Veterinærvakt er beredskap

Grunnlaget for veterinærvakten i Norge er på nytt i spill. Den norske veterinærforening har nylig levert høringssvar til kommunekommisjonens utredning om en mer bærekraftig kommunesektor. Et av forslagene i utredningen er å fjerne øremerkingen av midlene til veterinærvakt og innlemme dem i kommunenes rammefinansiering.

Veterinærvakten sikrer veterinærfaglig beredskap i hele landet og bidrar til at det finnes veterinærkompetanse tilgjengelig når den trengs, der den trengs. Det er en forutsetning for å kunne håndtere alt fra akutt syke dyr til smitteutbrudd og hendelser som kan få konsekvenser for dyrehelse, mattrygghet og folkehelse. Ordningen er også en forutsetning for at husdyrhold kan drives i hele landet.

På Veterinærdagene tidligere i mars var veterinærens rolle i fremtiden et gjennomgående tema. I sin hilsen til konferansen pekte landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen på bredden i veterinærenes samfunnsrolle.

«Veterinærer står midt i skjæringspunktet mellom dyrehelse, folkehelse, matsikkerhet og beredskap», sa han. Det er en presis beskrivelse av et yrke som i økende grad er en del av samfunnets kritiske infrastruktur.

I den sammenhengen er veterinærvakten helt sentral. Slik forslaget fra Kommunekommisjonen foreligger, kan det i praksis innebære en gradvis avvikling av den landsdekkende veterinære beredskapsvakten.

Øremerkingen av midlene var en forutsetning da ansvaret for veterinærvakten ble overført fra staten til kommunene for rundt 20 år siden. Den skulle sikre at kommunene faktisk hadde økonomiske rammer til å oppfylle sitt lovpålagte ansvar for tilfredsstillende veterinærdekning.

Samtidig er det åpenbart at ordningen står overfor utfordringer. Rekrutteringen til produksjonsdyrpraksis er krevende, og i mange vaktdistrikter er det få veterinærer å dele vakten på. Veterinærer tar i praksis et stort ansvar for å holde beredskapen i gang. Samtidig er det kommunene som etter loven har ansvaret for å sikre veterinærdekning. Skal ordningen være bærekraftig over tid, må dette ansvaret følges av forutsigbare rammer og en finansiering som gjør det mulig å opprettholde beredskapen.

Veterinærforeningen mener derfor at det bør settes ned en arbeidsgruppe oppnevnt av Landbruks- og mat-departementet for å se på hvordan veterinærvakten kan gjøres mer robust og bærekraftig i årene fremover. Når veterinærenes rolle i beredskap, matsikkerhet og folkehelse samtidig løftes frem så tydelig, er det nødvendig å se på hvordan selve beredskapsordningen skal sikres i fremtiden.

Mot slutten av sin hilsen til Veterinærdagene sa landbruks- og matministeren:

«Dyrene trenger dere, dyreeierne trenger dere, landbruket trenger dere – og ikke minst trenger samfunnet dere.»

Da må samfunnet også stille opp med rammevilkår som gjør det mulig for oss å fylle denne rollen, over hele landet.

Veterinærvakten er ikke bare en tjeneste. Den er en del av samfunnets beredskap.