Kollegahjelpen deler kompetanse om psykisk helse

Av Kollegahjelpen i regi av Den norske veterinærforening

• Hovedmålet med Kollegahjelpen opprettet av Den norske veterinærforening i 2008 er å tilby en samtalepartner til veterinærkolleger eller pårørende som søker hjelp.

• Kollegahjelpen kan gi medmenneskelig støtte. Kollegahjelperen har taushetsplikt og kontakter ikke arbeidsgivere eller myndigheter, men kan rettlede og vise til andre funksjoner og instanser som tillitsvalgte, NAV, fastlege, psykolog og jurist.

• Den som ønsker hjelp, avgjør selv hvem av kollegahjelperne som skal kontaktes. Samtaler foregår vanligvis via telefon. Det er opp til den hjelpesøkende å avgjøre når kontakten skal avsluttes.

Kollegahjelpens mandat: https://www.vetnett.no/kollegahjelpen/

Tema 3: Kommunikasjon og følelser

Kommunikasjon skal gjøre tankegodset felles. Å forstå og bli forstått er livsnødvendig for mennesket: Spebarnet for å overleve, barnet for å kjenne seg elsket, ungdommen for å føle seg inkludert, foreldre for å sikre at avkommet vokser opp og blir selvstendig. Veterinærer som utøver yrket, samhandler eller driver en virksomhet er ingen unntak. Uten kommunikasjon kan verken ledelse, samarbeid eller oppdragelse finne sted. Ingen er uten kommunikasjon. Det å forholde seg taus forteller også noe.

Forstå seg selv

Vi forstår oss selv ikke fullt ut: Vårt sinn og følelsesliv har områder som er skjult for både oss selv og andre, fordi mye befinner seg i vår underbevissthet. Vi har områder som vi selv er blinde for, men åpenbare for andre. Noe skjuler vi. Så når vi mener å kjenne andre, er det ut ifra vår «mangelfulle» kunnskap om oss selv. Vi lever i sosiale kontekster. Både oppveksten og erfaringer påvirker hvordan vi kommuniserer. Bevisst og ubevisst. Hva som berører deg og hvor sterkt, sier noe om dine tidligere opplevelser, ditt verdigrunnlag og dine forhåpninger.

Forstå hverandre

Å forstå og bli forstått er komplisert. Vi klarer aldri å gjøre tankegodset helt felles. I en samtale registrerer du, velger ut, fortolker og lagrer informasjon ut ifra din unike bakgrunn og ditt verdensbilde. Noe utelates, forenkles, legges til eller trekkes fra, og noe tilpasses tilhørerne eller egen livssituasjon. Filteret gjør budskapet subjektivt, slik også hos din samtalepartner. Ut ifra dette trekker begge sine slutninger. Siden vi er så forskjellige og ser verden gjennom ulike briller, er det underlig at det som oftest går bra å dele tanker og opplevelser.

Hva gjør kommunikasjonen god?

At vi har gode intensjoner, stiller med et åpent sinn og en positiv holdning. At vi respekterer hverandre som likeverdige. At vi legger makt og prestisje til side. At vi lytter aktivt og stiller spørsmål for å sjekke ut om forståelsen er rett. Da er det enklere å se hverandres perspektiv, oppnå en dypere innsikt og komme fram til noe felles sammen.

Ord vekker følelser

Ord gjør mennesket spesielt. Valg av ord er viktig. Ord sies å kunne krenke, skade, drepe. Ifølge psykolog Jan Atle Andersen blir det feil. For ordene i seg selv er fullstendig harmløse. Det er hva vi legger i både ordene og uttrykksmåten som gir ordene verdi. Vi gir dem den meningen vi selv «ønsker», basert på egne erfaringer og antakelser.

Kroppsspråk vekker følelser

Mens det verbale språket har regional utbredelse, er følelsenes språk universelt. Du trenger ingen ord for å forklare et smil. Mennesker i andre kulturer kan relatere seg til det. Hvis det ikke er samsvar mellom ord og oppførsel, trumfer atferden. Den er mer troverdig.

Stemmebruk, gester, mimikk, symboler, utseende og framferd vekker følelser. Igjen er det hva vi tillegger den non-verbale kommunikasjonen som trigger vår reaksjon. Blikk og nærhet kan utløse frykt, men også glede og kjærlighet. Varme øyne kan løsne opp i vonde følelsesknuter. En klem kan føre til forsoning.

Følelsesspråket kommer i ulike kanaler og valører. Gråter du, kan du være lei deg, lettet eller beveget. Det er måten gråten uttrykkes på som gir svaret på hva som ligger bak affekten.

TIPS: I møte med en person i affekt

1. Ta deg tid.  La den andre uttrykke sine følelser. Reguler egne følelser.

2. Lytt aktivt.  Hva ligger bak ordene, kroppsspråket og følelsene?

3. Sjekk ut med åpne spørsmål.  Har du forstått rett? Vær mentalt til stede for den andre. Vis at du ønsker å forstå. Tål og håndter stillhet.

4. Organiser historien.  Hjelp den andre med å rydde og lage et helhetlig forståelig narrativ. Overblikk gir ro.

5. Oppmuntre til å komme videre.  Spør hva den andre vil. Unngå å tilby løsninger. Spør om tillatelse før du gir innspill. Respekter andres valg.

6. Trekk frem lyspunkter fra historien.  Noe av betydning for resultatet. Gi anerkjennelse for den andres mot, engasjement, ærlighet…

Forslag til lesing

Jan Atle Andersen (2004/2015) Folkeskikk og uskikk på jobben. Konfliktbehandling på arbeidsplassen.

Peggy Simcic Brønn, Jan Ketil Arnulf (red) (2014/2022). Kommunikasjon for ledere og organisasjoner.