Yrke og organisasjon
Line Vold:

FHIs stemme utad

Tekst og foto:
Trond Schieldrop

Regjeringen og helsemyndighetene med representanter fra Folkehelseinstituttet (FHI) har daglig holdt pressekonferanse i Oslo om koronasituasjonen i Norge. Avdelingsdirektør Line Vold har jevnlig vært FHIs stemme utad.

Line Vold leder utbruddsgruppen ved Folkehelseinstituttet og har en viktig rolle under koronaviruspandemien.

– Målet med pressekonferansene er å bistå mediene med kunnskapsformidling og rådgivning om virusutbruddet, forteller hun.

Line har doktorgrad i veterinærmedisin og europeisk feltepidemiologiutdanning (EPIET) og er avdelingsdirektør i FHIs avdeling for smittevern og beredskap. Hun leder utbruddsgruppen ved Folkehelseinstituttet, og har under koronaviruspandemien hatt en fremtredende rolle.

– I utbruddsgruppen er det mange svært dyktige kolleger som jevnlig har vært tilgjengelig for media. Medieinteressen for koronautbruddet har vært veldig stor. Det begynte forsiktig i desember og pågangen fra aviser, radio og tv har økt ettersom epidemien har vokst i omfang. Sentrale myndighetspersoner og talspersoner fra FHI har svart på deres spørsmål. Vi har dyktige medarbeidere som hjelper til med å lage kunnskapsgrunnlag og som driver med rådgivning både via mediene og nettinformasjonen som regjeringen og FHI har utarbeidet. Smittevernrådgivningen skjer også gjennom veiledere som vi publiserer på FHI.no.

God smittesituasjon

– Det er viktig å være åpne og transparente og formidle både hva vi vet og ikke vet om pandemien. Det er innført tiltak som i stor grad virker inn på folks hverdag. For at rådene skal bli best mulig etterlevd, må vi formidle tydelig hva vi står overfor og hvordan situasjonen er ut fra et smittevernsynspunkt både i Norge og resten av verden. Kommunikasjonen må være tydelig slik at budskapet treffer slik at det skapes god tillit mellom myndighetene og befolkningen. Det har vært stor oppslutning om rådene som har vært formidlet og en god dugnadsånd blant folk flest med å følge dem. Resultatet er at vi har en mye bedre smittesituasjon enn vi fryktet da virusutbruddet slo til med full kraft.

Vi kan ikke lene oss tilbake

– Det er viktig å være åpne og formidle både hva vi vet og ikke vet om koronaviruspandemien, sier Line Vold.

– Vi kan ikke lene oss tilbake og tro at pandemien er over. Vi må være forberedt på at den kommer til å vare en god stund og at vi må leve med smitteverntiltak fremover. Vi vil fortløpende gjøre smittevernfaglige vurderinger av tiltak, respons og publiserer disse jevnlig i våre risikovurderinger. Nå dreies responsen fra befolkningsrettede tiltak som tar sikte på å distansere alle fra alle for å hindre smitte, og over til mer målrettede tiltak med økt testing og forsterket overvåkning. Slik kan vi identifisere de som er smitteførende og sette dem i isolasjon for å unngå smitte til andre.

Viktig ballast

– Den brede biologiske bakgrunnen og epidemiologiske kunnskapen jeg har fått gjennom veterinærstudiet, i tillegg til doktorgrad i veterinærmedisin og en europeisk feltepidemiologi-utdanning (EPIET), har vært viktig i arbeidet med beredskap og utbrudd som jeg har jobbet med siden jeg begynte på FHI. I 2001 ble det utlyst en stilling i FHI på feltet zoonoser og næringsmiddelbårne infeksjoner. Jeg var akkurat ferdig med en doktorgrad på Veterinærhøgskolen som omhandlet disse fagfeltene. Jeg søkte og fikk stillingen, sier Line, som kan fortelle at dette er en meget spennende og interessant arbeidsplass med mange dyktige medarbeidere med ulik faglig bakgrunn.

Bevegelse i smittetallene

På spørsmål om Norge har lykkes med sin strategi for å redusere antall alvorlige sykdomstilfeller som følge av pandemien, eller om den kan blusse opp igjen hvis ikke de strenge retningslinjene følges til punkt og prikke, svarer Line:

– Så langt har det vært god effekt av de tiltakene vi har gjennomført, men vi forventer bevegelse i smittetallene nå som vi letter på tiltakene. De har til nå vært svært inngripende. Det viktigste er å følge situasjonen tett fremover både med økt testing, forsterket overvåkning, isolering av syke og karantene til de som viser sykdomstegn. Slik sett kan vi holde pandemien på et nivå som er innenfor helsetjenestens kapasitetsgrense og unngå å få alvorlige syke på samme tid som kan overbelaste helsevesenet.

Gjenåpning av barnehager og barneskole

– Nå er barnehager og barneskoler i ferd med å bli gjenåpnet. Internasjonalt har vi erfaringer fra skoler og barnehager i Sverige, Island og Singapore som har holdt skolene åpne. De har ikke rapportert koronautbrudd blant barna i skoler eller barnehager den tiden de har holdt åpent under pandemien. Det er viktig å understreke at kunnskapen vi har om covid-19 så langt viser at barn ikke er i risikogruppen for å bli alvorlig syke og det virker heller ikke som de er viktige smittespredere i denne epidemien. Vi har nå endret testkriteriene slik at lærere og andre skoleansatte, elever og barnehagebarn inkluderes i testkriteriene.

Tiltakene justeres fortløpende

Norge er nå i ferd med gradvis å bli gjenåpnet. På spørsmål om hvor lang tid det vil ta før vi er tilbake til «normale» tilstander, svarer Line:

– Det vil ta lang tid å komme tilbake til normale tilstander som vi hadde før utbruddet. Vi må nok være forberedt på å ha smitteverntiltak i en eller annen form i lang tid fremover. Viktige generelle tiltak som vil vare gjennom hele epidemien er at dersom man er syk skal man være hjemme, god håndhygiene og gode hostevaner, og at man holder minst en meter avstand til andre, men gjerne mer om mulig. De mer inngripende tiltakene som stenging av ulike virksomheter og begrensninger i forhold til forsamlinger og reiser, justeres fortløpende i forhold til hvordan pandemien utvikler seg og hvordan smittesituasjonen er i Norge og i utlandet. Det sentrale er at vi følger situasjonen tett for å fange opp eventuelle lokale utbrudd tidlig og iverksette tiltak for å stoppe videre smittespredning. Vi benytter samme arbeidsmetodikk som mange andre land hvor man fjerner noen av de inngripende befolkningsrettede tiltakene til målrettede tiltak for å finne de som faktisk er smitteførende. Det gjør vi ved å øke kapasiteten på testing, styrke overvåkning, isolasjon og sette folk i karantene hvis de har vært i nærkontakt med smittede, sier hun til slutt.