Veterinæryrket sett innenfra

Hva betyr det å være dyrlege? I Dyrlegen skriver Hanna Marie Fosse Nes om veterinærens hverdag slik mange i yrket selv vil kjenne den igjen: fragmentert, uforutsigbar, krevende og dypt meningsfull.

Mange veterinærer vil oppleve at det forfatteren skriver er det de selv har erfart og føler om yrket. Bønder, dyreeiere og andre som møter veterinæren vil kjenne seg igjen og forstå mer av hva det betyr å være veterinær. Boken snakker til alle som står i livet, sett fra veterinærens ståsted.

Fosse Nes skriver fra et innenfraperspektiv. Erfaringene hennes som praktiserende veterinær, særlig i distriktene, er grunnmuren i teksten. Vi følger henne i fjøs, på klinikk og i bilen mellom oppdrag, der arbeidsdagen styres mer av telefoner enn kalender. Akuttmedisin, forebygging, fødselshjelp og avliving eksisterer side om side, slik de gjør i virkeligheten.

Boken handler ikke om tekniske detaljer, men har presise beskrivelser av ansvar og det mentale alvoret veterinæren som beslutningstaker står i. De etiske vurderingene er velkjente: Når er behandling riktig? Når er det dyrevelferdsmessig forsvarlig å stoppe? Hvordan veies medisinsk mulighet opp mot økonomi, prognose og eiers situasjon? Fosse Nes diskuterer ikke disse spørsmålene teoretisk, men beskriver dem gjennom konkrete situasjoner, ofte uten entydige svar. Nettopp det gjør boken relevant for fagfolk.

Forholdet til dyreeierne får stor plass. Skildringene av samarbeidet med bønder vil mange veterinærer kjenne seg igjen i. Her vises den stilltiende forståelsen, den gjensidige avhengigheten og den langsomme tillitsbyggingen som sjelden er omtalt i beskrivelser av yrket. Veterinærrollen fremstår tydelig som både faglig rådgiver, medmenneske og beslutningstaker.

Belastningen ved yrket behandles med nøktern presisjon. Utmattelse, selvtvil og den velkjente «klumpen i magen» etter vanskelige avgjørelser omtales uten patos. Dette er beskrivelser mange vil kjenne igjen, også om de sjelden settes ord på i kollegiale sammenhenger. Boken bidrar dermed til å normalisere sider ved veterinærhverdagen som ofte individualiseres og ties i hjel.

Språklig er Dyrlegen tilgjengelig og ryddig. Boken driver deg fremover. Naturen er til stede gjennom hele teksten, ikke romantisert, men forstått som rammen vi alle arbeider innenfor.

Selv om mange av fortellingene handler om dyr bøndene lever av, skriver forfatteren innsiktsfullt om hverdagen og dilemmaene i smådyrklinikken. Dette viser at tematikken er universell innen yrket: ansvar for liv, profesjonell ensomhet og spennet mellom idealer og realiteter.

Dyrlegen kan leses som en stillferdig påminnelse om hvorfor mange valgte dette yrket, og hvorfor det samtidig er så krevende å bli værende i det. For veterinærer er dette en bok som bekrefter erfaringer, setter ord på taus kunnskap og kan åpne for refleksjon, både individuelt og i fagmiljøet.

For bønder, dyreeiere og andre som møter dyrlegen er dette en bok som øker forståelsen og respekten for veterinæryrket og menneskene som fyller rollen. Boken bygger bro mellom veterinærene og samfunnet.

Det gjør den verdifull.

Steinar Tessem