Zoonotiske sykdommer øker i EU

Veterinærenes samfunnsoppdrag medfører et særlig ansvar for å beskytte dyr og mennesker mot smittsomme sykdommer. For menneskenes del gjelder dette spesielt de sykdommene som kan overføres fra dyr, gjennom mat og vann og via vektorer. Med vår kunnskap om dyrs helse, velferd og driftsmessige forhold skal vi bidra til å sikre samfunnet trygg mat og bærekraftig bioproduksjon. Vi skal ha forståelse for hvordan ulike helsefarer kan opptre i alle de animale matproduksjonskjedene fra «jord og fjord til bord», og ikke minst hvordan sirkulærøkonomien kan påvirke mattryggheten gjennom økt utnyttelse av biologiske ressurser.

Derfor er det viktig at veterinærer holder seg oppdatert over hvilke smittsomme agens som florerer og har stor eller mindre betydning for folkehelsa, både nasjonalt og internasjonalt. Veterinærutdanningen må også være godt fundamentert i et globalt perspektiv når det gjelder forekomst og spredning av zoonotiske infeksjoner.

Den store «zoonoserapporten» utgår fra European Food Safety Authority (EFSA) og European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) og publiseres hvert år i desember måned (The European Union One Health 2023 Zoonoses report | EFSA). Her presenteres resultatene av overvåking og overvåkingsaktiviteter for zoonoser utført i 2023 i de 27 medlemslandene i EU, Storbritannia og 10 ikke-medlemsland.

I 2023 var de to mest rapporterte zoonosene hos mennesker campylobakteriose og salmonellose, med campylobakteriose på topp slik den har vært siden 2005 (nesten 60 % av alle rapporterte og konfirmerte humane tilfeller i 2023). For både campylobakteriose og salmonellose ble det observert en økning i det absolutte antallet tilfeller sammenlignet med 2022, mens den relative økningen var større for salmonellose enn campylobakteriose (16,9 % vs. 4,3 %).

I 2023 ble det i de 27 medlemslandene i EU rapportert om totalt 148 181 bekreftede tilfeller av campylobakteriose hos menneske. De aller fleste ble smittet innenfor EU, men Finland, Sverige og Danmark rapporterte om høy forekomst av tilfeller assosiert med reise, henholdsvis 56, 47 og 31 %. Smitte via kontaminert fjørfekjøtt ansees fortsatt som viktigste smittevei. I Norge ble det i 2023 rapportert om 3 034 humane tilfeller, hvorav halvparten var assosiert med utenlandsreise (Campylobacteriose - FHI, 19.12.2024). Folkehelsa oppgir ikke-desinfisert drikkevann, fjørfekjøtt og upasteurisert melk som viktigste smittekilder.

Når det gjelder salmonellose, ble det rapportert om totalt 77 486 bekreftede tilfeller hos mennesker i de 27 medlemslandene for 2023. Forholdene mellom innenlands og reise-assosiert smitte varierer fra land til land, der Spania, Hellas, Italia og Kroatia peker seg ut som de viktigste landene der smitte oppstår. Det er smitte med Salmonella Enteritidis via fjørfekjøtt, egg og eggprodukter som peker seg ut som den desidert viktigste årsaken til både rapporterte tilfeller og matbårne utbrudd i Europa. S. Enteritidis kan overføres til egg både vertikalt og via fekal overflatekontaminering, og derfor er kontroll med forekomst av S. Enteritidis hos eggleggende høner av sentral betydning for å få ned sannsynligheten for eksponering.

Selv om mange land rapporterer om framgang i dette arbeidet er det langt igjen. Her skiller Norge, Sverige og Finland seg kraftig ut fra øvrige Europa, med svært lave forekomster av Salmonella spp. i sine husdyrpopulasjoner. Den helserisikoen som S. Enteritidis i egg og eggprodukter representerer er ellers en viktig årsak til at EU i 2022 tok inn en endring i forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III, som sier at konsumegg skal merkes med en holdbarhetsdato som ikke er lenger enn 28 dager fra legging.

I det store «zoonose-bildet» og for vurdering av helserisiko er det viktig å ikke bare legge vekt på antall sykdomstilfeller, men også alvorlighetsgrad av sykdom i hvert enkelt tilfelle. I 2023-rapporten beskrives listeriose og Vestnil-virusinfeksjoner som de mest alvorlige zoonotiske sykdommene, med de høyeste prosentandelene av sykehusinnleggelser blant tilfellene og de høyeste dødelighetsratene. Listeriose viser en økende trend, og er nå på det høyeste nivået siden denne rapporteringen startet i 2007, med 2 952 bekreftede invasive tilfeller. Sannsynlighet for smitte med Listeria monocytogenes sees først og fremst i forbindelse med konsum av spiseklare («ready-to-eat», RTE) produkter.

Rapporten understreker nødvendigheten av gode analyser av mulige farer, HACCP-programmer (Hazard Analysis and Critical Control Point), og riktige mikrobiologiske kriterier for spiseklar mat når det gjelder forebygging av listeriose. Vestnil-virus er et zoonotisk virus med hovedreservoar hos fugl og som overføres via blodsugende mygg. Viruset forårsaker alvorlig sykdom hos menneske og hest i tillegg til fugl, men både hest og menneske er endeverter som ikke bringer infeksjonen videre. Forekomst av sykdom er avhengig av utbredelsen av Culex-myggen som er vektor, og sykdom og utbrudd i Europa forekommer i første rekke i Spania, Italia, og Hellas, men også i Romania og Ungarn.

EFSA/ECDC-rapporten beskriver hvordan overvåkning av revens dvergbendelorm Echinococcus multilocularis gjennomføres i ulik grad i Europa. I 2023 var Finland, Irland, Norge (unntatt Svalbard) og Storbritannia dokumentert fritt for parasitten. Malta ansees også som fritt fordi det ikke finnes rødrev på øya. I 2023 ble det totalt rapportert om 204 humane tilfeller av ekinokokkose forårsaket av E. multilocularis. Sykdom kan utvikles langsomt med cyster som primært dannes i lever. Disse cystene kan vokse seg svært store over flere år, gjerne med relativt uspesifikke symptomer. Ubehandlet er dødeligheten på 90 % 10 år etter symptomdebut (Ekinokokkose - FHI, 19.12.2024).

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) publiserte 3. desember 2024 en rapport om E. multilocularis i Norge, der det konkluderes med at det er en betydelig risiko for at parasitten innføres og etablerer seg i Norge før dette oppdages gjennom overvåkning (Betydelig risiko for revens dvergbendelorm i Norge - Vitenskapskomiteen for mat og miljø). Innføring via smittede hunder som kommer fra Sverige ansees som mest sannsynlige innførselsvei.

EUs system for overvåking og innsamling av informasjon om zoonoser forplikter medlemslandene til å samle inn relevante og, når det er anvendelig, sammenlignbare data om zoonoser, zoonotiske agens, antimikrobiell resistens og matbårne utbrudd (EU direktiv 2003/99/EF). I tillegg skal medlemslandene vurdere trender og kilder til disse agensene, samt utbrudd i deres område, og sende inn en årlig rapport hvert år innen utgangen av mai til Europakommisjonen som dekker de innsamlede dataene. Kommisjonen videresender disse rapportene til EFSA. EFSA er tildelt oppgavene med å undersøke disse dataene og publisere EUs årlige sammendragsrapporter. På tilsvarende måte rapporterer medlemslandene data om infeksjonssykdommer til ECDC.

Den norske zoonoserapporten utarbeides av Veterinærinstituttet i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Mattilsynet. Veterinærinstituttet er ansvarlig for å rapportere data videre til EFSA, mens Folkehelseinstituttet har ansvar for rapporteringen til ECDC.