Fall i melkeproduksjonen

I februar 2024 ble det registrert en nedgang i melkeproduksjonen i enkelte storfebesetninger i Texas og Kansas (1). I forbindelse med en utredning for å finne mulige årsaker, ble høypatogent aviært influensavirus av subtype H5N1 påvist i melkeprøver fra besetningene og i prøver fra luftveier. Viruspåvisningen er satt i sammenheng med infeksjon og sykdom hos kyrne.

Subtype H5N1 tilhørende under-gruppen 2.3.4.4b ble introdusert fra Europa til USA med trekkfugler i slutten av 2021 og har siden blandet seg genetisk med aviære influensavirus fra Amerika. Viruset som ble påvist hos melkekyrne i USA er av H5 undergruppe 2.3.4.4b, genotype B3.13 (2). Denne genotypen er ikke påvist Europa. Det ble funnet døde fugler på flere av de rammede gårdene i USA. Virusanalyser tyder på at smitten først ble overført fra villfugl til storfe, trolig i desember 2023. 

Omtrent 10 prosent av melkekyrne i de rammede besetningene har vist milde, forbigående symptomer og med minimal dødelighet (1, 3). Dyrene har vist kliniske tegn som nedsatt fôropptak med redusert drøvtygging og vomaktivitet, luftveissymptomer med klar neseflod og endret konsistens på avføringen. Enkelte kyr viser tegn på mastitt, med fortykket, kolostrumliknende melk eller midlertidig opphør i melkeproduksjonen. Viruset er hovedsakelig påvist i melkeprøver og i mindre grad i prøver fra luftveiene. Noen dyr får subklinisk infeksjon.

Smitte via melk og livdyrsalg

Det er konkludert med at HPAI H5N1 har smittet mellom melkekyr i USA, men det er fortsatt usikkert hvordan viruset er spredt i og mellom besetninger (1). Undersøkelser har vist at viruset kan skilles ut i melk fra syke dyr (3), og det antas at melking og melkingsutstyr, samt livdyrsalg, kan ha bidratt til smittespredning. Som følge av dette utbruddet anbefaler amerikanske myndigheter å unngå forflytning av dyr, og det er innført obligatorisk testing for HPAI av lakterende melkekyr før forflytning mellom stater (1). Lite er kjent om smittestatus i kjøttfebesetninger i USA. Det er ikke påvist virus i storfekjøtt.

Smitte til andre arter

Det er hovedsakelig fugler som rammes av HPAI, men de siste årene har det på verdensbasis vært en økning i smitte fra fugler til pattedyr (4). På flere av gårdene i USA der HPAI er påvist blant melkekyr, er det også påvist virus av subtype H5N1 hos syke og døde katter. Det er antatt at upasteurisert melk kan ha vært en smittekilde for kattene, som har hatt nevrologiske symptomer med blindhet. Viruset er påvist i prøver fra lunger, hjerte, hjerne og øyne (3). Subtypen H5N1 ble nylig også påvist hos geit i Minnesota (4), men denne hendelsen er ikke satt i sammenheng med utbruddet hos melkekyr.

Lav risiko for smitte til mennesker

I Texas i USA ble HPAI H5N1-viruset også påvist hos en person som utviklet konjunktivitt etter kontakt med syke melkekyr (5). Risiko for smitte til mennesker med H5-virus tilhørende 2.3.4.4b er fortsatt vurdert som lav (6,7). For personer som gjennom sitt yrke eller annen aktivitet er i kontakt med smittede dyr er risiko vurdert som noe høyere. Det er utarbeidet anbefalinger for å forebygge smitte til mennesker (7). Myndighetene i USA minner om at pasteurisering av melk og gjennomstekning av kjøtt er effektivt for å inaktivere bakterier og virus før konsum. De presiserer at de generelt fraråder konsum av upasteurisert melk (1,8).

Det gjenstår flere ubesvarte spørsmål rundt utbruddet hos melkekyr i USA, og amerikanske landbruksmyndigheter kommer stadig med oppdatert informasjon (1,8). I Norge har det aldri vært påvist influensa hos storfe.