Kvantitative undersøkelser av massedødelighet i lakseoppdrett viser økende tall for dødelighet rundt om i verden
Publikasjonen som nylig er publisert i Scientific Reports (se faktaramme) beskriver et globalt lakseoppdrett som har potensiale til å bidra med bærekraftig animalsk protein til verdens økende befolkning. Parallelt med lakseindustriens vekst rapporteres det imidlertid om et økende antall hendelser med massedødelighet, mass mortality events (MMEs), der store mengder fisk dør i løpet av kort tid. Disse hendelsene har blitt hyppigere og mer alvorlige i perioden fra 2012 til 2022, spesielt i Norge, Canada og Storbritannia.
Veterinærpatolog, PHARMAQ ANALYTIQ AS
Lakseoppdrettsnæringen har vokst svært raskt siden den ble etablert i Norge på 1960-tallet, og er nå en av de raskest voksende matproduserende næringer i verden. Industrien står overfor betydelige miljøutfordringer som oppvarming av hav, sykdommer, vannkvalitetsproblemer og skadelige algeoppblomstringer. Dødelighet, inkludert massedødelighet, er ofte forårsaket av en kombinasjon av naturlige hendelser og menneskelige beslutninger. Et eksempel kan være at mekanisk eller termisk avlusning sammenfaller med miljømessige eller fysiologiske forhold som påvirker fiskens helse negativt.
Fiskedødelighet har alltid vært en bekymring for oppdrettsnæringen, men massedødelighetshendelser er av særlig stor bekymring da det i tillegg kan få alvorlige konsekvenser både for akvakulturselskaper og kystsamfunn, og påvirke lokal økonomi og sysselsetting.
Analyser av massedødelighetshendelser, ofte ledet av nasjonale reguleringsmyndigheter, har en tendens til å fokusere på årsakene til enkelthendelser med sikte på å redusere risikoen for fremtidige hendelser. Slike studier er nyttige for å gi en grundig analyse av omfanget og mulige årsaker, men studier som kvantitativt vurderer trender i ekstreme tapshendelser globalt er ikke utført før nå.
Akvakultur, som et konstruert system satt opp for å optimalisere matproduksjon i et stadig mer usikkert og varierende miljø, reiser spørsmål om risiko produseres i dette systemet. Såkalt «produsert risiko» er risiko som kommer fra menneskelig utvikling og menneskelig infrastruktur, snarere enn eksterne påvirkninger. Produsert risiko er ofte et resultat av industrialisering og modernisering.
Resultater
Forskningen som omtales i denne artikkelen undersøker om frekvensen og omfanget av massedødelighetshendelse i lakseoppdrett øker, noe som er første skritt på veien for å forstå om trender i næringen i økende grad fører til «produsert risiko» - en viktig bekymring i et matsystem vi kan komme til å være mer avhengig av i fremtiden.
Registreringer av dødelighet i de fire største lakseproduserende landene i verden (Norge, Chile, Storbritannia og Canada) ble analysert. Dødelighetsdata fra Australia (sjette største lakseprodusent) og New Zealand (tiende største produsent) ble også inkludert. Resultatene viste at frekvensen av de alvorligste dødelighetshendelsene (definert som topp 10 % registrert antall døde laks for A-C og topp 50 % av høyeste antall massedødelighetshendelser (MMEs) for D-F ) økte over tid for Norge, Canada og Storbritannia (Figur 1). Resultatene viste også at omfanget av mmEs har vokst over tid for Norge, Canada og Storbritannia.
Figur 1 (Gjengitt med tillatelse fra utgiver av originalpublikasjon): Registrering av mmEs over tid i seks land. Trendlinjene viser månedlig (sorte) og årlig (røde) regresjon for antall hendelser. D-F må tolkes med forsiktighet da datagrunnlaget er lite.
Diskusjon
I Canada og Storbritannia ble det registrert en økning i frekvens og omfang av massedødelighetshendelser på lokalitetsnivå, mens i Norge ble det registrert høyere frekvens av massedødelighet på fylkesnivå. Økt antall hendelser på fylkesnivå korresponderte ikke med en tilsvarende økning i antall lokaliteter per fylke, noe som kan tyde på større enkelthendelser på enkelte lokaliteter.
Økende omfang av massedødelighetshendelser kan være en konsekvens av teknologi og praksis som er ment å øke produktiviteten, for eksempel teknologi for å optimalisere produksjonsforholdene og en større tendens til å flytte produksjonssteder på land. Økningen i distribusjon, frekvens og omfang av massedødelighetshendelser bidrar til de økende bekymringene for om globalt lakseoppdrett evner å brødfø oss i fremtiden.
En fersk rapport (fra en ikke-statlig organisasjon) har anslått kostnadene for laksedødelighet i fire av de største lakseproduserende landene (Norge, Chile, Canada og Storbritannia) siden 2013 til mer enn 15 milliarder dollar.
Effekten av massedødelighetshendelser i lokalsamfunn som er avhengig av lakseoppdrett kan være spesielt ødeleggende. I Chile førte en algeoppblomstring i regionen Chiloe i 2016 til død av over seks millioner fisk, noe som representerte mer enn 12 prosent av årsproduksjonen. De økonomiske og sosiale kostnadene for Chiloe-regionen var betydelige: 4500 personer direkte ansatt i næringen mistet jobben og levebrødet til 6000 kystfiskere var berørt, og til og med reiselivssektoren ble berørt på grunn av miljøpåvirkningen knyttet til avhending av død fisk.
Massedødelighetshendelser har en betydelig innvirkning på omdømmet til selskaper involvert i akvakultur og på industrien som helhet.
Ironisk nok kan noen av metodene som brukes for å redusere fiskedødeligheten og maksimere fiskeproduksjonen øke frekvensen og omfanget av massedødelighetshendelser. For eksempel kan bruk av ny teknologi rettet mot å redusere sårbarheten til laks for miljøendringer, sykdommer med mer gjennom forbedret fôr eller selektiv avl, føre til økt trygghet og rettferdiggjøre økt lakseproduksjon i mer risikofylte sammenhenger.
Klimaendringer eller andre miljøendringer får ofte skylden for massedødelighetshendelser i lakseoppdrett, men grundige analyser av hendelsene avslører alltid en form for menneskelig årsak kombinert med miljøstress.
Katastrofer er ofte en konsekvens av økonomiske systemer som er formet av intens konkurranse, finansialisering (den økte betydningen av finansiell aktivitet som en kilde til profitt i samfunnet) av industrien og mangel på regulatorisk tilsyn, siden disse prosessene «rusher» utviklingen samtidig som det legges mindre vekt på risikovurdering.
Forfatterne kommer med en påstand om at globalt lakseoppdrett kan være utsatt for disse katastrofene på grunn av utstrakt bruk av teknologi for å optimalisere produksjonen i variable miljøer, men analysene kunne ikke bekrefte en slik sammenheng. De ønsker derfor å åpne for nye undersøkelser av oppdrettsnæringen med hensyn på massedødelighetshendelser, både når det gjelder risikofaktorer, årsaker, hvordan de håndteres, og i hvilken grad de blir normalisert. Analysene viser at frekvensen av massedødelighetshendelser har økt. Det etterlyses bedre og mer standardisert datainnsamling om laksedødelighet for bedre å forstå og redusere disse risikoene.
REFERANSE TIL PRIMÆRPUBLIKASJON: Singh, G.G., Sajid, Z. & Mather, C. Quantitative analysis of mass mortality events in salmon aquaculture shows increasing scale of fish loss events around the world. Sci Rep 14, 3763 (2024). https://doi.org/10.1038/s41598-024-54033-9