Antibakterielle midler

Som det framgår av tabell 1 har salget av antibiotika til oppdrettsfisk variert i perioden 2016-2025. Salget er svært lavt og små variasjoner i sykdomsutbrudd kan derfor gi utslag i statistikken. Bruk av vaksiner mot bakteriesykdommer hos oppdrettsfisk har vært et viktig bidrag til det lave antibiotikaforbruket (1). Dette har vært situasjonen siden begynnelsen av 1990-tallet, da de første vaksinene kom på markedet. I perioden 2016-2025 er det bare to virkestoffer som har vært i bruk: florfenikol og oksolinsyre, der oksolinsyre utgjør en liten del (<0,5 % i 2025). Sett i forhold til biomasse oppdrettsfisk som produseres, har endringene i salget vært marginale.

En del av legemidlene har gått til behandling av rensefisk, men antall antibiotikabehandlinger av rensefisk har blitt kraftig redusert (1). Rensefisk er fiskearter som spiser lus på oppdrettsfisken og brukes ikke til produksjon av mat. Økt forbruk i 2024 skyldes i stor grad enkeltbehandlinger av kveite og torsk (1). I 2025 var salget normalisert i forhold til tidligere år.

Tabeller 2025

De forskjellige legemidlene brukes og doseres forskjellige, og totalt antall kilo kan derfor ikke summeres.

Midler mot lakselus

Bruken av midler mot lakselus har variert kraftig i perioden 2016-2025. Forbruket var høyest tidlig i perioden, ble betydelig redusert i 2017-2019, og har siden stabilisert seg. Fra 2024 til 2025 ser vi en ytterligere nedgang, og to av midlene var ikke i bruk i det hele tatt (imidakloprid og teflubenzuron).

I perioden 2010-2015 var bruken av lakselusmidler utbredt, hovedsakelig på grunn av økende forekomst av resistens hos lakselusa mot de ulike midlene. At bruken av midler mot lakselus de siste årene har vært lavere, skyldes at bekjempelsen er dreid mot fjerning av parasittene med andre metoder som for eksempel bruk av rensefisk, varmt vann, ferskvann og mekanisk fjerning. Medikamentfrie bekjempelsesmetoder står nå for den største andelen behandlinger mot lus.

Det totale antallet behandlingsdoser – altså antall tonn laksefisk som ble behandlet med kjemiske avlusningsmidler – var i 2025 betydelig lavere enn i 2024, med en nedgang på 28 %. Dette er det laveste som er registrert siden 1999, før resistens ble et utbredt problem. Samtidig var det en kraftig økning i produksjon av laks og ørret fra 2024 til 2025 (2) som ytterligere forsterker bildet av nedgang i bruk av kjemiske avlusningsmidler. Beregningene er gjort på grunnlag av godkjent dosering for hvert enkelt middel. For midler som brukes i badebehandling er det antatt at tettheten under behandlingen var 50 kg fisk per kubikkmeter behandlingsløsning.

Imidakloprid fikk markedsføringstillatelse i 2021, og bruken av dette midlet ble mer enn doblet fra 2021 til 2022. Imidakloprid skal kun brukes som avlusingsmiddel ved badebehandling i brønnbåt med påfølgende rensing av behandlingsvannet før utslipp. På grunn av høye kostnader knyttet til denne behandlingen er bruken av det satt på pause (3), det ble derfor en betydelig reduksjon i salget i 2024 og i 2025 ble det ikke rapportert salg på imidakloprid.

Salget av azametifos ble redusert med over 30 % fra 2024 til 2025. Mens salget av diflubenzuron nesten doblet seg fra 2023 til 2024, gikk det ned med 14 % fra 2024 til 2025. Teflubenzuron ble avregistrert i oktober 2024, og hadde ikke rapportert salg i 2025. Flubenzuronene hindrer skalldannelse hos lakselus, men kan også påvirke andre krepsdyr negativt. Salget av emamektin og hydrogenperoksid ble redusert med henholdsvis 25 % og 28 % fra 2024, mens salget av deltametrin har vært stabilt lavt de siste tre årene.

Mindre salg av midler mot innvollsorm

Salget av legemidler mot innvollsorm hos fisk har vært nedadgående siden 2016, og i 2025 ble det ikke rapportert salg på hverken prazikvantel eller fenbendazol, se tabell 3.

Midler mot overflateinfeksjoner på ferskvannsfisk

Formaldehyd har lenge vært brukt på ferskvannsfisk med overflateinfeksjoner forårsaket av parasitter, bakterier og sopp. Forbruket ble første gang registrert i 2016, da det ble innført en ordning med omsetning av formaldehyd gjennom godkjente legemiddelgrossister. Siden den gang har salget økt med 64 %. I 2025 økte salget med 13 % fra året før, se tabell 4.

Salget av bronopol, som primært brukes mot overflateinfeksjoner på rogn og yngel i ferskvann, har variert gjennom perioden, men er kraftig redusert sammenlignet med 2016.

Beroligende og bedøvende midler

Isoeugenol er et bedøvelsesmiddel som i lave doser brukes som et beroligende (sederende) middel, og i høyere doser som et anestesimiddel til fisk. Middelet brukes blant annet i forbindelse med håndtering ved avlusing og vaksinering. Salget av isoeugenol har vært varierende. I perioden fra 2018 til 2021 var det en kraftig økning i forbruket som muligens skyldes økt bruk av sedasjon i forbindelse med avlusninger, men salget har siden avtatt. Salget av isoeugenol var 4 % lavere i 2025 enn i 2024, men sammenlignet med 2021 har salget blitt redusert med omtrent 40 %. Salget av benzokain har mer enn doblet seg siden 2016, og økte med 6 % fra 2024, mens salget av trikainmesilat har vært relativt stabilt hele denne perioden, se tabell 5.

Om statistikken

Kilde: Grossistbasert legemiddelstatistikk 2025, Folkehelseinstituttet, for salg av legemidlene og faggruppe
farmakologi, NMBU Veterinærhøgskolen for behandlingsdoser.