Særforeningsleder ønsker seg flere medlemmer

Særforeningslederen, som kommer fra Graz i Østerrike, har vært opptatt av samfunnsmedisin siden hun som 17-åring var med sin mor, som er barnelege, på et foredrag på hjembyens universitet om prionsykdommer og smitte til mennesker. Moren hadde skjønt at datteren var opptatt av emnet. Foredraget gjorde at Antonia bestemte seg for å bli veterinær.

Etter at hun kom til Norge i 2010, har hun jobbet flere steder i Mattilsynet i ulike roller, bodd i Malm, Stranda og Trondheim, og fått variert erfaring med seg på veien. Fra mai 2022 har Antonia vært ansatt i Nortura SA, først som kvalitetsleder på Nortura Malvik og nå som spesialveterinær for dyrevelferd i avdeling Trygg mat og dyrevelferd.

Markeringen av 100-årsjubileet for Forening for veterinær samfunnsmedisin skjer 21. november i Vitenskapsakademiet i Oslo. Det er et arrangement Antonia Christiansen gleder seg til.

– Veterinær samfunnsmedisin er på mange måter en overordnet disiplin som samler mange fagområder og overlapper med andre disipliner. Det er kanskje den delen av den veterinære virksomheten som knytter oss mest opp mot resten av samfunnet. Derfor tenker jeg det er naturlig at vår særforening er eldst, legger hun til med et smil.

Lederen for de veterinære samfunnsmedisinerne gleder seg aller mest til å møte kollegaer i en faglig sammenheng. Hun er opptatt av å skape arenaer for faglig utvikling og læring. Det mener hun må til både for å bevisstgjøre egne medlemmer og vise omverdenen hva de kan være med å løse.

– Vi må bli bedre på å synliggjøre fagområdet veterinær samfunnsmedisin og hva vi kan bidra med. I dag er det lett å reise. Folk reiser mye og langt. Det krever nye måter å tenke på når det gjelder smitte, også for vårt fagfelt, understreker hun.

Når hun blir utfordret på om det er aktuelt for særforeningen å be folk redusere eller kutte ut utenlandsreiser for å unngå smittespredning og matforgiftninger, svarer Antonia at det ville være å ta et skritt tilbake. Utfordringene som mange og lange reiser medfører, gjør det etter hennes mening enda viktigere med folkeopplysning og bevisstgjøring. Hvordan du bør forholde deg til smittsomme sykdommer og mat, både hjemme i Norge og på reise i utlandet, blir stadig viktigere, fastslår hun.

Som et ledd i bevisstgjøringen om hvor viktig det er med kunnskap om og holdninger til mat og smittsomme sykdommer, ser Antonia at det er mulig å vektlegge enda sterkere hvor mye det betyr her i Norge at vi har god dyrehelse og -velferd. Samfunnsutviklingen gjør trolig en slik tankegang både riktig og nødvendig.

– Uansett, vi må være bevisste, fastslår hun.

Som særforeningsleder er hun opptatt av at foreningen skal utvikle seg i takt både med samfunnet som omgir den og faget den er satt til å forvalte.

– Mitt inntrykk er at medlemmene våre fortsatt vil ha gode, faglige kurs og videreutdanne seg. Hvilke jobber vi kan passe til, selv om det ikke er typiske veterinærjobber, er viktig å tenke på.

De to siste årene har særforeningen jobbet med å synliggjøre nye karrieremuligheter innen veterinær samfunnsmedisin. Ett aktuelt område er beredskap. Både i statlige, kommunale og private virksomheter er det nå mange oppgaver med tilknytning til beredskap der veterinærer kan bidra.

Antonia Christiansen er optimist når det gjelder fremtiden for veterinær samfunnsmedisin og kollegaene. Selv liker hun spesielt godt at dyrevelferd og -helse, humanhelse og miljø inngår i fagfeltet.

– I mitt arbeid ser jeg hvordan biologiske produksjoner henger sammen, samtidig som jeg er spesielt opptatt av dyrevelferd, avslutter hun.