Innledning

Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert helse hos mennesker som en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lidelser. En slik tankegang har også påvirket vårt syn på dyrehelse. Dyrevelferdsloven inneholder derfor bestemmelser om hvordan vi skal behandle dyr og ta hensyn til deres naturlige behov.

Begrepet Én helse(One Health) betegner en forståelse av at man ikke kan sikre god helse for mennesker eller dyr alene, uten å ta hensyn til at de påvirkes av miljøfaktorer. Én helse er dermed en syntese av helsemessige aspekter som angår både mennesker, dyr, planter og økosystemer.

Forskergruppen ved Campus Evenstad består av veterinærer, biologer og økologer med ulik bakgrunn og kompetanse. Gruppen har et omfattende samarbeid med andre fagmiljøer og fagdisipliner. Primære satsingsområder er økofysiologi, infeksjonsbiologi, anestesi, økotoksikologi, translasjonsmedisin og sårballistikk relatert til hjortevilt, tamrein, store rovdyr, smågnagere og en del andre arter/grupper av dyr. Gruppen legger stor vekt på publisering, med flere bøker, en rekke bokkapitler og nærmere 70 fagfellevurderte artikler publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter i femårsperioden 2018-2022. Utvalgte arbeider er angitt i publikasjonslisten.

Forskningstema

Økofysiologi er en disiplin innen biologien der man studerer organismers fysiologiske respons på miljøfaktorer. Et viktig verktøy i gruppens arbeid er biologgere, små sensorer som registrerer for eksempel kroppstemperatur og hjerteaktivitet. Forskningen omfatter blant annet etablering av referanseverdier for aktuelle arter og studier av fysiologiske tilpasninger til og effekter av klimaendringer, hibernering, stress, menneskelige forstyrrelser og sykdom. Dyrearter som har vært eller blir studert inkluderer elg, svalbardrein, brunbjørn, jerv, bever og storfe (i relasjon til store rovdyr).

Infeksjonsbiologi er studiet av infeksiøse agens og parasitter som forårsaker eller kan forårsake sykdom hos mennesker og dyr og hvordan disse opptrer i individet og i populasjoner. En viktig gruppe er zoonotiske agens. Forskergruppen fokuserer primært på infeksjonsbiologi relatert til hjortevilt, tamrein, rødrev, fjellrev og smågnagere. Av spesiell interesse er hvordan klimaendringer kan påvirke utbredelsen av infeksiøse agens og vektorer som knott, mygg og flått. I tillegg inngår undersøkelser på antibiotikaresistens for å kartlegge hvilke resistensgener som er representert hos tarmbakterier hos ville dyr og tamrein som ikke har vært eksponert for antibiotika.Et nytt prosjekt fra Norges forskningsråd (NFR), Animal welfare, behaviour, health, and sustainability – the effects of feeding on reindeer and reindeer herding(WelFed), startet i 2022.

Økotoksikologi omfatter studier av miljøgifter og deres effekt på biologiske organismer. Mange av disse giftstoffene spres i økosystem og gjennom næringskjeder. De kan derfor være spesielt skadelige for mennesker, rovdyr og rovfugler. Bly er et giftig metall som er spredt over hele kloden som følge av menneskelig aktivitet. Gruppen har pågående studier av blybelastning hos viltlevende dyr med bruk av brunbjørnen som modellart. Forskningen tar sikte på å kartlegge belastningen hos brunbjørn og andre utvalgte arter samt å identifisere sannsynlige blykilder ved bruk av blyisotoper. Et nytt RFF-prosjekt, EcoToxINN, som måler kvikksølv hos mink og skarv, ble igangsatt i 2022.

Anestesi: Viltforskning forutsetter ofte innfangning av viltlevende dyr for merking og prøvetaking. I de fleste tilfeller skjer dette ved at dyrene immobiliseres medikamentelt. Gruppen utvikler protokoller for anestesi av ulike ville dyrearter. I dette inngår bruk av nye medikamenter eller medikamentkombinasjoner, etablering av optimale doser, monitorering av fysiologiske endringer under anestesi og hvordan man kan motvirke bivirkninger. Vi studerer også om dyrenes aktivitet og atferd endres i perioden etter anestesi og merking. Gruppen utfører oppdrag for forsknings- og forvaltningsinstitusjoner og har omfattende erfaring og kompetanse innen dette fagområdet.

Translasjonsmedisin: Begrepet translasjonsmedisin beskriver interdisiplinær forskning og grunnleggende kunnskaper om biomedisinske fenomener på tvers av fagdisipliner og arter. Gruppen er involvert i prosjekter der brunbjørnen brukes som modellart for humanmedisinske studier. Til tross for at brunbjørn har en tilsynelatende usunn livsstil med høyt inntak av sukker og ekstrem fettlagring om høsten, etterfulgt av 6-7 måneders inaktivitet under hiberneringen, utvikler ikke brunbjørnen moderne menneskers livsstilsykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og tap av muskelmasse. Kunnskap om brunbjørnens fysiologi kan derfor bidra til å forstå hvordan slike sykdommer kan unngås eller behandles hos mennesker.

Sårballistikk er studiet av interaksjoner mellom prosjektiler og levende vev. Gruppen har primært forsket på ekspanderende jaktkuler som brukes til storvilt. I dette arbeidet inngår også utvikling av en modell for objektiv kvantifisering av skadeskyting.

Kontakt

Gruppen får svært mange henvendelser fra studenter og veterinærer som er interessert i viltrelaterte tema. Master- og PhD-programmene ved HINN er engelskspråklige.

Nettsted: https://onehealthandecophysiology.weebly.com/

Publikasjoner

• Arnemo JM, Thiel A, Le Grand L, Græsli AR, Fuchs B, Evans AL et al. Physiological sensors in moose and other wildlife. Elverum: Høgskolen i Innlandet, 2021. (Skriftserien 21-2021). https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/2994619

• Fröbert O, Fröbert AM, Kindberg J, Arnemo JM, Overgaard MT. The brown bear as a translational model for sedentary lifestyle-related diseases. J Intern Med 2020;287:263-70. https://doi.org/10.1111/joim.12983

• Fuchs B, Thiel A, Zedrosser A, Brown L, Hydeskov HB, Rodushkin I et al. High concentrations of lead (Pb) in blood and milk of free-ranging brown bears (Ursus arctos) in Scandinavia. Environ Pollut 2021;287:117595. https://doi.org/10.1016/j.envpol.2021.117595

• Gottlieb LA, Evans AL, Fuchs B, Fröbert O, Björkenheim A. Translational implications of bradyarrhythmia in hibernating brown bears. Physiol Rep 2023;11:e15550. https://doi.org/10.14814/phy2.15550

• Græsli AR, Le Grand L, Thiel A, Fuchs B, Devineau O, Stenbacka F et al. Physiological and behavioural responses of moose to hunting with dogs. Conserv Physiol 2020;8:coaa122. https://doi.org/10.1093/conphys/coaa122

• Kreeger TJ, Arnemo JM, Caulkett NA, Hampton JO, Meyer LCR. Handbook of wildlife chemical immobilization. 6th ed. North Yarmouth, Maine: Center for Wildlife Studies Press, 2023. (In press).

• Lemière L, Thiel A, Fuchs B, Gilot-Fromont E, Hertel A, Friebe A et al. Extrinsic and intrinsic factors drive the timing of gestation and reproductive success of Scandinavian brown bears. Front Ecol Evol 2022;10:1045331. https://doi.org/10.3389/fevo.2022.1045331

• Lian M, Björck S, Arnemo JM, Esteruelas NF, Angel M, Minsaas SC et al. Severe hypoxemia in muskoxen (Ovibos moschatus) immobilized with etorphine and xylazine corrected with supplemental nasal oxygen. J Wildl Dis 2017;53:356-60. https://doi.org/10.7589/2016-04-085

• Lian M, Field CL, van Wijngaarden E, Rios C, Castellini JM, Greig DJ et al. Assessment of clinical outcomes associated with mercury concentrations in harbor seal pups (Phoca vitulina richardii) in central California. Sci Total Environ 2020;758:143686. https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2020.143686

• Mayer M, Lian M, Fuchs B, Robstad CA, Evans AL, Perrin KL et al. Retention and loss of PIT tags and surgically implanted devices in the Eurasian beaver. BMC Vet Res 2022;18:219. https://doi.org/10.1186/s12917-022-03333-1

• Stokke S, Arnemo JM, Brainerd S, Söderberg A, Kraabøl M. Ytrehus B. Defining animal welfare standards in hunting: body mass determines thresholds for incapacitation time and flight distance. Sci Rep 2018;8:13786. https://doi.org/10.1038/s41598-018-32102-0

• Thiel A, Giroud S, Hertel AG, Friebe A, Devineau O, Fuchs B et al. Seasonality in biological rhythms in Scandinavian brown bears. Front Physiol 2022;13:785706. https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fphys.2022.785706/full

• Totoni S, Fabisiak JP, Beasley VR, Arnemo JM, Schulz JH, Terry MA et al. Biting the bullet: a call for action on lead-contaminated meat in food banks. Am J Public Health 2022;112:S651-4. https://ajph.aphapublications.org/ doi/10.2105/AJPH.2022.307069

• Trondrud LM, Ugland C, Ropstad E, Loe LE, Albon S, Stien A et al. Stress responses to repeated captures in a wild ungulate. Sci Rep 2022;12: 16289. https://doi.org/10.1038/s41598-022-20270-z

• Tryland M, Kutz SJ, eds. Reindeer and caribou. Health and disease. Boca Raton, FL: CRC Press, 2019. https://www.taylorfrancis.com/books/edit/10.1201/9780429489617/reindeer-caribou-morten-tryland-susan-kutz

• Tryland M, ed. Arctic One Health. Challenges for northern animals and people. Cham (Sveits): Springer Nature, 2022. https://link.springer.com/book/10.1007/978-3-030-87853-5

• Tryland M, Romano JS, Nymo IH, Mørk T, Þórarinsdóttir R, Breines EM et al. A screening for virus infections among wild Eurasian tundra reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in Iceland, 2017–2019. Viruses 2023;15:317. https://doi.org/10.3390/v15020317

• Utaaker KS, Ytrehus B, Davey ML, Fossøy F, Davidson RK, Miller AL et al. Parasite spillover from domestic sheep to wild reindeer: the role of salt licks. Pathogens 2023;12:186. https://doi.org/10.3390/pathogens12020186