Bakgrunn

I mange områder er det vanskelig å rekruttere nok veterinært personell. Det er kommunenes ansvar å sikre veterinærdekning, både på dagtid og på vakt. Årsakene til problemet med for dårlig veterinærdekning er mange, og mentorprosjektet løser ikke alle. Men det senker terskelen for å prøve seg i produksjonsdyrpraksis.

Veterinærstudentene melder om at det tidligere har vært mange hindre på veien hvis de vil prøve seg i produksjonsdyrpraksis. Blant annet innebærer jobben som dyrlege i distriktene mye ansvar og arbeid alene, og det kan være tungt å håndtere for en uerfaren. Særlig vakten kan være belastende, terskelen er høy for å ringe en kollega klokken 04:00 fordi man er usikker på egne vurderinger. Mange studenter med midlertidig lisens har tidligere opplevd at bakvakten ikke er tilgjengelig, og at de har måttet opprette eget foretak og kjøpe både bil, utstyr og medisiner selv. Da er det ikke rart at mange foretrekker å ta seg jobb på en smådyrklinikk i stedet.

Mentorordningen er et system som legger til rette for trygghet, faglig støtte og kollegialitet for de som er på vei ut i produksjonsdyrpraksis. Tanken er at jo flere som får en god opplevelse med stordyrpraksis under studiet eller like etter studiet, jo flere er det som ønsker å gå ut i - og bli i -den typen praksis. Prosjektet har allerede ført til økt interesse for produksjonsdyrpraksis blant studentene. De opplever det som betryggende å vite at de kan få en mentor som har forpliktet seg til å følge dem opp.

Hva er mentorordningen?

Det ble tidlig klart for oss at en veterinær mentorordning ikke var en «one size fits all»-ordning. Det er ulike behov for støtte, både praktisk, faglig og personlig.

I tillegg er det ulike behov for støtte knyttet til hvor studentene er i studieløpet. En student i påsitterpraksis har et helt annet behov for støtte til både praktiske ting og faglig enn en som er ferdig autorisert veterinær. Med bakgrunn i dette valgte vi å lage fire ulike løp for mentorordningen.

Krav til mentor

Mentorordningen stiller noen krav for å være mentor. Fordi vi skal bidra til veterinærdekning i hele landet, kan vi ikke være for strenge i utvelgelsen av mentorer. Men vi ønsker likevel å sikre at mentorene har tilstrekkelig og riktig kompetanse, derfor stiller vi krav om at de må ha minst ett års erfaring og norsk autorisasjon. De må kunne tilby bakvakt i mentorperioden. Dette gjøres som oftest i samarbeid med andre medveiledere. Mentorene må være glade i jobben sin og ønske å videreformidle både yrkesstolthet, fagkunnskap og arbeidsglede til mentee, og de må se på mentorordningen som en mulighet til å utvikle seg selv også. Menteer kommer ofte med den ferskeste fagkunnskapen, derfor er det viktig at de som skal være mentorer er interessert i faglig oppdatering og at de er åpne for nye måter å gjøre ting på. Vi har et digitalt kurs som vi krever at mentorer har gjennomført før mentorforholdet starter opp.

Mentorordningen for påsitterpraksis

Siden studentene i denne typen praksis bare er med veterinæren i den daglige praksisen, tjener de ingen penger på praksisen. Det er veterinæren som tar honorar. Men fordi det innebærer ekstraarbeid og ekstra tidsbruk for veterinæren, gir mentorordningen en liten godtgjørelse til mentorene som tar med seg studenter i påsitterpraksis. Og for å stimulere fattige studenter til å reise ut i distriktene for å skaffe seg praksis med produksjonsdyr, kan studentene søke om å få refundert både reise- og boutgifter.

Mentorordningen for studenter med midlertidig lisens

Mentorprosjektet krever at studenter med midlertidig lisens ansettes. Bakgrunnen for dette er at en student med midlertidig lisens ikke kan stå faglig og økonomisk ansvarlig for en virksomhet som skal levere veterinære tjenester uten å være autorisert veterinær. De må alltid ha en autorisert veterinær som bakvakt som står ansvarlig for den faglige kvaliteten på arbeidet studenten utfører. Dersom studenten oppretter eget foretak, kan det også by på problemer knyttet til ansvarsforsikring. I tillegg kan det å opprette eget foretak representere en barriere for mange studenter, og det innebærer en hel del administrasjon, som kommer i tillegg til de faglige utfordringene i jobben. Studentene har mye nytt å sette seg inn i, og det er gunstig om de kan konsentrere seg mest mulig om det faglige i denne fasen.

Vi krever at en mentee skal ha minimum en ukes påsitterpraksis før de starter opp med selvstendig arbeid. Mentorordningen gir godtgjørelse for dette til studenten. I tillegg kan studentene søke om å få refundert utgifter til kurs, reise og opphold. Vi dekker 75 % av kursutgiftene til inseminasjonskurs for menteer som trenger det. Mentorordningen har også flere sett med basisutstyr til utlån. Mentor får godtgjørelse for opptil tre måneder.

Mentorordningen for autoriserte veterinærer

Også for autoriserte veterinærer krever vi at de skal ha påsitterpraksis i minst en uke, og det blir godtgjort for. Vi krever at de skal ha bakvakt i åtte uker, og vi gir mentor godtgjørelse for det. Også for ferdig autoriserte dekker vi 75 % av kursutgiftene til inseminasjonskurs for menteer som trenger det.

MentorVet

Denne delen av mentorordningen er et mer tradisjonelt samtalebasert mentorprogram, slik mentoring praktiseres også i andre bransjer. Både mentorer og mentees får opplæring i sine roller, setter mål for mentorperioden, og jobber sammen mot disse målene. Det er vekt på gode samtalemetoder, slik at deltagerne kan fylle rollene sine på en god måte og lykkes i sin kommunikasjon. MentorVet er bygget opp som et supplement til de andre typene mentorforhold i mentorordningen. Som mentee kan man delta i MentorVet uavhengig av hvor langt man har kommet i studiet, så lenge man er villig til å forplikte seg til å legge inn nødvendig egeninnsats.

Resultater fra pilotprosjektet

Som en av menteene uttrykte det: «Det er godt å kjenne at en har den støttende hånden i ryggen». Det er det som er essensen av mentorordningen. En trygg hånd i ryggen som støtter - og av og til skyver litt.

I mentorprosjektets pilotfase er det gjennomført totalt 42 mentorforhold, 10 i 2024, og 32 i 2025 så langt. Av disse er 6 studentpraksis, 19 midlertidig lisens, 10 ferdig autoriserte veterinærer og 7 Mentor-VET-par.

Det har vært flest mentorforhold med arbeid på midlertidig lisens. Det var som forventet, da det er mange studenter som benytter muligheten til både å få praksis og ha feriejobb siste året på studiet. Mentorforholdene har vært fordelt over hele landet.

De fleste mentorforholdene har gått veldig fint, og både mentor og mentee har vært fornøyd. Mange mentorer har lang erfaring med å ta imot både studenter og uerfarne kolleger, men de har uttrykt at det er godt å ha en strukturert ordning med rammer og klare forventninger.

Det krever mye av veterinærene som er mentorer å følge opp på en god måte, og det oppleves som positivt at dette anerkjennes gjennom en økonomisk godtgjørelse. Enkelte mentorer har gitt uttrykk for at de synes den økonomiske støtten til mentor er for lav.

Dette er i stor grad mentorer som da også har ytt en støtte og oppfølging som klart overgår minimumskravene som stilles i ordningen i dag.

Mentorprosjektets eksistens ser ut til å ha økt interessen for produksjonsdyrpraksis. Studentene gir uttrykk for at det er en god ting å ha spesifikke, navngitte personer studentene kan henvende seg til dersom de ønsker seg praksis, men ikke helt vet hvor de skal starte.

Vi har testet ut ulike løsninger, og også endret rammebetingelsene for deltagerne noe underveis gjennom pilotfasen, på bakgrunn av erfaringene vi har gjort oss underveis. Totalt sett er tilbakemeldingene i all hovedsak positive. Studentene er svært positive til en mentorordning, men også mentorene mener at dette er et godt tiltak. Også Geno melder at de ser positive effekter av mentorordningen, blant annet i økt motivasjon og trygghet blant de inseminasjonskursdeltagere som er med i mentorordningen.

Enkelte mentorer mener at det er positivt at mentorprosjektet krever ansettelse av studenter på midlertidig lisens. Det oppleves som nyttig at vi har laget en veiledning til ansettelsesprosess og arbeidsavtale.

Prosjektet har også vist seg å ha positive ringvirkninger på mange andre sider ved arbeidshverdagen til veterinærene i distriktene. Spesifikt tenker vi da på bedret samarbeid og kommunikasjon, samt økt bevissthet omkring hvilken arbeidshverdag man bidrar til å skape for seg selv og andre.

Vi er fremdeles tidlig i utviklingen av mentorordningen. Det viktigste for ordningen nå fremover vil være kontinuitet og kapasitet til å etablere og følge opp nye mentorforhold, mens man fortløpende videreutvikler ordningen.

Veien videre for mentorordningen

Som vi skrev innledningsvis, er pilotfasen av prosjektet avsluttet. Rapporten ble høytidelig overrakt landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland på Veterinærhøgskolen NMBU. Begge to ga ros til prosjektet og understreket betydningen av en god overgang mellom utdanning og arbeidslivet. Landbruks- og matministeren har understreket at for å sikre et aktivt landbruk og trygg matproduksjon i hele landet, må vi utdanne og rekruttere flere veterinærer som ønsker å etablere seg i produksjonsdyrpraksis. Han påpekte også at vi må jobbe systematisk og målrettet over tid.

Veterinærforeningen har laget en ordning som er skalerbar og som kan videreføres. Ordningens fremtid er avhengig av at det avsettes tilstrekkelig med øremerkede midler i nasjonalbudsjettet. Budsjettproposisjonen fra regjeringen trekker frem Mentorordningen som et vellykket tiltak som har som mål å bedre veterinærdekningen i distriktene. Imidlertid er det foreslått at 4 millioner av stimuleringstilskuddet kan gå til mentorordningen, uten at dette er forpliktende i skrivende stund. Videre drift er krevende med så lav forutsigbarhet. Veterinærforeningen har spilt inn at det er behov for at Mentorordningen styrkes og får en samlet bevilgning på 7 millioner kroner for 2026. Dette tilsvarer en videreføring og en moderat opptrapping av aktivitetsnivået som har vært i 2025. Vi krysser fingrene!