Bedre start på livet med fôr og vann

For kyllingproduksjon mener EFSA det er et betydelig dyrevelferdsproblem at nyklekkede kyllinger potensielt må vente flere døgn før de får tilgang til fôr og vann. Det anbefales at slik tilgang gis straks etter klekking, for å unngå tørst og sult. Dette kan skje ved bruk av gårdsklekking eller ved forbedringer på rugeriet.

Bedret levemiljø uten bur og med større plass

EFSA slår fast at det er behov for grunnleggende bedring av levemiljøet. For eggproduksjon er konklusjonen at burfrie driftsformer er nødvendig for å sikre hønenes behov for fødesøk og utforskning, komfortadferd og behov for å søke hvile i høyden. Derfor anbefales det å avvikle burhold. Løsdrift i eggproduksjon og kyllingproduksjon bør være i form av et komplekst levemiljø med gode valgmuligheter mellom ressurser. Det stimulerer til bevegelse, gir økt mulighet for å tilfredsstille artstypiske adferdsbehov og forebygger sosialt stress. Sistnevnte er spesielt aktuelt for verpehøner. Også i avlsdyrbesetninger trengs det tiltak i levemiljøet, for å redusere sosialt stress og uønsket seksuell adferd.

Det anbefales omfattende reduksjon av dyretettheten i begge produksjoner. Dagens norske regelverk tillater opptil 9 stk/m² for verpehøner og 36 kg/m² for slaktekyllinger. Konklusjonen for slaktekyllinger er at dyretettheten bør reduseres til maksimalt 11 kg/m². Det vil fremme helse, muliggjøre tilfredstillelse av adferdsbehov og sikre tilstrekkelig hvile. For verpehøner er tilsvarende konklusjon at dyretettheten bør senkes til 4 stk /m². Konklusjonene om dyretetthet er basert på ekspertvurderinger, litteraturstudier og studier ekspertpanelet har fått utført.

Også inneklimaet påvirkes negativt av dagens høye dyretettheter. Siden høner lever lengre enn slaktekyllinger, er dårlig inneklima en større belastning for dem. Det anbefales å unngå ammoniakkonsentrasjoner over 15 ppm for slaktekylling og 10 ppm for verpehøner. Disse nivåene er betydelig lavere enn dagens bransjestandard på 20 ppm.

Dagslys og skjermede hvilesteder

Generelt er levemiljøet i dagens egg- og kyllingproduksjon ifølge EFSA for ensformig. Det er behov for større valgmulighet mellom soner tilpasset ulike adferdsbehov og mer variasjon i belysningen. Det anbefales bruk av dagslysetterlignende fargespekter og at fuglene dessuten får oppleve naturlig dagslys.

For begge produksjoner vektlegges viktigheten av at fuglene har egnede, uforstyrrede hvilesteder. For høner er det aller viktigste at hvileplassene er i høyden, og at aviarets utforming forebygger kjølbeinsbrudd. For kyllinger fremheves plattformer som et viktig tiltak. De gir mulighet til hvile både oppå og under. I kyllinghus er anbefalingen at plattformer utgjør minst 10 % av tilgjengelig gulvareal. Slaktekyllingenes avlsdyr bør ha tilgang til vagler.

Den første levetiden har kyllinger et biologisk behov for tilgang til et varmt og lunt sted gjennom dagen for å hvile. I begge produksjoner anbefales det derfor å innrede dyrerommet den første levetiden med mørke, skjermede hvileområder, for eksempel i form av såkalte ”dark brooders”. Det er stressdempende og kan senke risikoen for skadelig fjørhakking senere i livet.

Vinterhage bør være obligatorisk

Å utvide husene med vinterhager er et enkelttiltak som gir fuglene større plass, friskere luft, tilgang til dagslys og et rikere levemiljø. EFSA anbefaler derfor vinterhager i både kylling- og eggproduksjon, også i oppal og for avlsdyr. Slike innebyggede verandaer kan typisk bygges på langsiden av husene. Riktig utformet vil de kunne være i bruk store deler av året, og i perioder når smittevernhensyn medfører portforbud.

I tillegg til vinterhager anbefales også tilgang til egnede uteområder. En vinterhage kan imidlertid anvendes i større deler av den enkelte fuglens liv og ved mer ugunstige værforhold. Dessuten gir vinterhager vern mot rovdyr. EFSA anser derfor vinterhage som et viktigere tiltak å få på plass enn uteområde.

Mindre intensive raser

For begge produksjoner bør dyrevelferd vektlegges i større grad i avlen. EFSA fastslår at genetikken er det som i størst grad påvirker helsen og velferdsnivået i kyllingproduksjon. Velferden vil øke jo mer saktevoksende hybriden er. Det anbefales å anvende sakterevoksende hybrider med maksimalt 50 gram daglig tilvekst. Det innebærer å avvikle bruken av Ross 308, som i dag er den helt dominerende hybriden. I tillegg til å bedre velferden for slaktekyllingene, påpeker EFSA at mer saktevoksende hybrider er et nødvendig tiltak for å helt eller delvis avvikle den restriktive fôringen av avlsdyrene.

Også for eggproduksjon mener EFSA at avlen i for liten grad har fokusert på dyrevelferd. Det påpekes at det i mange tiår har vært for ensidig fokus på ytelse, samtidig som adferdsegenskaper egnet for løsdrift ikke har vært tilstrekkelig vektlagt. Det har medført helseproblemer, svak beinbygning og skadelig adferd, som det anbefales å ta større hensyn til i avlsmål. For eksempel mener EFSA det er viktig å avle for minsket forekomst av kjølbeinsbrudd. Det anbefales at avlsselskapene åpent publiserer informasjon om avlsegenskaper som påvirker hybridenes velferd.