Innledning

Evidensia i Norge er en del av det internasjonale selskapet IVC Evidensia. I konsernet arbeides det systematisk med bærekraftstiltak under paraplyen Positive Pawprint. Redusert antibiotikabruk er ett av flere prioriterte initiativ innen dette arbeidet. På tvers av alle land der selskapet er representert, er det etablert en felles målsetting om at andelen polikliniske konsultasjoner der antibiotika brukes eller forskrives, skal være under 5 %.

Systematisk arbeid siden 2022

Evidensia i Norge har siden 2022 arbeidet målrettet for å redusere antibiotikabruken ved våre klinikker og dyresykehus. I perioden 2022-2025 er andelen konsultasjoner der antibiotika ble brukt eller forskrevet, redusert med 28,2 %. Denne utviklingen er et resultat av tydelige retningslinjer, systematisk datainnsamling og analyse, strukturert og støttende oppfølging samt et faglig engasjert dyrehelsepersonell.

Oppdaterte og tilgjengelige retningslinjer

I 2014 publiserte daværende Statens legemiddelverk terapianbefalinger for bruk av antibakterielle midler til hund og katt. Anbefalingene har vært viktige for norsk veterinærmedisin, men ny kunnskap og endrede praksiser tilsier behov for løpende oppdatering.

Evidensia har derfor utarbeidet egne, oppdaterte retningslinjer for antibiotikabruk, tilgjengelig for alle ansatte via vårt intranett. Retningslinjene gir konkrete anbefalinger knyttet til vanlige kliniske problemstillinger som bittsår, cystitt, otitis externa, pyometra, infeksjoner i munnhule, ulike kirurgiske inngrep med mer. Samtlige anbefalinger følges av referanser.

Hver klinikk har en fagansvarlig veterinær som organiserer interne fagmøter. Retningslinjene gjennomgås systematisk, én og én, i fellesskap. Erfaringen er at slike strukturerte gjennomganger fremmer en felles faglig forståelse og gir rom for diskusjon og refleksjon, i større grad enn om den enkelte skal sette seg inn i materialet på egen hånd.

Datadrevet innsikt som grunnlag for forbedring

Retningslinjer alene er ikke tilstrekkelig for å endre praksis. For å kunne identifisere forbedringsområder og målrette tiltak, benyttes systematiske analyser av data hentet fra journalsystemet. Dataene sammenstilles i analyseverktøyet Microsoft Power BI, der ulike variabler knyttet til antibiotikabruk kan analyseres og presenteres i rapportform.

Datagrunnlaget omfatter blant annet dyreart, om antibiotika er administrert eller forskrevet, diagnoser, utførte prosedyrer, forekomst av infeksjonsrelaterte komplikasjoner samt type antibiotikum. Dette gir mulighet til å analysere samlet antibiotikabruk, bruk ved spesifikke inngrep (for eksempel tannbehandlinger, kastreringer og ortopedisk kirurgi) samt forekomst av postoperative infeksjoner hos pasienter som ikke har mottatt antibiotika.

Slik kan vi sikre at reduksjonen i antibiotikabruk ikke går på bekostning av pasientsikkerhet eller behandlingskvalitet. Denne dokumentasjonen bidrar til trygghet både for dyrehelsepersonell og dyreeiere.

Strukturert og støttende oppfølging

Den faglige oppfølgingen skjer gjennom regelmessige møter mellom nasjonalt fagansvarlig og klinikkenes fagansvarlige veterinærer. Her gjennomgås aktuelle fokusområder, rapporter tolkes i fellesskap, og klinikkspesifikke forbedringsområder identifiseres.

Hensikten med oppfølgingen er ikke å utøve kontroll, men å støtte faglig utvikling. Alle pasienter skal vurderes individuelt, og variasjon i pasientgrunnlag og fagfelt vil naturlig medføre variasjon i antibiotikabruk. Ved å sammenligne seg med faglig og strukturelt sammenlignbare klinikker kan man likevel identifisere forbedringspotensial. Med forankring i retningslinjene legges det deretter til rette for justert forskrivningspraksis.

Erfaring viser at det også senker terskelen for å avstå fra antibiotika eller velge mer smalspektrede preparater når man ser at kolleger gjør tilsvarende vurderinger med gode resultater.

Motiverte medarbeidere som nøkkelfaktor

Retningslinjer, analyser og møter har begrenset effekt uten et fagmiljø som er motivert for endring. Veterinærer, dyrepleiere og klinikkassistenter har vist stort engasjement for bærekraft og ansvarlig antibiotikabruk. Den positive utviklingen vi har sett, er i stor grad et resultat av dette kollektive faglige engasjementet.

Hygiene som forutsetning

Redusert antibiotikabruk forutsetter høy standard innen hygiene og smittevern. Det arbeides systematisk med rutiner for renhold og desinfeksjon, og nye klinikker planlegges og bygges med vekt på smitteforebyggende løsninger. Hver klinikk har en hygieneansvarlig som følger opp implementering av sentrale retningslinjer, av hensyn til både pasienter og ansatte.

Resultater

I perioden 2022-2025 er andelen konsultasjoner med bruk eller forskrivning av antibiotika redusert med 28,2 % i Evidensia i Norge. I 2025 ble antibiotika brukt i 5,1 % av polikliniske konsultasjoner.

Den største reduksjonen ses i antibiotika administrert på klinikk, med en nedgang på 37,8 %. Bruken av lokal antibiotika er redusert mer enn systemisk behandling, med en samlet reduksjon på 33,1 % for lokalbehandling. Endret behandlingspraksis ved otitis externa antas å være en viktig medvirkende faktor.

For tannpasienter er reduksjonen i antibiotikabruk 47 % i perioden. Samtidig er forekomsten av infeksjonsrelaterte komplikasjoner hos pasienter som ikke mottok antibiotika i forbindelse med tannbehandling, redusert med 26,6 %. Dette understøtter at redusert bruk ikke har gått på bekostning av pasientsikkerhet.

Det er også oppnådd betydelig reduksjon i bruk av bredspektrede preparater. Tredjegenerasjons cefalosporin cefovecin (Convenia®) ble ikke benyttet ved Evidensias klinikker i Norge i 2025. Bruken av amoksicillin med klavulansyre er redusert med 59 % fra 2022 til 2025.

Videre arbeid

Videre vil vi utvikle nye rapporter og identifisere ytterligere faglige fokusområder. Fagfelt som gastroenterologi, dermatologi og oftalmologi peker seg ut som områder der det fortsatt kan være forbedringspotensial.

Samtidig må redusert antibiotikabruk ikke bli et isolert mål. Arbeidet må alltid sees i sammenheng med helhetlig pasientvurdering, presis diagnostikk og gode kliniske beslutninger. Evnen til å gjøre grundige, individuelle vurderinger er avgjørende for å kunne avstå fra antibiotika uten at det går på bekostning av et vellykket behandlingsresultat.

Dyreeiere spiller også en viktig rolle. Informasjon og dialog om hvorfor restriktiv antibiotikabruk er nødvendig, bidrar til forståelse og aksept for behandlingsvalg.

Redusert antibiotikabruk er et felles bransjeansvar. Gjennom kunnskapsdeling, åpenhet og samarbeid kan vi styrke arbeidet for en bærekraftig og faglig forsvarlig veterinærmedisin.