Derfor streiket Akademikerne i staten
Hovedorganisasjonen Akademikerne er en hovedorganisasjon for 13 fagforeninger som organiserer medlemmer med høyere utdanning og som forhandler lønn på vegne av alle foreningene for ansatte i stat og kommune. Siden 2016 har Akademikerne hatt sin egen tariffavtale i staten. Den har gitt oss en rettferdig lønnsvekst og sikrer at høyere utdanning gir uttelling for våre medlemmer. Vi ønsket ikke en avtale som vil gi våre medlemmer dårligere lønnsvekst. Derfor streiket vi!
Kommunikasjonssjef i Veterinærforeningen
Annet hvert år er det åpnet for forhandling av tariffavtalen mellom staten og arbeidstakerne, der Akademikerne representerer Veterinærforeningen. Alle foreningene er representert i dette utvalget som kalles Akademikerne – stat. I år ønsket staten og LO at vi skulle gå tilbake til en lignende avtale som den vi hadde tidligere. Dette ønsket ikke vi, og det ble brudd i forhandlingene. Oppgjøret gikk derfor til mekling hos riksmekleren. Etter mer enn syv timer mekling på overtid, ble det klart at partene ikke ville komme til enighet. Derfor gikk Akademikerne og Unio ut i streik fra fredag 24. mai.
Mandag 27. mai ble streiken trappet opp. Akademikerne var tydelige på at de ville stoppe streiken om vi fikk beholde vår avtale. Staten åpnet for forhandling under forutsetning om én avtale. Det kunne vi ikke akseptere. Mandag 3. juni var det derfor varslet ytterligere opptrapping, men søndag 2. juni brukte regjeringen tvungen lønnsnemd for å avslutte streiken. Til sammen var mer enn 3 500 medlemmer fra ulike fagforeninger tatt ut i streik, blant disse var 94 medlemmer av Veterinærforeningen.
Hvorfor streiket vi?
Før 2016 hadde vi en felles tariffavtale med LO, YS og Unio som ikke var gunstig for oss. Dette var en avtale med sentral forhandling om lønn der LO prioriterte lavtlønte på bekostning av de med lengre utdanning og høyere lønn. Før 2016 tapte veterinærene om lag 0,5-1 prosent lønnsvekst hvert år. Resultatet av 12 år med denne avtalen er blant annet de lave lønningene for veterinærer som er seniorinspektører i Mattilsynet. Da vi fikk vår egen tariffavtale i staten i 2016, ga den oss muligheten til å forhandle lønn slik vi mener er best. Det vil si gjennom lokale, kollektive forhandlinger der de lokale tillitsvalgte og arbeidsgiver sammen bestemmer hvordan lønnspotten best skal brukes.
Siden 2016 har vi hatt en betydelig bedre lønnsutvikling. Avtalen fra 2016 sikrer at utdanning for våre medlemmer gir en rettferdig lønnsvekst som medlemmene stort sett opplever som akseptabel. Men etterslepet etter den gamle avtalen vil ta flere år å rette opp. Får LO og regjeringen det som de vil nå, vil det være tvilsomt om det er mulig å rette opp dette, og det vil garantert bli flere konflikter.
– Jeg vil takke alle som har streiket, støttet streiken og stått sammen med oss i kampen for vår egen avtale der utdanning skal lønne seg, også i staten. Veterinærforeningen jobber kontinuerlig for bedre vilkår for alle veterinærer, og selv om denne konflikten nå går til tvungen lønnsnemnd, vil vi fortsette dette arbeidet. Sammen står vi sterkere, sier president David Persson i Veterinærforeningen.
Hjerneflukt i staten
Vi står ovenfor store og komplekse utfordringer i samfunnet. Hvis staten skal løse samfunnsoppdraget sitt trenger den akademisk kompetanse. En rapport fra Oslo Economics viser at mange statlige virksomheter sliter med å beholde og rekruttere høyt utdannede. Med avtalen staten tilbød Akademikerne vil dette problemet forsterkes og forverres. Vi mener at lokale kollektive forhandlinger er rett medisin for å rekruttere og beholde kompetansemedarbeidere i staten.
– Den typen avtale som lå på bordet ved meklingens avslutning har vi sett feile grandiost i mer enn 25 år. Dersom regjeringen tvinger igjennom dette, vil utfordringene med å tiltrekke og beholde den beste akademiske arbeidskraften fortsette og eskalere, sier veterinær og hovedtillitsvalgt Bjørnar W. Jakobsen i Mattilsynet i en kommentar.
Streiken medførte at viktige funksjoner og prosesser i samfunnet ble forsinket. Vi fikk vist at akademikere er helt essensielle i staten.
Tvungen lønnsnemnd – hva nå?
Tvungen lønnsnemnd blir brukt dersom det anses at streiken går ut over menneskers liv og helse eller har alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Arbeidsminister Tonje Brenna begrunnet valget om tvungen lønnsnemnd med konsekvensen av et stort streikeuttak hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet fra mandag 3. juni, og at det ville medføre svekket nasjonal sikkerhet.
Når tvungen lønnsnemnd innføres, går ansvaret for å avgjøre konflikten til Rikslønnsnemnden, en nøytral tredjeparts instans. Nemnden består av syv medlemmer: representanter fra arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden, samt tre nøytrale medlemmer som er oppnevnt av regjeringen for tre år om gangen. De tre nøytrale medlemmene har lang juridisk erfaring, ofte som dommere eller professorer. De skal sørge for at nemnden er nøytral og at avgjørelsene herfra er faglig forsvarlige. Videre har nemnden to faste medlemmer med tilknytning til partene i arbeidslivet. For tiden er dette leder av LO stat og statens personaldirektør. Unio har uttrykt mistillit mot nemnden på grunn av dette, ettersom LO etter Unios syn har for sterke egne interesser i konflikten. I tillegg til disse medlemmene får partene i konflikten stille med medlemmer. De siste skal ivareta interessene til sin egen organisasjon i konflikten.
Nemnden vurderer konflikten grundig og begge parter får legge frem sine synspunkter og argumenter. Deretter tar nemnden en avgjørelse som er bindende for begge parter.
Avgjørelsen vil trolig ikke komme før tidligst i oktober og dermed vil det heller ikke bli betalt ut noe lønnstillegg før dette.
Det er to alternativer som ligger på bordet:
Videreføring av dagens avtale med to tariffavtaler
Det foreligger allerede en tariffavtale som LO og YS har vedtatt og som de andre må følge.
Det er vanskelig å spå hvilken vei det vil gå. Nå får vi la nemnden gjøre jobben sin.