Inge er Norges første veterinær med kardiologimaster

Inge Vogt Engeland har nylig fullført et masterstudium innen kardiologi hos dyr ved Universitetet i København. I studiet har den erfarne veterinæren som kommer fra Gvarv i Midt-Telemark kommune, forsket på klaffesykdommer, eller såkalt klaffeslitasje hos hund. I forbindelse med masteroppgaven har han undersøkt 102 hunder med klaffe-sykdom og gjennomført 8 262 målinger av de samme dyrene.

Hjertesykdom er utbredt hos mange raser, og Vogt Engeland anslår at fem til sju prosent av alle hunder og katter som kommer til AniCura Dyreklinikken ved Gvarv har en hjertelidelse. De siste tjue årene har han bygget opp dyreklinikkensom i dag har ni ansatte. Før dette arbeidet han ti år ved Veterinærhøgskolen. Selv om han har lang erfaring, sier Vogt Engeland til Varden at han fortsatt har behov og interesse for å lære nye ting.

Interessen for hjertets funksjon i kroppen har fulgt ham siden han gikk på Veterinærhøgskolen. Der deltok han i et forskingsprosjekt om bruk av ultralyd ved behandling av dyr.

Smådyrspesialisten mener at alle dyr med en bilyd fra hjertet bør undersøkes ved hjelp av ultralyd. Dette for å fastslå nøyaktig hvor bilyden kommer fra og hvor alvorlig tilstanden er for dyret. Inge Vogt Engeland viser til at både hunder og katter blir eldre i dag enn det de gjorde for en del år siden. Dermed øker også forekomstene av hjerte- og karsykdommer hos dyrene.

Varden, 3. februar 2020

Etterlyser bærekraft i laksenæringen

Avdelingsdirektør Edgar Brun ved Veterinærinstituttet mener oppdrettsnæringen bryter dyrevernloven og ikke driver bærekraftig. Brun sier i et intervju med Dagens Næringsliv (DN) at han mener forskningsinstitusjonen må si klarere ifra.

Brun, som er avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd ved Veterinærinstituttet, Norges ledende fagmiljø innen biosikkerhet for fisk, opplever at næringens samlede påvirkning blir for lite diskutert. Han sier til DN at den samlede produksjonen burde evalueres mot kystens bærekraft.

DN skriver at utfordringene står i kø for norsk oppdrettsnæring. Økende spredning av sykdommer, lakselusmengder ute av kontroll, rømming og massedød av 100 millioner laks og lusespisende leppefisk i året gjør at Økokrim slår alarm.

Øyvind A. Haram, kommunikasjonssjef i havbruksorganisasjonen Sjømat Norge skriver i en e-post til avisen at næringen absolutt har et forbedringspotensiale, men at havbruk kommer godt ut sammenlignet med mange andre næringer når det gjelder klimaregnskapet for sjømat. Han skriver videre at norsk havbruksnæring er svært anerkjent i hele verden, og viser til at det hvert år kommer delegasjoner fra en rekke nasjoner for å se og lære om hvordan norsk havbruk drives.

Forskningssjef Tore S. Kristiansen, leder for dyrevelferdsgruppen ved Havforskningsinstituttet (HI), mener den økende bruken av rensefisk og de store utfordringene disse artene har med å trives og overleve i merdene, gjør at det kan stilles spørsmål ved om dette er forsvarlig bruk av dyr.

Torill Moseng, president i Den norske veterinærforening, er dypt bekymret for fiskevelferden i oppdrettsanleggene. Hun mener det ikke finnes tvil om at havbruksnæringen har store utfordringer og at det ikke må tillates ytterligere vekst før disse blir løst. Hun er også kritisk til at det kun er lakselusas påvirkning for villaks som er kriterium for hvilke regioner som får vekst.

Moseng sier til DN at det blir helt feil at regjerningen kun bruker lus i trafikklyssystemet. Hun understreker at det er fiskevelferd og fiskehelse som alltid må komme først og at dødelighet og sykdom derfor må komme inn som kriterier. Moseng sier vi må slutte å snakke om biomasse og svinn når det faktisk er individer med egenverdi som lider og dør.

Dagens Næringsliv, 10. januar 2020

Tørke dreper millioner av kenguruer

Store flokker av dyr døde lenge før skogbrannene som nylig herjet de østlige delene av Australia startet. I New South Wales, den mest folkerike delstaten, antas det at minst fem millioner kenguruer har lidd en grufull død etter at en av landets verste tørkeperioder begynte for nesten fire år siden. Krisen har utløst krav om endringer i hvordan Australia forvalter sitt nasjonale symbol, kenguruen.

Veterinær Geoff Wise fra Dubbo forteller til The Economist at han på en kjøretur nylig for hver 200 meter oppdaget en kenguru som var død av sult, tørst eller bilpåkjørsel. Wise er leder for et organ som nylig kalte sammen et symposium for å bedre forvaltningen av kengurubestanden. Delstatsregjeringene tillater «kommersiell høsting» på fire kenguruarter for kjøtt og skinn. Kengurunæringen bidrar med omkring 1,5 milliarder kroner til landets økonomi hvert år.

George Wilson ved Australian National University mener næringen ville vokse dersom bøndene så på kenguruene som husdyrbesetninger, ikke som konkurrenter om fôr og vann til sau og storfe. Utvidelse av næringen ville gi bedre kontroll over velferden til kenguruene og hjelpe miljøet. Kenguruer kan overleve på halvannen liter vann om dagen, en brøkdel av det storfe og sau trenger. Kengurukjøtt har mindre fett og mer protein enn både storfe- og lammekjøtt.

Etterspørselen etter kengurukjøtt og skinn har avtatt. En kampanje i regi av dyrerettighetsaktivister gjorde at California, som var et betydelig marked, stanset importen for tre år siden. Wilson sier dette har gjort skinnene «verdiløse» uten at det har forbedret kenguruvelferden.

På symposiet i regi av veterinær Wise deltok Susan Ley, den australske miljøstatsråden, og hun uttrykte irritasjon over problemet. Bøndene klager over at den føderale regjeringen og delstatene rømmer unna ansvaret for dyrevelferden. Bonden Lachlan Gall sa at det er «iboende dyreplageri å la tørken være hovedredskapet i forvaltningen av kenguruene.»

The Economist, 21. desember 2019

Langt unna en svinepestvaksine

Veterinær og svinehelseansvarlig Carl Andreas Grøntvedt ved Veterinærinstituttet sier til Bondebladet at det i flere tiår har vært jobbet med å utvikle en sikker og effektiv vaksine mot virussykdommen afrikansk svinepest. Til nå har ingen lyktes.

Som rapportert før jul, har en internasjonal forskergruppe utviklet en prototyp-vaksine mot afrikansk svinepest. Vaksinen er prøvd ut på flere små grupper av griser, og har gitt gode resultater. Forskergruppen påpeker at dersom resultatene holder seg etter videre kvalitetssikring og sikkerhetstesting, kan vaksinen være klar for kommersiell bruk alt i løpet av et par år.

Grøntvedt opplyser at den nevnte studien er en forhåndsvisning av et manuskript som ennå ikke har gjennomgått redaksjonell eller fagfellevurdering. Dermed må den vurderes som foreløpig.

I en e-post til Bondebladet skriver Grøntvedt at det er vanskelig å uttale seg om de spesifikke resultatene. Selv om det er spennende resultater som presenteres, som kan få betydning for utvikling av en vaksine mot afrikansk svinepest, er veien frem til en godkjent og tilgjengelig vaksine fortsatt lang.

Grøntvedt påpeker at en stor utfordring med kontroll og bekjempelse av afrikansk svinepest i Europa er knyttet til afrikansk svinepest hos villsvin, og det er ofte enda mer krevende å utvikle en effektiv og sikker vaksine til bruk på villsvin.

Bondebladet, 2. januar 2020