikrer og leverer melk i hele Norge, besluttet 12. november å stanse bruken ved norske gårder av fôrtilsetningsstoffet Bovaer som kan redusere metansutslippet fra melkekyr med 15 til 25 prosent og dermed gi klimakutt i landbruket, skriver forskning.no.

Planen er at det skal innføres krav om metanreduserende fôr i melkeproduksjonen fra 2027, ifølge Norges Bondelag. Nå settes forsøkene med Bovaer på pause ved de 70 brukene i Norge som til nå har deltatt i utprøvingen.

Uttesting av Bovaer i Norge gjøres i forskningsprosjektet MetanHUB, som ledes av Tine og støttes gjennom jordbruksoppgjøret.

– Det forskes på Bovaer og andre metanreduserende fôrvarer. Det er etter hvert en hel rekke med ulike fôrmiddel og tilsetningsstoff som kan være aktuelle å ta i bruk og som man trenger kunnskaper om i norske forhold, sier Håvard Nørstebø, veterinær med doktorgrad i jurhelse hos melkeku og avdelingsleder for forskning og fag i Norsk melkeråvare, til forskning.no.

Avgjørelsen om å ta pause i utprøvingen i Norge kom da danske veterinærer nylig meldte om tilfeller av redusert melkeproduksjon, sykdom og død etter at danske bønder ble pålagt å gi kyrne sine Bovaer fra 1. oktober i år, skriver Nationen.

– Det har vært hektisk, men det er veldig lite dramatikk i denne pausen sett fra et forskersynspunkt. Vi satte bruken av Bovaer på norske gårder på pause ut fra et føre-var-perspektiv. Foreløpig er det verken bekreftet eller avkreftet at avvikene fra Danmark har noe med Bovaer å gjøre. Nå må vi se hva danskene finner ut, før vi gjør opp ny status i januar, sier Nørstebø til Nationen.

Nørstebø forteller at bøndene som har tatt i bruk Bovaer er bedt om å melde ifra om de oppdager noe unormalt i sin besetning. Det er innrapporterte avvik fra sju produsenter. Bøndene har meldt om enkeltkyr med redusert melkeytelse og grovfôropptak. En har meldt om diaré, en om midlertidig temperaturøkning og en har rapportert om to døde kyr. Rapporten om to døde kyr kom etter at Norsk melkeråvare hadde vedtatt å pause prosjektet.

Kilder: Forskning.no, 17. november 2025 og Nationen 21. november 2025

Stanser forsøk med metanreduserende fôrtilsetting

Et omfattende forsøk i Storbritannia med en omstridt fôrtilsetting som er ment å redusere utslipp av metangass fra melkekyr som bidrar til global oppvarming er innstilt, skriver BBC, det britiske statseide kringkastingsselskapet.

Arla Foods, som eier Storbritannias største andelslag for melkeprodukter, gjennomgår nå testresultatene fra 30 gårder før det blir tatt beslutninger om fremtidig bruk.

Bovaer er nå i søkelyset i en undersøkelse i Danmark etter at bønder der uttrykte nye bekymringer, mens produsenten DSM Firmenich uttalte at tilsettingen var «velprøvd, effektiv og trygg.»

Kilde: BBC, 8. november 2025, https://www.bbc.com/news/articles/cvgvkppx4kko

Over 300 danske bønder forteller om problemer med Bovaer

327 bønder forteller i et spørreskjema om nedgang i fôropptak og melkeytelse etter at de har begynt å tilsette det lovpålagte og klimavennlige fôrstoffet Bovaer, skriver den danske dagsavisen Politiken.

Det er landbrukets egen forskningsvirksomhet, Seges Innovation, som opplyser dette med bakgrunn i 551 besvarelser av et spørreskjema. Det er 1 641 melkebesetninger i Danmark med over 50 melkekyr.

Kilde: Politiken, 21. november 2025,
https://politiken.dk/danmark/art10631487/Over-300-landm%C3%A6nd-beretter-om-problemer-med-klimavenlige-Bovaer

Kaller veterinærkrisen den nye fastlegekrisen

Senterpartiets Bjørn Arild Gram ønsker å satse på veterinærene.

Foto: Stortinget

Sps forhandlingsgeneral Bjørn Arild Gram slår i bordet om veterinærkrisen.

– Vi vet at særlig veterinærvaktordningen er under et veldig press. Det er på et vis landbrukets svar på fastlegekrisen: Du sliter med å få tak i folk. Så begynner det å drive kostnadene, advarer Sps forhandlingsleder Bjørn Arild Gram, i et oppslag i Nationen, gjengitt i Lyngdals Avis.

Nå varsler Senterpartiets finanspolitiske talsperson at de som forhandlingskrav ønsker å rydde opp i veterinærkrisen. Partiet krever 160 millioner på bordet inn i forhandlingene med Arbeiderpartiet om statsbudsjettet, bekrefter Gram overfor Nationen.

Nylig omtalte Nationen at under 40 prosent av kommunenes rapporterte behov for veterinærstøtte dekkes av staten. Gram mener dette er krevende for kommunene. Det kan føre til at landet ikke får den veterinærtjenesten og veterinærvaktordningen som landbruket trenger.

Nylig advarte Christian Tengs, organisasjons- og forhandlingssjef hos Veterinærforeningen, om at hele ordningen vil kollapse hvis ikke drastiske tiltak gjøres i de 160 vaktdistriktene.

Sp krever en tredelt satsing for å avhjelpe situasjonen: de vil styrke selve veterinærvaktordningen med 100 millioner. I tillegg ønsker de 53 millioner til stimuleringstilskuddet, der kommunene kan søke om midler for å styrke veterinærtjenesten. Her er det bare under halvparten som får tilslag fordi potten er for liten.

I tillegg ønsker de sju millioner til mentorordning, som har som mål å rekruttere veterinærer til produksjonsdyrpraksis.

Kilde: Lyngdals Avis/Nationen, 11. november 2025

Mistanke om sykdom hos hunderørret

Biletet viser hovudet til ein av hunderørretane som vart undersøkt – typiske funn ved UDN inkluderer gråkvite eller mjølkeaktige hudforandringar, særleg på hovudet og ryggen, ofte med sårdanning og nekrose.

Foto: Åse Helen Garseth, Veterinærinstituttet

Undersøkingar av innsend sjuk og død fisk frå Mjøsa til Veterinærinstituttet stadfestar infeksjon med eggsporesoppen Saprolegnia parasitica, men gir òg mistanke om sjukdommen ulcerativ dermal nekrose (UDN).

19. oktober varsla ein privatperson Veterinærinstituttet om observasjon av sjuk og død hunderørret ved utløpet av Gudbrandsdalslågen i Lillehammer kommune. Veterinærinstituttet kontakta Oppland Jeger og fiskeforeining (OJFF) for bistand til uttak av aure til diagnostikk. OJFF fanga og avliva to aure og rapporterte i tillegg om observasjon av fleire sjuke og døydde aure i området. Veterinærinstituttet varsla Statsforvaltaren om observasjonane og om uttak av fisk til diagnostikk.

– Aurane hadde teikn til infeksjon med saprolegnia, men funna frå obduksjonen var annleis og mykje mildare enn det vi har observert hos anadrom laksefisk i trønderske elvar denne hausten. Dette understrekar viktigheita av å gjennomføre ei grundig helseundersøking, seier Åse Helen Garseth, fagansvarleg for villfiskhelse ved Veterinærinstituttet.

Kilder: Fiskeavisen.no, 25. november 2025, Veterinærinstituttets hjemmeside, 24. november 2025