Tida strakk ikke til

Kari Anne har alltid hatt et brennende engasjement for lokalsamfunnet, og da hun flyttet til Vevelstad for snart 20 år siden oppdaget hun at det var mulig å bidra til aktivitet på mange fronter.

– Det å være med for å få ting til å skje, var vel også det som gjorde meg politisk engasjert. Jeg har ingen bakgrunn fra ungdomspolitikk og var ikke aktiv før jeg ble skikkelig voksen, men ble vel ledet inn i fristelsen gjennom et velkjent spørsmål før et kommunevalg: «Kan du tenke deg å stå på lista vår?»

Veterinærutdanningen var ikke avgjørende for mitt valg

– Veterinærbakgrunnen var ikke avgjørende for mitt politiske ståsted. Men, som produksjonsdyrveterinær kjenner jeg til utfordringene norsk landbruk står overfor og hvordan de påvirker bøndenes hverdag. Jeg er svært glad for å kunne bo på bygda og unner flere nettopp dette også i fremtiden. Så langt går det bra å kombinere politikk, hjem og fritid. Etter at jeg ble ordfører prøvde jeg også å jobbe som veterinær, men innså raskt at det ble for tidkrevende og uforutsigbart for mine kollegaer. -Vi har heldigvis hatt god tilgang på dyktige dyrleger her i vårt distrikt, og det er mange lokale ungdommer som har tatt og tar veterinærutdanning.

Politiker på sin hals

Fra 2011 til 2015 var Kari Anne varaordfører i Vevelstad kommune for den lokale Samarbeidslista. Fra 2015 til 2019 var hun Vevelstads første kvinnelige ordfører. Etter fylkestingsvalget i 2019 ble hun utnevnt til fylkesordfører i Nordland. Sp gjorde et brakvalg i Nordland og ble jevnstore med Ap i antall representanter. Ap fikk fylkesrådslederen mens Sp fikk fylkesordføreren.

– Sammen med SV og KrF kom vi i posisjon i Nordland. I utgangspunktet hadde jeg ikke sett for meg at jeg skulle påta meg fylkesordførervervet, blant annet fordi jeg visste jeg skulle møte på Stortinget i seks måneder i forbindelse med en permisjon. I forhandlingssamtalene mellom samarbeidspartiene, var det likevel enighet om at dette var uproblematisk. Vi har heldigvis en dyktig og erfaren fylkesvaraordfører fra Ap som ville påta seg mitt verv i min permisjonstid. Jeg måtte selvsagt gjøre noen vurderinger og drøfte litt med familien, og landet på at dette var en mulighet jeg ikke kunne la gå fra meg.

Har aldri opplevd diskriminerende holdninger

– For ikke så mange år siden var det utelukkende menn som hadde ledende verv i politikk og næringsliv. I dag er det blitt større utjevning mellom kjønnene, men på mange områder er det fortsatt en del som gjenstår, sier Kari Anne. Hun mener det er viktig å få til større jevnbyrdighet mellom kvinner og menn i både politikk, næringsliv og ikke minst i arbeidslivet generelt, særlig med tanke på likelønn. – Når det er sagt, har jeg aldri personlig følt at jeg ikke har blitt respektert eller akseptert fordi jeg er kvinne. Jeg har stort sett gjort det jeg har tenkt her i livet, men jeg skjønner at det er driftige damer som har kjempet og tråkket opp løypa før meg og som har gjort dette mulig. Det er jeg svært takknemlig for, og vi må fortsette å kjempe for likeverd på alle områder, både i Norge og ikke minst i resten av verden.

Politikk i liten og stor skala

– Vevelstad er en oversiktlig og samordnet kommune. Alle kommune-politikere har stort sett et felles mål om å fremme kommunens interesser og få gjennomslag for saker vi brenner for. På Stortinget jobbes det selvsagt på en annen måte og med mer sentrale saker, men det er viktig å ha kjennskap til lokale utfordringer. Det er inspirerende å oppleve partiets opptur. For noen år siden, da Sp hadde en oppslutning på 5 prosent, var det ikke mange som trodde vi skulle bli et av landets tre største partier. Partileder Trygve Slagsvold Vedum gjør en god jobb med å forfekte vår politikk i hele landet, sier Kari Anne.

Saker vi kjemper for til daglig

– Politireformen, sammenslåing av kommuner og fylker, nye inntektssystem som favoriserer sentrale strøk, pålagte oppgaver som ikke finansieres og nedlegging av Frivilligsentraler, er noen av sakene vi kjemper mot i det daglige, og som bidrar til et stort engasjement mange steder. Samtidig er det ikke slik at Senterpartiet vil tilbake til «gamledager» i ett og alt, vi er helt avhengige av å blant annet videreutvikle gode teknologiske løsninger og styrke digitaliseringen, men da må selvsagt alle ha tilgang til bredbånd. Som eksempel kan man se på landbruket, der det har foregått en rivende utvikling, ikke minst når man tenker på melkeroboten og diverse GPS-assistert utstyr.

Robotisert fjøs og appstyrte geiter

– Vi har gått til anskaffelse av den utrydningstruede norske rasen Kystgeit fra tidligere Selje kommune. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom fire bønder, med støtte fra Norsk Genressurssenter, bidro til godkjenning fra Mattilsynet som gjorde «importen» mulig. For å utnytte utmarksområdene til beite, bruker vi No fence-klaver som styres via app. Det gir oss full oversikt over hvor dyrene til enhver befinner seg, og beitegrensene styres enkelt via telefonen. Geiteholdet bidrar til å hindre gjengroing, men det er plass til veldig mange flere!

Løsdriftsfjøs med melkerobot

På gården er det ny løsdriftsfjøs med melkerobot. Kari Anne er ikke i tvil om at dette fremmer dyrevelferden, og i langt større grad tillater dyra naturlig atferd og jevnlig mosjon.

– Samtidig fungerte det gamle båsfjøset veldig bra på mange områder, og det ble levert elitemelk derfra i alle år. Nyfjøset er plassert nært fylkesvei 17, også kjent som Kystriksveien her langs Helgelandskysten, og det var derfor fokus på at det skulle ta seg best mulig ut. Det er kledd i rødbrunt treverk med mange, store smårutete vinduer – som alle pyntes med julepynt i desember.

Utdanning og praksis – og lokale uttrykk

Kari Anne ble uteksaminert som veterinær i Edinburgh i 2000. Da søknaden til Norges veterinærhøgskole ble fylt ut fem år tidligere, var både Uppsala, Bristol og Edinburgh alternativer i tillegg til Oslo, slik ordningen var en periode. Edinburgh var førstevalget, og høsten 1995 startet et femårig opphold i Skottland.

– Veterinærutdanninga der var intens og svært lærerik, med stort fokus på å fylle alle ferier med obligatorisk praksis innenfor alle fagfelt. Det var også store og travle klinikker både for smådyr og hest på studiestedet, som gjorde at vi fikk se svært mange kasus på kort tid.

Ferievikariat i Brønnøysund

Etter endt utdanning var planen å jobbe på hesteklinikk på New Zealand, men et ferievikariat i hjembyen Brønnøysund gjorde at dette ble hennes arbeidsplass.

– I begynnelsen var det noen artige episoder der bønder ringte inn og forklarte hva som feilet dyret med særnorske og lokale begrep som jeg ikke forsto. I Storbritannia brukes halvlatinske medisinske uttrykk mer generelt i befolkningen, mens man i Norge bruker svært lokale diagnoser. Så jeg var nok et spørsmålstegn de første gangene jeg hørte om ei ku som ikke hadde greid seg, ei som var «i øksn», ei som hadde «ti laust førr ei vekka si» og ei med mye stolm og ei med husmannssjuke.

Får oppdatert egne kunnskaper

Veterinærene tilknyttet klinikken dekker kommunene Brønnøy og Vevelstad, og har ansvar for både smådyr, produksjonsdyr og vaktordningen. Etter hvert dukket det opp ledig mann og gård i vakre Vevelstad, og Kari Anne slo seg ned der. Utfartstrangen hadde roet seg, den som tidligere hadde ført henne til Longyearbyen på videregående skole, til Island på landbruksskole og hestearbeid, og deretter til Skottland. Mannen Bernt har barna Tommy (24) og Eline (21) fra tidligere, og sammen har Kari Anne og Bernt barna Sevald (17) og August (15). Eline har akkurat startet på sin veterinærutdanning i Oslo, og hun er mye på besøk på stortingshybelen. – Det at hun nå har startet sin utdanning, er en kjempeinspirasjon for meg, slik at jeg kan få oppdatert egne kunnskaper.

Netthets og press

En av tingene Kari Anne er bekymret for, er den økende graden av uthenging av veterinærer og netthets som foregår i sosiale medier – også i Norge. – Fra utlandet vet vi at veterinærer i stadig større grad henges ut og trakasseres på nett. Dyreeiere og kunder forventer at vi skal gjøre jobben tilnærmet gratis fordi alt annet tyder på at vi ikke er glad i dyr. Det er ingen forståelse for hvordan biologi fungerer og dermed ikke akseptabelt at noe faktisk ikke kan fikses, og hvis noe går galt, venter store søksmål. I tillegg er det i mange land i ferd med å bli et lavtlønnsyrke, noe som ikke er i takt med utdanningsnivået. Vi vet at veterinærer og bønder har de høyeste selvmordsratene i mange land, blant annet i USA. Dette er noe vi må adressere oftere, og jeg vil fremheve Kollegahjelpen til Veterinærforeningen som et veldig bra tiltak. Men vi må jobbe målrettet med dette, og være flinke til å støtte hverandre.

Politisk påvirkning

Til slutt vil Kari Anne gjerne fremheve betydningen av å påvirke politikere dersom det er noe man brenner for. Veterinærforeningen har jevnlige møter med departementet, og en av de store sakene man sammen klarte å snu i fjor, var forslaget om å endre innretningen på veterinærvaktordningen. Samtidig er det sikkert mange veterinærer som er involvert i forskjellige problemstillinger som politikere på Stortinget gjerne bør kjenne til.

– Jeg vil si at det er lettere å ta kontakt med politikerne her enn man kanskje tror, og det er viktig for profesjonen å være synlig på mange felt. Det jobbes godt på mange områder, for eksempel uetisk avl og ID-merking, men det er ikke mange nok på Stortinget, som har inngående kjennskap til hva det handler om. Så oppfordringen er å ta kontakt – uansett parti. Veterinærer får en stadig viktigere rolle når det gjelder vår felles helse blant annet relatert til antibiotikabruk. Slik sett er det viktig at profesjonen er med på å sette agendaen, sier hun til slutt.