TINE ønsker at det tas speneprøve ved alle mastittbehandlinger

Mastitt fortsetter å være den klart vanligste årsaken til antibiotikabruk i norsk melkeproduksjon og fører til store økonomiske tap på grunn av nedsatt produksjon, behandlingskostnader, utskilt melk og tidlig utrangering. Variasjonen i jurhelse mellom gårder er stor, og mange gårder har potensiale for å redusere forekomsten av mastitt. Mastitt er et sykdomskompleks med mange ulike årsaker. For å vite hvilke tiltak som vil ha effekt på gården er det viktig å vite hvilke bakterier som er årsak til jursymptomer. TINE anbefaler derfor at det sendes inn speneprøve i forbindelse med alle mastittbehandlinger, samt av kyr med høyt celletall (>100.000 i geometrisk middel) før avsining. Det vil gi et godt grunnlag for forebyggende tiltak og for å evaluere effekt av behandling.

Hos norske melkekyr dominerer ofte ”jurspesialistene” slik som S. aureus og S. dysgalactiae. Det er i tillegg viktig å være oppmerksom på S. agalactiae. Disse bakterieproblemene vil trenge andre fore-byggende tiltak enn miljøbakterier som E. coli.

Foreløpige funn fra det norske forskningsprosjektet NAMASTE (New Approaches to Mastitis Treatment and Effective prevention, NMBU Veterinærhøgskolen) viser at mindre enn 1 av 5 mastittbehandlinger har et speneprøvesvar tilknyttet behandlingen. Mange mastitter blir ikke bra selv om bakterien er følsom for penicillin. Etablerer man speneprøve som en fast del av mastittbehandlingen, slik norske terapianbefalinger beskriver, vil en ha grunnlag for å vurdere om feil behandling var årsak til at kua ikke ble bra. Det er sjeldent problemet i norske melkekufjøs. Hvis en ikke vet hva man jobber med er det vanskelig å komme med effektive tiltak på besetningsnivå.

En antibiotikabehandling vil alltid svekke kroppens normalflora. Endringer i kuas mikrobiom kan vare lenge og er en viktig grunn til å unngå å bruke antibiotika på «celletallskyr» uten å kjenne til hvilken infeksjon som foreligger.

Det er lagt til rette slik at speneprøver kan tas når som helst og fryses for å bli sendt med TINE tankbil til Mastittlaboratoriet i Molde. Resultatene legges til medlem.tine.no sammen med annen besetningsinformasjon. Dette gir god mulighet for riktige behandlingsavgjørelser.

Vaksinering mot blåtunge

Mattilsynet tillater vaksinasjon av sau og storfe mot blåtunge i en definert vaksinasjonssone. Vaksinasjon er frivillig, og dyreeier må selv dekke kostnadene. I de mest utsatte områdene anbefaler Helsetjenesten for sau og storfe å vaksinere alle dyr som skal slippes på beite, har tilgang på utendørsområdet eller oppstalles i åpne løsninger. Som de mest utsatte områdene regnes kystlinjen fra sørlige deler av Rogaland til Østfold.

Anbefalinger om vaksinering mot blåtunge, samt opptak av webinar (fra 29. januar 2025) om blåtunge og vaksineanbefalinger finner du på Animalias nettsider.

https://www.animalia.no/no/Dyr/dyrehelse/blatunge/vaksinering-mot-blatunge/

Rådene om vaksinering er utarbeidet av Animalia, etter faglige diskusjoner med Veterinærinstituttet.