Nord-norske veterinærer stortrivdes på Shetland

Fly og ferje er måten å komme seg til Shetland på. Det ble utreise fra ulike steder i Norge og overnatting i skotske Aberdeen og Edinburgh, før siste flytur med Logan Air (søskenbarnet til Widerøe) til hovedstaden på Shetland, Lerwick. Noen reiste med ferje fra Aberdeen som gikk over natta til Lerwick.

Været på en øygruppe som Shetland betyr av og til tåke. Det var det til gangs den 6. september i fjor. Så det gikk ingen morgenfly den dagen. Utover ettermiddagen lettet tåka, og sent på kvelden var alle framme, slitne, men ved godt mot, og til stående applaus fra de som allerede var ankommet.

Historien var tydelig i både vegger og atmosfære i de to eldgamle hotellene der vi ble innlosjert. Det ble servert god mat og drikke, stemningen var på topp, og da var plutselig all venting glemt.

Dyrevelferd var det gjennomgående temaet i fagprogrammet, siden dette var dyrevelferdsåret. Etter at lederen i Nordland veterinærforening hadde ønsket velkommen, startet vi med et veldig godt foredrag om dyrevelferd generelt av Cecilie Mejdell. Deretter fikk vi et svært interessant innlegg om dyrevelferd hos produksjonsdyr av Trond Braseth. Halvor Hektoen gav oss god informasjon om jobben som gjøres sentralt i Veterinærforeningen.

Stoltheten over sin tilknytning til Norge kom tydelig frem da vår hjelpsomme kontakt på Shetland, assisterende turistsjef Robin, fortalte oss om steder, folk og næringsgrunnlaget på øya.

De lokale veterinærene Jim, Karis og Toni besøkte oss og fortalte om livet og utfordringene som veterinærer på Shetland har. De var seks veterinærer som hadde hele øygruppen som arbeidsområde. De hadde klinikker på tre steder, og også på Shetland ble det mer og mer smådyrpraksis i forhold til praksis med store dyr. I produksjonsdyrpraksisen var det store avstander og mye bruk av ferje. De fleste bøndene klarte mye selv og det var ikke lett å rekvirere en ferge utenom rutetidene. Skjedde det noe på natta, ble det ofte til at de reiste så tidlig som mulig på morgenen. Alle veterinærene i praksisen var deltagere i vaktsystemet, uten at de fikk noe betaling for det. Også her kjente de på mangelen på veterinærer.

Noen modige sjeler blant deltagerne tok et forfriskende morgenbad på en fin liten strand rett utenfor hotellet. Vannet var krystallklart og Shetland viste seg fra sin mest sjarmerende side, med blå himmel og overraskende varme. Tilskuerne heiet fra vinduene og var moralsk støtte!

Dyreutstillingen «The Yell Show» stod på programmet denne dagen etter en kraftig skotsk frokost. Deretter ble årsmøtet raskt avviklet før alle gikk på bussen til utstillingen. «The Yell Show» er et årlig marked med dyr, grønnsaker og kaker i alle mulige former og varianter. Det ble gitt ut pris for mye rart, beste kokte poteter, beste hane (Best Cock(!)), fine kaniner og noen misfornøyde katter i bur. Det var underholdning, lotterier og mye rart som kunne kjøpes. Dette er et av årets høydepunkter på Shetland, der både unge og gamle deltar.

Engasjementet og iveren til bønder og dommere som gikk rundt og vurderte sauer i alle mulige varianter og raser var morsomt å se. Alle var utrolig hjelpsomme og hyggelige når vi lurte på noe. Vi fikk en utrolig interessant spesialforelesning fra en lokal veterinær og en bonde om de lokale rasene og deres helse. Det er tydelig at overlevelse ute i disse barske omgivelsene krever en helt spesiell genetisk tilpasning. Det ser ut som fellesnevneren for lokale raser både for sau, hest og storfe var korte bein, nøysomme og med god pels. Dette er sikkert genetisk seleksjon over tid, kanskje på grunn av lavt skydekke og mye vind?

Shetlandsbussen, en norsk marine-avdeling ledet av sjøoffiseren Leif Andreas Larsen, Shetlands-Larsen, skapte et nært forhold mellom Norge og Shetland, og har en sentral plass på museet vi besøkte. Larsen organiserte trafikk med båter mellom Shetlandsøyene og vestkysten av Norge under 2. verdenskrig. Det må innrømmes at her var det mye nytt for mange av oss og det var sterke historier som ble fortalt på en fin og respektfull måte. Guiden vår var dyktig og kunnskapsrik. Turen gikk videre til flere minnesteder, knyttet til historiene. Siste stopp var hos en lokal bonde som hadde en fantastisk utsikt fra gården sin, men da hadde tåka returnert.

Fotråte var de dessverre nettopp blitt utsatt for igjen, fortalte bonden vi besøkte. To av hundene hans samlet inn en flokk med sauer som vi fikk se på nært hold. Da tok nok nesten alle veterinærer et skritt tilbake fra sauene og så engstelig ned på skoene sine. Det ble sikkert desinfisert/brent en del gode sko i ren forskrekkelse etter hjemkomst.

Siste måltid sammen inntok vi på en gammel borg nært flyplassen, mens alle igjen bekymret studerte værmeldinga. Heldigvis lettet flyet ganske etter planen, og alle kom seg vel hjem.

Tusen takk til arrangementskomitéen, som vi har skjønt hadde mye å gjøre! Det var en tydelig øy-mentalitet med at «det ordner seg nok» og ting blir tatt litt på sparket. Avtaler kan gjøres i siste liten, men det ordnet seg helt fint. Vi synes i hvert fall at både folk og dyr var veldig sjarmerende, og Shetland var et sted mange i gruppen ville tilbake til! Tusen takk til sponsorene Kruuse og VESO som gjorde denne turen mulig. Vi ønsker også å takke Veterinærforeningen så mye for bidrag.

Dyrevelferdsforedragene som gjenstod ble avholdt på Teams 30. oktober 2024 slik at vi fikk med oss de nyttige foredragene om dyrevelferd hos fisk med Kay Roger Fjellsøy, dyrevelferd hos selskapsdyr med Wenche Anderssen samt Karl Erik Birkelands innlegg om dyrevelferd i forvaltningsperspektiv.