Veterinærer i atomberedskap

Norske militære myndigheter overvåket de nukleære atmosfæriske prøvesprengningene i atmosfæren etter 2. verdenskrig med radioaktivitetsmålinger. Fra 1955 ble norske helsemyndigheter involvert, og veterinærer kom raskt med i arbeidet med å tilegne seg kunnskap om forurensning av radioaktive isotoper i næringskjedene. Veterinærenes brede biologiske kompetanse innen dyremedisin, -helse og -produksjon, næringsmiddel- og miljøhygiene, og det som i dag kalles én helse, var viktig for den samlede atomberedskapen. Norges veterinærhøgskoles Institutt for næringsmiddelkontroll og hygiene under ledelse av Steinar Hauge var da den sentrale veterinære kompetanseinstitusjonen på feltet. Der ble det undervist veterinærer og studenter om skjebnen til radioaktive isotoper i husdyr og om mottiltak mot radioaktiv forurensning av næringsmidler, og det ble også drevet noe relatert forskning. Utover på 1960-tallet avtok prøvesprengningene og etter hvert forurensningen som fulgte med disse. Det ble færre radioaktivitetsmålinger og kunnskapsformidlingen på området ble svekket.

Da Tsjernobylulykken inntraff i april 1986, og Norge fikk det største nedfallet utenom Ukraina, ble det igjen fart i sakene. Veterinærvesenet var viktig støttespiller med sitt apparat av fylkes- og distriktsveterinærer i utsatte områder. Det var stort behov for analyser av dyr og næringsmidler, og de kommunale næringsmiddelkontrollene i de mest forurensede områdene fikk analyseutstyr for måling av radioaktivitet i levende dyr og næringsmidler. Forvarets veterinærtjeneste bistod. Etter noen runder i regjeringsoppnevnte utvalg ble det sentrale radioaktivitetsarbeidet besluttet ledet av Statens strålevern gjennom Kriseutvalget for atomberedskap (KU) hvor Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) under ledelse av Atle Ørbeck Sørheim deltok sammen med Helsedirektoratet og andre etater for helhetlig atomberedskap. På Norges landbrukshøgskole ble det utført en rekke forsøk og kunnskapssamling om de radioaktive isotopenes kinetikk, om nedfôring av dyr som hadde gått på forurenset beite og om bruk av cesiumbindere som berlinerblått (ammoniumjernhexacyanoferrat) under ledelse av Knut Hove. Veterinærhøgskolen ble igjen involvert med rådgivning og undervisning av veterinærer og studenter under ledelse av Bjarne Underdal. Lisbeth Brynildsen tok doktorgrad om tiltak mot radioaktiv forurensning i animalsk mat, og arbeidet i flere tiår med radioaktiv forurensning i landbruks- og helsedepartementene.

Med etableringen av Mattilsynet i 2004 erstattet denne store etaten SNT i KU. Som direktør i Mattilsynet var Harald Gjein fra 2011 sentral i atomberedskapsarbeidet på matsiden, og de siste 15 årene har Torild Agnalt Østmo holdt en stødig hånd på Mattilsynets praktiske atomberedskap.

Fra 2006 fikk Veterinærinstituttet (VI) en rådgiverrolle i KU og for Mattilsynet i atomberedskap. Aksel Bernhoft har hatt denne funksjonen siden da, og i mange år med Mona Torp som vararådgiver. På VI var Malin Jonsson ansvarlig for en evaluering av radioaktivitetsovervåkingen av beitedyr i Norge, noe som resulterte i endret handlingsplan for observasjon av radioaktiv forurensning i beitedyra.

Med Tsjernobylulykken på avstand og mindre problem med radioaktiv forurensning i mat og fôr, samt nedleggelse av de kommunale næringsmiddeltilsynenes laboratorier, ble det færre målinger, mindre overvåking, og etter hvert mindre målekompetanse. I 2013 kom det en ny strategi for forvaltning av radioaktivitet i fôr og næringsmidler utarbeidet av Statens strålevern og Mattilsynet. Den resulterte i flere laboratorier for slike målinger fra 2015, hvorav tre i Veterinærinstituttet (Ås, Sandnes, Harstad). Siden da har det igjen blitt utført systematisk overvåking av radioaktiv forurensning i norsk mat. Hovedformålet med målingene er å opprettholde analyseberedskap og å samle løpende analysedata.

Etter 2. verdenskrig fikk man bevisstheten om en overhengende atombombetrussel. Etter hvert roet denne trusselen seg, og mulige atomscenarier ble av myndigheter og eksperter regnet for å være utslipp ved ulykker. De seneste årene har igjen kjernefysiske våpen blitt vurdert inn igjen som en del av atomtrusselen. Veterinærenes kompetanse innen dyrehold og dyrehelse og radioaktiv forurensning i dyr og animalske matprodukter må anses som svært viktig i dette bildet.