Fagaktuelt

Påvisning av munn- og klovsyke i Tyskland

Siv Meling

veterinær, ph.d., fagansvarlig
biosikkerhet – forsker,
Veterinærinstituttet

Cecilia Wolff

veterinær, ph.d.,
seniorforsker epidemiologi,
Veterinærinstituttet

Petter Hopp

veterinær, ph.d.,
seniorforsker epidemiologi,
Veterinærinstituttet                             

Carl Andreas Grøntvedt

veterinær, Dipl.ECPHM,
fagansvarlig svin – forsker,
Veterinærinstituttet

Ole-Herman Tronerud                                                                                            

Norges sjefsveterinær (CVO),
fagdirektør avdeling regelverk og kontroll,
Matttilsynet

Bakgrunn

Munn- og klovsyke

Munn- og klovsyke (MKS) er en svært smittsom og alvorlig virussykdom der alle klauvdyr er mottakelig for smitte, men i noe varierende grad. Den primære smitteveien for virus er direkte overføring mellom dyr, inkludert luftbåren smitte potensielt over store avstander. I tillegg kan smitte skje gjennom animalske produkter og indirekte via mennesker, utstyr og kjøretøy. Sykdommen er listeført i Norge som liste 1-sykdom, og er internasjonalt listeført i EU (liste A) og Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH). Introduksjon av MKS gir alvorlige konsekvenser og medfører omfattende bekjempelsestiltak.

Sykdommen forekommer endemisk i større deler av Asia, Midt-Østen og Afrika, mens Nord-Amerika, Australia og New Zealand, samt EU har fristatus. Sykdommen ble forrige gang påvist i Europa i 2011, da i Bulgaria. Før det var det et begrenset utbrudd i 2007 i Storbritannia, mens det i 2001 var et svært omfattende utbrudd i Storbritannia, med ytterligere påvisninger fra Irland, Nederland og Frankrike.

Utbruddet i Tyskland

Figur 1. Kart som viser lokasjon for påvisning av MKS i Brandenburg, Tyskland.

Kilde: Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH, WAHIS)

Den 10. januar 2025 rapporterte tyske myndigheter om påvisning av MKS for første gang siden 1988. Påvisningen kom i prøver fra vannbøfler i distriktet Märkisch-Oderland i delstaten Brandenburg, øst for Berlin (se kart i Figur 1). Besetningen bestod av totalt 14 vannbøfler, hvorav tre dyr hadde dødd. Mistanke om MKS oppsto etter at opprinnelig mistanke om blåtunge var blitt avkreftet ved hjelp av laboratorieundersøkelser. To av de selvdøde dyrene var allerede destruert før mistanken oppsto, men det siste døde dyret, samt de resterende 11 vannbøflene var alle viruspositive for MKS-virus ved PCR-test og seropositive mot MKS-virus ved ELISA-test. Alle dyrene i dyreholdet er født i virksomheten, og alt fôr er produsert på virksomheten. Dyreholdet hadde ekstensiv drift i et naturreservat, preget av mye persontrafikk.

Den 11. januar 2025 rapporterte det tyske referanselaboratoriet Friedrich-Loeffler Institut (FLI) at MKS-virus serotype O var påvist i prøver fra besetningen. Det påviste viruset har stor likhet med virus fra et utbrudd i Tyrkia i desember 2024. IZSLER i Italia melder at dette er en virusavstamning (FMDv O/ME-SA/SA-2018) som først ble påvist i India (2018), og deretter Sri Lanka (2019), Bangladesh (2021), De forente arabiske emirater (2021), Nepal (2022), Oman (2022), Iran (2023) og Palestina (2024). På bakgrunn av laboratorieanalyser og vurdering av alder på patologiske lesjoner, vurderes smitten å kunne ha vært i dyreholdet siden tidligst medio desember 2024. Det er uvisst hvor gamle lesjoner de to første døde dyrene hadde, da disse allerede var sendt til destruksjonsanlegg. Foreløpig er det imidlertid ikke kjent hva som har vært smittevei og smittekilde til indeksdyreholdet i Brandenburg. Nedfryst kjøtt fra en vannbøffel slaktet 4. desember 2024 fra det aktuelle dyreholdet, er testet negativt for både antistoff mot MKS-viruset og nukleinsyrer spesifikke for viruset. Dette forsterker teorien om at smitten er kommet inn senere i desember eller på nyåret.

Kontrolltiltak fra tyske myndigheter

Figur 2. Kart med lokasjon for påvisning av MKS (rød prikk), beskyttelsessone (rød linje) og overvåkningssone (blå linje).

Kilde: Maul- und Klauenseuche | MLUK (brandenburg.de)

Tyske myndigheter har innført tiltak i tråd med krav i relevant regelverk, inkludert avliving, destruksjon og sanering av dyreholdet, opprettelse av beskyttelsessone og overvåkningssone med radius på henholdsvis 3 km og 10 km (se kart i Figur 2), smittesporing og forflytningsforbud (standstill) for mottakelige arter i delstatene Brandenburg og Berlin (fram til 18. og foreløpig fram til og med 27. januar i henholdsvis Brandenburg og Berlin, og inntil videre innenfor overvåknings- og beskyttelsessonene). I tillegg har forebyggende avliving og destruksjon av alle mottakelige dyr innenfor en radius på 1 km fra besetningen (ett svinehold og to sauehold, totalt 261 dyr) samt en kontaktbesetning (55 geiter og storfe) utenfor overvåkningssone blitt gjennomført.

Alle dyrehold med mottakelige arter i beskyttelsessonen og overvåkningssonen blir inspisert og prøvetatt. Mottakelige dyr i Berlin Zoo og Tierpark Berlin-Lichtenberg er testet negative, og Tierpark Berlin-Lichtenberg er fortsatt stengt for publikum som et forebyggende tiltak. Mer enn 1500 mottakelige dyr som er ført ut av Brandenburg eller Berlin til andre delstater, i det relevante tidspunktet, har så langt blitt testet negative.

Det er også innført forsterket passiv overvåkning av ville klauvdyr i Brandenburg, og jaktforbud innenfor de etablerte sonene. Brandenburg er i tillegg en delstat med områder med restriksjoner på grunn av forekomst av afrikansk svinepestvirus, og villsvin vil nå også bli testet for MKS. Det er per 7. februar ikke meldt om nye tilfeller/påvisninger, verken fra kontaktdyrehold, dyrehold innenfor sonene eller fra ville mottakelige dyr.

Risikovurdering

På oppdrag fra Mattilsynet utarbeidet Veterinærinstituttet en rask risikovurdering for introduksjon av MKS-smitte til Norge med utgangspunkt i påvisningen i Tyskland. Risiko-vurderingen ble oversendt Mattilsynet 21. januar. Vurderingen baserte seg på den daværende epidemiologiske situasjonen og kunnskapsgrunnlag, og vil derfor oppdateres ved endringer. Her gjengis kun oppsummeringen med tilhørende vurdering av usikkerhet.

Veterinærinstituttet vurderte den 21. januar sannsynligheten for introduksjon av MKS til Norge i forbindelse med det pågående utbruddet i Brandenburg, Tyskland som SVÆRT LAV til LAV. Den mest sannsynlige smitteveien ble vurdert som indirekte smitte via kontaminert kjøretøy, utstyr, mennesker, andre ikkemottakelige arter eller mekaniske vektorer. Konsekvenser av en introduksjon av MKS til holdte eller ville mottakelige dyr i Norge vurderes som meget signifikante.

Usikkerheten i denne vurderingen ble vurdert som MODERAT til HØY, basert på manglende kunnskap som gjelder mulig omfang av utbruddet i Tyskland og hvordan smitten har blitt introdusert til dyreholdet (inkl. smittevei og mulig smitte i andre husdyrhold eller blant ville mottakelige dyr).

Hva medfører dette for oss her i Norge?

Veterinærinstituttet og Mattilsynet har lagt ut nyhetssaker om utbruddet med informasjon og råd til produsenter. I den smittesituasjonen vi står i her i Norge med påvist blåtunge i flere dyrehold i Sør-Norge, og det faktum at den tyske besetningen først ble prøvetatt med mistanke om denne sykdommen så er det en påminnelse for oss med tanke på bevisstheten rundt differensialdiagnoser ved uklare symptomer som oppdages i praksis. Utbruddet har selvfølgelig også ført til økende antall innsendte prøver fra praktiserende over hele Tyskland med ønske om undersøkelse for MKS.

Dersom du får mistanke om munn- og klovsyke skal du umiddelbart melde fra til Mattilsynet på telefon 22 40 00 00.

Vi anbefaler alle å abonnere på nyhetsmeldinger fra både Veterinærinstituttet og Mattilsynet slik at du holder deg oppdatert når noe skjer.