Grunnkurs i klauvhelse og klauvskjæring

Da er det igjen snart klart for grunnkurs i klauvhelse og klauvskjæring på Jønsberg 15.-16. september: For mer informasjon og påmelding, se kursportalen på animalia.no.

Kurset er nyttig for å lære mer om forebygging av klauvproblemer og gir praktisk øving i bruk av vinkelsliper, hovkniv og behandling av klauvlidelser.

Veterinærattest – kvalitet og ansvar

Livdyrformidlere opplever et økende antall reklamasjonssaker knyttet til mangelfulle eller misvisende veterinærattester. Dette medfører betydelige ekstrakostnader for slakteriene, som til nå i stor grad har tatt disse kostnadene. Dersom utviklingen fortsetter, er det sannsynlig at slakteriene vil endre praksis, noe som kan innebære at attesterende veterinær i større grad blir holdt ansvarlig – både faglig og økonomisk.

Behovet for høy kvalitet i veterinærattester har fått økt oppmerksomhet i enkelte områder, blant annet i forbindelse med ringorm. Grunnet ringorm er det krav om veterinærattest på kalver og gjennomgang av besetningen i noen fylker/kommuner. Det er imidlertid viktig å understreke at den samme kvalitetssikringen bør være en nasjonal standard.

Når en veterinær utsteder en attest, går man god for dyrets helse og tilstand den dagen dyret undersøkes. Attesten skal gi et korrekt og helhetlig bilde av dyret, slik at kjøper kan ha tillit til det som formidles. Dette forutsetter at vurderingen er faglig forsvarlig, objektiv og basert på direkte undersøkelse.

Likevel ser vi jevnlig eksempler på attester som ikke er utfylt etter beste evne. Årsakene kan variere, men inkluderer blant annet at veterinæren ikke selv har sett dyret, at attester fylles ut «over telefon», eller at de utstedes i etterkant for å lette et salg. Det forekommer også tilbakedatering av attester, noe som er uakseptabel praksis.

Problematikken er særlig utbredt hos kalver – spesielt såkalt «skrapkalv» – med dårlig tilvekst og dårlig forutsetninger for videre produksjon. Dette er en kjent utfordring, blant annet i oppforingsenheter, der slike dyr ofte presterer dårlig i mottakerbesetningen.

Bakgrunnen er delvis systemisk. Kalver som skal selges har ofte lav økonomisk verdi, samtidig som etterspørselen er høy. Dette kan føre til at dyr som ikke burde vært solgt likevel omsettes, og at det investeres minimalt i disse individene. Som en tommelfingerregel bør man ikke selge en kalv man selv ikke ville kjøpt. Dersom en kalv er underernært eller dårlig utviklet sammenlignet med jevngamle dyr, må dette fremgå tydelig i attesten.

Veterinærattesten er et juridisk dokument, og det stilles klare krav til hvordan den utformes. Veterinærforeningen har definert prinsipper for utstedelse av attester som omfatter blant annet faglig integritet, sannferdighet og objektivitet (se https://www.vetnett.no/veterinarforeningens-standpunkter/). I tillegg presiserer dyrehelsepersonelloven § 28 at en attestutsteder skal være «varsom, nøyaktig og objektiv».

Det er også viktig å erkjenne at det ikke er mulig å gi absolutte garantier, spesielt ved smittsomme sykdommer. Dyr kan være i inkubasjonsfase eller ha subklinisk sykdom uten synlige tegn. «Etter beste evne» er godt nok – forutsatt at vurderingen faktisk er grundig. Dersom det er forhold som ikke er vurdert, eller som skaper usikkerhet, skal dette dokumenteres tydelig i attesten.

Det viktigste budskapet:

• Utsted/signer aldri en attest uten selv å ha sett og undersøkt dyret

• Gi et ærlig og faglig korrekt bilde av dyrets tilstand

• Vær tydelig på usikkerhet eller manglende vurderinger

• Unngå å bidra til omsetning av dyr som ikke bør formidles

Det er produsentens ansvar å stille med salgbare dyr, men det er veterinærens ansvar å formidle en korrekt vurdering. Tilliten til veterinærattesten – og til hele livdyrsystemet – er avhengig av at dette ansvaret tas på alvor.