Tore B. Tjaberg

Tore B. Tjaberg døde 1. april 2026, 86 år gammel, etter lengre tids sykdom.

Jeg møtte Tore høsten 1960 da 21 forventningsfulle unggutter ble immatrikulert ved Norges veterinærhøgskole.

Som student var Tore flittig og ambisiøs. Han skaffet seg en solid bakgrunn innenfor alle feltene i veterinærmedisinen, noe som gjenspeilte seg gjennom hans varierte yrkesvalg i hele karrieren. Jeg nevner dyrlegepraksis på Mære, fremtredende posisjoner i Norads veterinærprosjekt i Kenya, byveterinær ved Oslo Helseråd, Forskningsutvalget for konserver, Hafslund Nycomed og sist administrerende direktør i VESO (Veterinærmedisinsk oppdragssenter).

Tidlig i karrieren tok Tore den veterinærmedisinske doktorgrad om den sporedannende bakterien Clostridium botulinum.

Tore var også en god venn. Vi hadde begge en forkjærlighet for turer i Nordmarka fra barnsben av, og vi delte utallige fine turer sammen i Marka både på ski og på sykkel.

Tore kjøpte, sammen med sin Inger, Mylla Sportsstue. Sportsstuen var i elendig forfatning, og kjelleren kunne lett inspiseres gjennom hullet i kjøkkengulvet. Etter restaureringen fremsto sportsstuen som en praktfull enebolig hvor de ble boende i mange år.

Tore og jeg etablerte en fast sykkeltur etter som vi ble eldre, og turen inkluderte alltid en hvilepause ved et av Markas mange små tjern. Da spiste vi medbrakte rosinboller og drakk Pepsi Max.

Dette ble også tiden og stedet for de gode samtalene, der vi i full fortrolighet til hverandre kunne snakke om det som lå oss på hjertet, enten det var gleden over barnebarnas fremgang, eller de mer kompliserte tildragelser som livet bød på, det være seg av privat eller yrkesmessig karakter.

Tore var sine venners gode, rause, humørfylte venn. Han vil bli savnet av flere, men det største tapet sitter Inger, Tormod og Helle igjen med, og mine tanker går til dem og deres familier.

Petter Heim