Velkommen til Røros!

Leder i Norsk Veterinærhistorisk Selskap, Halvor Hektoen, åpnet møtet og loste de 58 deltakerne gjennom programmet. Fungerende ordfører i Røros, Christian Elgaaen, ønsket velkommen med en orientering om den unike historien og dagens næringsliv og kulturliv på Røros. Røros kom på UNESCOs verdensarvliste allerede i 1980, og i 2010 ble denne utvidet til å omfatte deler av circumferensen, det vil si en sirkel med radius på 45 km ut fra Storwartz gruve hvor kongen hadde omfattende privilegier på naturressurser og arbeidskraft. Gruvedriften startet i 1644 og pågikk i 333 år. Kobberplater fra Røros dekorerer fortsatt takene på mange praktbygg i København.

Det var satt av god tid til byvandring i det flotte høstværet med besøk i kirka, Bergstaden Zir, og Røros museum/smeltehytta med guidet omvisning.

Første fagtema var reindrift med vekt på sørsamiske forhold. Foredragsholder var den svært kunnskapsrike Jarle Jonassen, som er tidligere reineier og mangeårig leder i sitt reindriftsdistrikt. Han har også lang fartstid som politiker fra Norske Samers Riksforbund med 24 år på Sametinget. Han trakk historien fra eldre samisk reindriftskultur fram til i dag, med de store endringer som har skjedd og statens rolle i dette. Reindriftsområdet i Sør-Norge ble betydelig innskrenket og det ble ført en aktiv fornorskingspolitikk. Interessant var samenes bidrag under krigen der de lot reinflokkene spre seg for å unnlate å levere kjøtt til okkupasjonsmakten.

To generasjoner Rørosveterinærer, Roar og Carl Henrik Prøsch, fortalte om forvaltningsoppgaver i tilslutning til reindrift og reinslakting i fortid og nåtid.

Geolog Knut Jarle Wolden snakket om kobberets historie. Han begynte foredraget med en interessant reise gjennom jordas 4,6 milliarder år lange historie. Vi fikk innblikk i bergarter og naturtyper/botanikk i regionen. Kobber var svært viktig i krigsindustrien (blant annet bronsekanoner) og kong Christian IV kommanderte ut sine folk for å lete. Drivverdig kis ble funnet i 1644, og etter hvert kom mange gruver i drift. Kobberkis (CuFeS2) var viktigst, men det ble også utvunnet krom og sink. Malm ble transportert inn til Røros og smeltet der.

Hesten spilte en sentral rolle i gruvehistorien, og om dette fortalte Egil Simensen, professor emeritus fra Veterinærhøgskolen. På 1700-tallet var mer enn 1000 hester og kjørere direkte involvert i kobberproduksjonen, og noen hester arbeidet nede i gruvene. Mer kan leses i hans bok «Hesten i Nord-Østerdalen». Hele distriktet ble avskoget for å skaffe ved/kull til smeltehyttene, og det var både leveringsplikt og arbeidsplikt innenfor circumferensen.

Det ble også satt av tid til en orientering om livsvitenskapshistorie ved Lars Moe, tidligere rektor ved Veterinærhøgskolen. Han leder et prosjekt der kompendier og andre publikasjoner som har vært brukt i veterinærundervisning gjennom tidene, samles på nettsiden www.livsvitenskapshistorie.no, et samarbeid mellom Vitenparken Campus Ås, Vitenparkens Venner og Veterinærhistorisk Selskap.

Sosialt samvær er viktig. De fleste tilreisende bodde på Bergstadens Hotel der også festmiddagen ble arrangert. Her var det også et kulturelt innslag med felespill og Røroshistorien friskt oppsummert på fem minutter. Medlemmene selv var svært aktive og bidro med historier og sanginnslag.

Tusen takk til den lokale arrangementskomiteen for et særdeles vel gjennomført program!

Interessen for historie øker ofte med alderen. Eldste deltaker var 94 spreke år. Det er imidlertid ingen nødvendig kobling mellom det å være pensjonist og det å være medlem av Veterinærhistorisk Selskap.

Yrkesaktive kollegaer ønskes også velkommen som medlemmer!