Gleder seg stort til åpning i 2021
– Som Veterinærhøgskole er vi glade for myndighetenes sterke satsing på veterinærmedisin. Dette blir Europas mest moderne veterinære utdannings- og forskningsinstitusjon med et avansert dyresykehus og systemer tilrettelagt for fremtidig bruk. Det blir som natt og dag sammenliknet med bygningene på Adamsstua som har vært i bruk siden 1935, sier dekan Anne Storset. Hun og resten av staben ved Veterinærhøgskolen gleder seg til å ta imot studentene i det nye Veterinærbygget i i 2021. Den opprinnelige planen om å ta imot studentene i det nye veterinærbygget 17. august i år måtte utsettes på grunn av koronaepidemien.
Norsk Veterinærtidsskrift besøkte Campus Ås, som er den største samlede utbyggingen i universitets- og høgskolesektoren i Norge og den eneste av sitt slag i Europa. – De siste tiårene har Veterinærhøgskolen hatt et stort behov for nye og tidsriktige lokaler. Det er gledelig at myndighetene i et av verdens rikeste land velger å bruke over 8 milliarder på utdanning, forskning og beredskap innen veterinærmedisin. Veterinærbygget på Ås blir en enorm oppgradering sammenliknet med vår bygningsmasse på Adamsstua.
– Vi får nå tidsriktige bygningstekniske løsninger med nye forskningslokaler, klinikker, moderne og tidsriktige undervisningslokaler tilrettelagt for fremtidens veterinærer. På Adamsstua hadde vi plassproblemer ved undervisning av kull på 70 veterinærstudenter. På Ås kan vi øke inntaket av nye studenter til 90, sier Storset.
– Men, påpeker hun, en slik økning vil kreve økte bevilgninger fra myndighetene.
Internasjonal forskning
Sjansen er stor for at veterinærbygget på Ås kommer til å tiltrekke seg internasjonal veterinærkompetanse og ressurser. – Forskning er en internasjonal øvelse og vi har tett samarbeid med både skandinaviske og internasjonale forskere. Vi skal fortsette det gode arbeidet vi har utviklet på dette området. Vi registrerer allerede nå økt interesse for Norge og Campus Ås. Vi ønsker å tiltrekke oss veterinærer og forskere med høy kompetanse, sier Storset. Hun legger til at flere norske veterinærer som har spesialisert seg i utlandet har uttrykt interesse for å arbeide i det nye bygget på Ås.
Mange føler vemod over å forlate Adamsstua
– Hvordan er det å forlate den gamle og ærverdige Veterinærhøgskolen på Adamstuen til fordel for nye lokaliteter på Ås med laboratorier, dyrestaller, dyrehospital og akvarier i verdensklasse?
– Mange føler nok vemod over å flytte fra Oslo til Campus Ås, men dette er en prosess som har pågått i mange år. Mange var skuffet da beslutningen om å flytte Veterinærhøgskolen ble fattet. Nå som det flotte veterinærbygget snart er innflyttingsklar med moderne og fremtidsrettede løsninger, har nok mange endret holdning. Vi er takknemlige for å bo i et land hvor myndighetene var villige til å satse så sterkt på veterinærmedisin. Vi har i mange år hatt det kjempebra på Adamsstua og en del føler nok vemod over å forlate de gamle bygningene i Oslo. Men på Ås får vi muligheten til å videreutvikle oss med langt bedre fysiske omgivelser og de mest moderne forskningsfasilitetene. Nå åpner det seg større muligheter til å styrke samarbeidet internt på Veterinærhøgskolen og mot andre fagmiljøer på Campus Ås.
Veterinærbygg i særklasse
Veterinærbygget er på over 63 000 kvadratmeter med 400 ansatte og 500 studenter på Veterinærhøgskolen NMBU. – Vi er nå inne i en prosess hvor vi planlegger utnyttelsen av alle rom på en maksimal måte i vår hektiske hverdag, sier Storset. – Å bli en del av et større universitetsmiljø krever tilpasninger, noe som vi så langt har klart å løse på en tilfredsstillende måte.
Internasjonal arena for veterinærmedisin
– Veterinærbygget er det eneste av sitt slag i Norge og i Europa. Både Veterinærhøgskolen og Veterinær-instituttet er kompetanseinstitusjoner for norsk veterinærmedisin. Inter-nasjonalt får vi nå muligheten til å vise hva vi får ut av disse flotte byggene. Men verken byggene eller fasilitetene som vi omgir oss med gir oss økt kompetanse. Det er vi som fagfolk, som må fylle byggene med innhold.
Boltreplass for dagens og fremtidens veterinærer
– Når du skuer utover det nye veterinærbygget, hvilke tanker gjør du deg om den nye arbeidsplassen for dine medarbeidere og studenter. Blir dette en «boltreplass» for dagens og fremtiden veterinærer og forskere?
– Det er jeg overbevist om og her vil blant annet klinikkundervisningen få langt bedre kår. Vi får topp moderne utstyr og mer boltreplass til klinikk- og forskningsarbeid. Det digitale elementet i undervisningen står nå mye sterkere enn tidligere og gjør oss i stand til fortløpende å oppgradere og modernisere vårt undervisningsopplegg.
Digitalisering og e-læring
– Våre forskere har hatt gode arbeids-forhold på Adamsstua, men det blir hakket bedre på Ås med de moderne fasilitetene og tekniske utstyret som er å oppdrive. På etter- og videreutdanning har vi allerede kommet langt på e-læring. Med større klinikkfasiliteter håper vi å kunne invitere landets veterinærer til videreutdanningskurs på Veterinærhøgskolen og gi dem omvisning i det flotte veterinærbygget, sier Storset. Hun legger til at Veterinærhøgskolen i mange år har drevet etter- og videreutdanningskurs. – Myndighetene er spesielt opptatt av at universitetene skal intensivere denne formen for undervisning. Dette tilbudet vil vi ytterligere forsterke.
På Ås kan vi fortsette vårt gode forskningsarbeid
Forskning på dyresykdommer, som kan smitte til mennesker, og antibiotikaresistente bakterier er noe av det Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen er opptatt av. – Et område som det ikke har vært like lett å få midler til er forskning på sykdommer hos familiedyr. Hun legger til at antall familiedyr i norske hjem har økt kraftig de senere årene. – Derfor bør forskning på slike dyr intensiveres.
Lang forskningstradisjon
– Vi har lang tradisjon på forskning på smittsomme sykdommer hos produksjonsdyr. På Campus Ås kan vi forske på smittsomme agens på en betryggende måte. Vi hadde blant annet mangel på oppstillingsplasser for dyr med virussykdommer på Adamsstua. På Veterinærhøgskolen får vi lokaler med BCL2 fasiliteter og på Veterinærinstituttet BCL3 fasiliteter slik at vi kan håndtere farlige zoonoser og fortsette vår avanserte forskningstradisjon, sier Storset. – Ut fra et beredskapsmessig synspunkt er dette særdeles viktig, sier hun til slutt.