Hva kan vi lære av Statens vegvesen?
Dyrevelferdsloven har som formål «å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.» Definisjonen til ordet «fremme» lyder ifølge naob.no slik: «drive, hjelpe frem; gi fremgang».
Veterinærstudent
Formålet med loven er å drive frem god velferd og respekt, men ikke nødvendigvis sørge for det. Det er opp til oss, alle som har med dyr å gjøre; alt fra oppdrettere og veterinærer, og spesielt eieren.
Vi er alle kjente med dyr som blir dumpet fordi de endte opp med å kreve for mye, dyr som blir forsøkt avlivet fordi de ikke er små og søte lengre. Dyr som lider fordi eiere ikke vet hva som er best for de, eller dyr som må slite seg gjennom sykdom fordi behandling er for dyrt. Heldigvis så har de aller fleste det bra, men det er fremdeles ikke godt nok. Er det ikke på tide å stille litt flere krav?
Etter å ha tenkt litt på hva vi kan lære av bilbransjen, har jeg følgende forslag å komme med:
Opprettelse av en statlig digital plattform hvor eiere og dyr kan kobles med elektronisk legitimasjon og chipnummer. På denne plattformen kan en ha oversikt over dyrene, og ved salg eller omplassering foregår overdragelsen her, slik at id-nummeret til dyret alltid er knyttet til et personnummer. Alle med elektronisk legitimasjon kan logge inn og opprette en bruker, og finne oppdatert og upartisk informasjon om hundehold, veterinærtjenester og hva som må skje før anskaffelse av et nytt familiemedlem. Ved kjøp, omplassering eller salg vil det være mulig å tegne forsikring i forkant eller så kan plattformen levere en enkel midlertidig forsikring i overgangsperioden.
Innføring av obligatorisk id-merking for hunder og katter, og andre familiedyr hvor det ansees som en fordel for dyrets velferd. På denne måten vil alle dyrene ha en juridisk eier som står ansvarlig for dyrets velferd og helse. Det vil også bli enklere å finne eier om dyret blir mistet.
Innføring av en obligatorisk opplæringsmodul som må gjennomføres og bli bestått før en får lov til å ta over ansvaret for et dyr. Slik sikrer en at ferske eiere har tilegnet seg basal kunnskap om behovene og helsen til dyret de skal skaffe seg.
Innføring av obligatorisk ansvarsforsikring samt en statlig selskapsdyravgift som kommer i tillegg. Denne avgiften skal komme dyrene til gode, som for eksempel drift av den digitale plattformen. Ansvarsforsikringen kan dekke det minimale som trengs for at dyr skal slippe å lide, og eiere kan selv velge å forsikre dyrene sine for mer om de ønsker.
Mulighetene er uendelige ved opprettelse av et slikt system, og det er bare fantasien som setter grenser. Her er det muligheter for å føre sykdomsstatistikk, nå ut med informasjon til eiere, samt sikre bedre dyrevelferd blant selskapsdyr i Norge. Om alt dette høres ut som for mye pes for å få seg en firbent venn, da burde en revurdere om ansvaret det er å ha et dyr kanskje ikke er noe for deg.
Det beste av alt er at en for inspirasjon bare trenger å ta en titt på bilbransjen. Ved kjøp av en bil som skal på veien, er man nødt til å tegne en forsikring. Denne forsikringen er knyttet til registreringsnummeret, og er obligatorisk. Hvor omfattende forsikring du ønsker er opp til deg, og den enkleste, ansvarsforsikringen, skal sørge for at andre ikke blir satt i gjeld på grunn av deg. Omregistrering av biler er enkelt, det gjøres med elektronisk identifikasjon på vegvesenet sine nettsider.
Det er mye som må skje før et slikt system kan komme på plass, men heldigvis står det ikke helt stille. Veterinærforeningen sendte en liste med innspill til en ny stortingsmelding om dyrevelferd nå i høst, hvor de blant annet foreslår «ID-merking og obligatorisk forsikring av alle kjæledyr bør forskriftsfestes» (1). I den nye versjonen av hundeloven som ble gjeldende fra 1. januar 2023, er det innført et kompetansekrav (paragraf 3a) til hundeeiere som innebærer at eier skal ha kunnskap om blant annet hundens behov og adferd (2) så her er det grunnlag for å kunne innføre en kunnskapssjekk før anskaffelse.
Dessverre går ikke alt i rett retning, og etter nyttår konkluderte Mattilsynet med å ikke anbefale obligatorisk id-merking av katter, da det blant annet ikke vil ha en effekt på katter som allerede er hjemløse. Men ett sted må vi jo starte?
En oversiktlig plattform for registrering av selskapsdyr, med obligatorisk id-merking og forsikring, vil sørge for at færre dyr i Norge blir satt i gjeld; en situasjon hvor de fleste dessverre bare kan betale med livet.
Vi har fått det til med biler. Så det er ingen ting i veien for å få det til med dyra våre.
Referanser
Den norske veterinærforening. Innspill til stortingsmelding om dyrevelferd. 31.08.2022.
https://www.regjeringen.no/contentassets/5bccb 513f5cf47c78995247bce67b672/den-norske-veterinarforening.pdfLov om forsvarlig hundehold (hundeloven). LOV -20NVT-2023-03-07-04-74. https://lovdata.no/lov/2003- 07-04-7