Dyrevelferd i hestepraksis
Hestepraktiserende veterinærers forening (HVF) mener at hestevelferden generelt er på et godt nivå i Norge, men det finnes utfordringer.
Tidligere leder Hestepraktiserende veterinærers forening
Den største utfordringen for hestevelferd er nok veterinærdekning i distriktene, og særlig gjelder dette vakt.
I tillegg er det stadig et problem at ikke faglærte personer utfører for eksempel tannstell eller hovstell av ikke tilfredsstillende kvalitet.
Overbehandling av hester, særlig leddbehandling og behandling med antimikrobielle medisiner, og særlig hos travhester, er velkjent. Dette er noe Det Norske Travselskap (DNT) også tar på alvor, og vi hadde et felles møte/kveld i forbindelse med HVFs høstkurs i fjor om dette.
Dyrevelferd/samfunnsaksept (Social License to Operate)
Det store temaet er bruk av hester i sport, noe som kanskje ikke er direkte veterinærmedisinsk, men som påvirker all bruk av hester og vårt næringsgrunnlag. Mye av kritikken gjelder sykdom, skader og død hos hester, samt dyrevelferd og «mental helse» hos hestene. HVF mener det er viktig at vi alle tar innover oss hva som foregår og tenker over hvordan vi som hesteveterinærer forholder oss til dette og hvilke endringer som eventuelt burde gjennomføres på hjemmebane.
Hestesporten er under et voldsomt press særlig internasjonalt, dette gjelder både ridesporter (særlig dressur) og løpskonkurranser (særlig galopp, men også trav). Dette ble særlig tydelig etter «avsløringen» av treningsmetoder hos en dansk OL-rytter og hestehandler i 2023.
Hestevelferdsmøte 2024
Fra nhest.no: «I desember tok Norsk Hestesenter initiativ til å samle de største organisasjonene innenfor hestesporten for å danne et samarbeid rundt hestens velferd i Norge. Norsk Hestesenter, Det Norske Travselskap, Norges Rytterforbund og Norsk Galopp har siden da hatt flere møter for å diskutere planer og løsninger for hestesportens framtid og «social licence to operate». Denne uken ble det første offentlige steget tatt, gjennom en felles samling med flere inviterte gjester.» HVFs daværende leder Anne S. Kallerud deltok på møtet 18. mars, invitert av Norsk Hestesenter.
Bruk av hester til sport
Det dyreetiske råd i Danmark har skrevet en Henvendelse om brug af heste til sport til Fødevarestyrelsen.
Det dyreetiske råd skriver: «Det Dyreetiske Råd finder nu, at der er behov for at udarbejde mere detaljeret lovgivning for brug af heste til sport. I henvendelsen fremsætter Rådet blant annet anbefalinger som gjelder lovmæssige krav til uddannelse, træning og brug af udstyr, samt doping og andre præstationsfremmende tiltag.»
Ridesporten som OL-gren er under granskning av samme årsaker (i tillegg til at det er en dyr gren). Under Fédération Équestre Internationale (FEIs) generalforsamling i Abu Dhabi i november 2024, ble en oppdatering om velferd gjennomgått.
Her er noen tall fra presentasjonen om dressur som sport fra generalforsamlingen:
During Paris24:
24 allegations of horse abuse
19 of which were for Dressage
20 000 photographs sent to FEI for review
Petitions to the IOC (International Olympic Committee) to ban equestrian sport – during and post Paris24:
83 510 PETA (approximately 30 000 in one week only)
59 693 Care2petitions
40 264 Change.org
9 629 The Animal Rescue Site
1 459 petition Shaunak All That Breathes
joint letter from “One voice”, “PAZ”, “L214”, “Peta France” and “Gaia” to the IOC
I Norge har Aftenposten sett nærmere på travsporten.
Aftenpostens saker om travsporten, «Hestedøden», inkludert tilsvar fra DNT, kan leses på Aftenpostens sider.
I utlandet avsluttes enkelte typer dyresporter. For eksempel la Singapore ned sin veddeløpssport etter 180 år. New Zealand planlegger å forby hundeveddeløp på grunn av for høye skadetall.
Sverige: Forslag til lovendringer – tittelbruk med mer
I Sverige har det kommet flere forslag om lovendringer. En av disse har til hensikt å rydde opp i tittelbruk samt øke pasientsikkerheten. Forslaget gjelder blant annet yrkestittelen «hovslager». Tittelen hovslager skal kun brukes av de med godkjent hovslagerutdannelse (en eventuell lovendring vil ikke tre i kraft før 31.7.2030).
Fra 1.1.2026 vil det i Sverige kreves en treårig utdannelse på (yrkes)høyskole- eller universitetsnivå for å bli godkjent som hovslager. Det foreslåes en innstramning av bruk av titler som er beskyttede innen humanmedisinen, for eksempel tannlege eller psykolog. For eksempel skal kun de som er utdannet tannlege (for mennesker) og i tillegg har en veterinærmedisinsk tilleggsutdannelse, få kalle seg hestetannlege.
Andre som driver med tannbehandling hos hest må benytte seg av en annen betegnelse på sitt yrke. Det foreslås også andre endringer, inkludert slike som vil gjøre det lettere for de med utenlandsk veterinærutdannelse å arbeide i Sverige, samt innføring av tilsyn med bedrifter der dyrehelsepersonell er ansatte.