Til beste for dyr og mennesker

I sangen «Fin frokost» synger Lillebjørn Nilsen «Og mennesket er et dyr som søker selskap med sin art». Det har han helt rett i, men mennesket har også alltid søkt selskap med andre arter. Enten det har vært på jakt etter mat, til husdyrbasert produksjon av mat eller til bruk og nytte og som gode kamerater og hjelpere.

Som veterinærer har vi ansvar for både de dyra vi lever av og de dyra vi lever med. For å ivareta dette ansvaret fungerer vi i en kontekst som involverer andre mennesker, både dyreeiere og mange andre som på en eller annen måte har et forhold til dyr. Derfor må vi som veterinærer både være glade i dyr og mennesker.

Familiedyra våre betyr mye for vår fysiske og mentale helse. Og med Norges naturgitte forhold på land og i vann er matproduksjon knyttet til dyrehold en dominerende del av vår selvforsyning. Men denne dobbeltheten i vårt syn på dyr, på den ene siden som et kjært familiemedlem og på den annen side som en viktig ingrediens på middagstallerkenen, kan den være kompleks å håndtere?

Hanna Aannestad, arkeolog ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, forteller i et intervju til forskning.no i 2021 om hvordan menneskenes syn på dyr har forandret seg. I norrøn tid fantes ikke hierarkiet der mennesker står over dyr. Tvert imot så man ofte på dyr som likesinnede og av og til som guddommelige. Den hierarkiske tilnærmingen der menneskene er ansett som hersker over dyrene kom med innføringen av kristendommen til Norge, sier Aannestad. Hun viser til dette sitatet fra Første Mosebok: «Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden».

Oppfatningen av å være hersker har for mange utviklet seg til forpliktelsen til å ta et ansvar, et syn som er tydeliggjort i sitatet av den franske forfatteren Émile Zola: «Å verne dyra er å gagne menneskene». Fortsatt er imidlertid mennesket i sentrum. Sitatet er gjengitt på det store maleriet som hang i velferdsbygningen på NVH og som er blitt med til Ås.

Økt kunnskap om dyrs atferd, behov, bevissthet og følelser har utviklet seg kraftig, og delvis ser vi hvordan denne kunnskapen brukes i utforming av politikk og lovverk. I sin kommentar i Aftenposten 14. mai 2024, «Mat har også følelser», skriver Frank Rossavik om New York-erklæringen om dyrs bevissthet lansert i april 2024. Forskerne bak erklæringen mener det nå finnes så mye vitenskap om ulike dyrs evne til bevissthet og dermed evne til å føle både frykt og smerte, at denne må tas hensyn til. Skal den nye vitenskapen få konsekvenser, i så fall hvilke?

Kravene til kunnskap og omtanke for alle dyr vil trolig bli forsterket i tiden som kommer. Det må til for at alle kan nyte en «Fin frokost.»