Brakkleggingsfase i Nordfjella sone 1
– I Nordfjella1 sone 1 er vi inne i en brakkleggingsfase der det tidligere var påvist smittsom skrantesyke (chronic wasting disease, CWD), sier veterinær André Høva, som til daglig jobber for Mattilsynet.
André Høva (i midten) er her i ferd med opplæring av fellingsmannskaper i prøvetaking. Foto: Privat
Høva, som ble utdannet fra Norges veterinærhøgskole i 1984, kan fortelle at det ble tatt ut omkring 1400 villrein vinteren 2017 og 2018.
– Etter dette uttaket finnes det ikke flere villrein der, men fortsatt vil det være smitte i miljøet i sone 1. Derfor var det behov for å brakklegge området til vi er sikre på at det ikke lengre er smitte før nye dyr blir satt ut. Det vil ta minst fem år før det lar seg gjøre. Det tas også miljøprøver for å avdekke forekomst og smitte i avføring, urin og sekret i jordsmonnet.
Stor frykt for at sykdommen sprer seg
Det foregår en rekke tiltak for å hindre at smitten fra Nordfjella spres til omkringliggende områder med mye hjortevilt.
– Vår største frykt er at elg og hjort blir smittet av sykdommen. I brakkleggingsperioden kan det derfor være fare for spredning av CWD og det jobbes aktivt med å skjerme de mest smitteutsatte områdene, inkludert saltsteiner. Andre tiltak, som oppsetting av sperregjerder, skal hindre rein fra andre områder å komme inn i sone 1, sier Høva.
Han kan fortelle at Mattilsynet er opptatt av forholdene til kontaktbestandene i omkringliggende områder rundt Nordfjella sone 1.
– Vi har en tammreinstamme på nordsiden av sone 1, som beiter inn til det smittede området. Her er det satt opp et 24 km langt sperregjerde som skal hindre at de tar seg over til det smittede området. Tilsvarende på sørsiden er det en villreinstamme i det vi kaller for Nordfjella sone 2. Her er det også satt opp et sperregjerde for å hindre at de tar seg inn i det aktuelle området. Når høyden på gjerdet vinterstid blir redusert på grunn av stor snømengde og føyke, følges bevegelsene til reinsdyra i sone 2 ved hjelp av GPS-klaver på dyr i flokkene. Slik sett mener vi å ha en tett oppfølging av både tam- og villreinstammene på begge sidene av gjerdene.
Reduksjon i hjorteviltstammen
Høva forteller at det er gjennomført tiltak for å redusere stammene av hjort og elg i kommunene rundt Nordfjella. Miljødirektoratet har ansvaret for dette arbeidet og informerer og motiverer kommuner og jegere til å delta aktivt i å redusere hjorteviltstammene. Arbeidet startet i 2019 og vil fortsette i 2020 og 2021. Dette tiltaket kan være med på å begrense sjansen for smittespredning fra sone 1 til andre nærliggende områder.
Salteplass for sau skjermet med grinder. Foto: Privat
Største villreinstammen i Europa
Norge har den største villreinstammen i Europa og det er et nasjonalt ansvar å ivareta stammen.
– Det finnes noe villrein i Russland. Hadde vi ikke fått kontroll på CWD- utbruddet i Nordfjella sone 1, kunne sykdommen spredd seg til rein i andre områder og andre hjortevilt. Det ville fått dramatiske konsekvenser for norsk fauna, sier Høva.
Saltsteinoppsamler
Avisa Hallingdølen hadde nylig et oppslag om at «oppfinneren» Ola Veslestølen har konstruert en oppsamler for saltsteinsautomater som kan brukes i Nordfjella sone 1 for å unngå søl og avrenning av salt i terrenget. Høva har sett på automaten som er utplassert i Lykkja, og har kun lovord å si om oppfinnelsen.
– Det er foreslått en endring i soneforskriften som nå nylig er vedtatt, der det åpnes for å bruke saltstein i Norefjella sone 1. Det vil kreve en ny metodikk og saltutstyr som følger den foreslåtte forskriften. Oppsamleren til Veslestølen imøtekommer kravene i den endrede forskriften. Her kommer det ikke salt ut i grunnen fra saltsteinen eller ved avrenning, sier Høva.
– Veslestølen er en kreativ person som har utviklet en rekke oppfinnelser som har høstet lovord. Han har gjort en god jobb med saltsteinoppsamleren som tilfredsstiller våre nye krav. (Forskriftsendringen ble fastsatt
20. mars 2020, red.anm.)
– Det er mellom 600 og 700 saltplasser i Nordfjella som vil dekke behovet til rundt 60.000 sauer som befinner seg i dette området i løpet av en sesong, sier Høva.
Stor risiko
Veterinær Kåre Rudningen sier at sauer kan være bærere av skrantesyke uten å bli syk selv.
– Det er en risiko at tamme beitedyr, og i hovedsak sau, tar med seg passiv smitte i mage- og tarmsystemet og at smitten kan avsettes på hjemmeområdet når de kommer ned fra beite, sier han.
Det er usikkert hvor stor praktisk betydning dette har, men Vitenskapskomiteen som Mattilsynet støtter seg på, har vurdert at sau kan være en risiko for smitte. I beitesesongen er det rundt 60 000 sauer i Nordfjella. Tiltakene med sauebeiting og saltplasser skal bidra til at de holder seg unna de mest nedsmittede områdene. Fra 2019 ble det et forbud mot gjestebeiting fra kommuner langt unna Nordfjella. Det er også iverksatt overvåking av hjortedyr i kommuner der sau som beiter i Nordfjella-sonen hører hjemme, slik at sykdommen kan oppdages tidligst mulig for å unngå smitte i omkringliggende områder.
Felte dyr under tilsyn med felling i fjellet vinteren 2017/2018. Foto: Privat
Kan krysse artsbarrierer
I tillegg til elg og hjort er det påvist skrantesyke hos dromedarer i Afrika. På spørsmål om skrantesyke kan gå over på mennesker, svarer Høva:
– Bakteppet er at skrantesyken kan krysse artsbarrierer slik at den kan gå på tamme beitedyr og i verste fall over på mennesker, sier Høva, som viser til prionsykdommen kugalskap som tok menneskeliv i England på 1980-tallet. Skrantesykdommen, som ble påvist første gang i Nord-Amerika for 50 år siden, er ikke påvist på mennesker.
Dramatiske konsekvenser for reindriften
Mattilsynet arbeider aktivt med å unngå at skrantesyken skal smitte over på tamreinstammen. Det kan få alvorlige konsekvenser for samenes reindrift i Norge.
– Hadde skrantesyken fått spre seg ukontrollert, ville det fått dramatiske følger for både reindrift og hjortevilt i hele Skandinavia, sier Høva til slutt.
1 Området Nordfjella ligger i de seks kommunene Aurland, Lærdal, Hemsedal, Hol, Ål og Ulvik i de to fylkene Viken og Vestland. Red.anm.