Svineviruset sprer seg raskt

Midtvedt, som er spesialist i medisinsk mikrobiologi, mener at det afrikanske svinpestviruset er så ustabilt at det kan mutere og smitte mennesker. – Afrikansk svinepest har alltid vært i Afrika, ikke bare på svin, men også på andre dyrearter. Så lenge det var liten handelsutveksling mellom afrikanske land og resten av verden, var det kun et afrikansk problem. Svinepesten spredde seg til Europa for flere tiår siden og da først og fremst til den pyreneiske halvøya. Med iherdig innsats klarte man å utrydde sykdommen. De siste 10-15 årene har viruset kommet til Europa (tidligere Østblokkland) og spredd seg raskt takket være villsvin. Vi har hatt villsvin i Norge som forsvant etter bronsealderen. Europa og primært Polen har alltid hatt en stor villsvinstamme. I Tyskland bygges det barrierer mot Polen, og nå bygger danskene sitt «Trump-gjerde» mot Tyskland for å hindre at villsvinene tar seg over grensa.

Alvorlig problem for svinenæringen

– Hvor alvorlig er svinepest?

– Får svineoppdrettere svinepesten har de ikke noe valg. Da må hele besetningen slaktes og destrueres. Jeg kjenner til en norsk svineoppdretter i Kaliningrad, som måtte drepe sin besetning på over 100 000 griser. Problemet er så stort at en hel næring kan tape milliarder av kroner. Særlig har dette slått alvorlig ut for kinesiske svineoppdrettere, som tidligere har slaktet 300 millioner svin av til sammen 400 millioner, sier Midtvedt, som karakteriserer utviklingen som katastrofal. – Kommer svinepesten over norsk landegrense, vil det få katastrofale følger for svineoppdrettsnæringen.

Bedre føre var enn etter snar

– Er det av frykt for at svinepesten kan spre seg til mennesker at kinesiske myndigheter nå slaktet ned store deler av sin svinepopulasjon?

– Ja, delvis, men det vktigste er at de slakter ned for å bygge opp en ny svinestamme.

Ikke utenkelig at mennesker kan bli smittet

– Leser vi rapporter fra Afrika er ikke afrikansk svinepest kun hos villsvin og grisebesetninger, men også hos en rekke andre dyrearter. Som kjent må alle mikroorganismer ha et sted å være. Vi kan trekke paralleller til malaria. For flere hundre år siden var ikke malaria en menneskesykdom. Den eksplosive veksten i antall mennesker på det afrikanske kontinentet førte til at malariaen angrep og tilpasset seg mennesker. Svinepesten har som sagt tilpasset seg flere dyrearter i Afrika og det er ikke utenkelig at den kan mutere over på mennesker. Mutanten må ha et nytt individ å leve i. Følgelig må noen bli smittet for at viruset skal leve videre.

Svenskekongen innførte villsvin

– Går vi 200 år tilbake i tid ble villsvinene innført i Sverige av svenske-kongen. Han hadde vært på villsvin-jakt i Europa og syntes denne jakt-formen var så spennende at han tok med en flokk til Öland. Etter hvert ble flokken smuglet over sundet slik at den spredde seg til fastlandet, sier Midtvedt. – Villsvinene er alltid på vandring og rykker stadig fremover. For noen år siden nådde de norske-grensa og «marsjerte» over til Østfold slik at vi i dag har en stamme på noen tusen dyr. Gode veterinære undersøkelser viser hvor villsvinene høyst sannsynlig kommer til å spre seg i Norge. Et utbrudd av afrikansk svinepest her til lands, vil bli en katastrofe norske svineoppdrettere, sier Midtvedt.

Alvorlig problem for norsk svinebesetning

– I mai 2019 ble det avholdt et møte for flere stortingsrepresentanter der foreningen belyste problemet i detalj. Møtet besto av to fronter. Den ene faglige mente at vi måtte aksjonere raskt, og den byråkratisk gruppen som ville nedsette en komite. Følgende sitat fra Henrik Ibsen synes jeg beskriver prosessen godt. «Da Fanden ville at intet skulle skje satte han til verden den første komite». Komiteen har nylig kommet med sin innstilling, og vi har heldigvis ennå ikke fått svinepest i Norge, sier Midtvedt. Han legger til at det nylig er påvist at pesten kan spres med flere forskjellige insekter. – Det gjør at vi må styrke grensevakta ytterligere!

Svinepesten er langt fra stabil

– En stor viruspopulasjon er alltid i mutasjon. Influensaviruset et godt eksempel på dette hvor molekyler i fugle-, svine- og andre influensaformer stadig forandrer seg. Derfor lager vaksineindustrien ny vaksine hvert eneste år. Rapporter fra Polen karakteriserer nå afrikansk svinepest som ustabilt. Dette uroer meg mye, sier Midtvedt.

Vi må handle raskt og effektivt

– Flere reagerer på at Helsedirektoratet må bruke ½ år på å fremlegge fakta om svinepest. Denne informasjonen kunne de innhentet på 15 dager, sier Midtvedt. – Men, sier han, dette er den departementale måten å arbeide på. Da bivirkningene av svineinfluensavaksinen forelå, var norske myndigheter kjappe med å innrømme årsakssammenhengen mellom svinevaksinen og narkolepsi. Jeg vet ennå ikke om engelske myndigheter offentlig har innrømmet årsakssammenhengen. Jeg kan til dels forstå myndighetenes tilbakeholdenhet, for her snakker vi tross alt om milliarderstatninger. Jeg vil gi ros til norske myndigheter som var kjappe med å innrømme årsakssammenhengen influensa-vaksinen og narkolepsi.

Store likhetstrekk med mennesker

Svin har store likhetstrekk med mennesker og det forskes nå på å bruke svineorganer på mennesker. Svinepestviruset formerer ikke seg selv men i dyret det smitter. Det er et tankekors at griser og mennesker har så store genetiske likhetstrekk. På spørsmål om denne likheten kan gjøre det lettere for viruset å mutere over til mennesker, svarer Midtvedt: – Det er ikke usannsynlig, men til nå er det få holdepunkter som understøtter en slik påstand. For en del år siden deltok jeg i en komite oppnevnt av Bondevik I-regjeringen. Vi skulle undersøke om det var forsvarlig å ta organer fra dyr og transplantere dem inn i mennesker. Vi kom frem til at svin var den perfekte donor. Vekten og størrelsen på svinehjertet er det samme som på et menneske. Den eneste forskjellen er at grisen går på fire bein mens vi går på to. Videre så vi at det var relativt få gener som måtte forandres for å skape et perfekt donorhjerte fra gris. Når det er sagt, er det ikke mulig å transplantere grisehjertet direkte til mennesker. Med moderne genteknologi er det mulig å tilpasse grisehjertet til mennesker.

Sier ja til svinehjerte, men ikke svinekjøtt

– Flere religioner forbyr sine tilhengere å spise svinekjøtt. Komiteen som ble oppnevnt av Bondevik I-regjeringen intervjuet ledende rabbinere som fortalte at det ikke står noe i Det gamle testamentet (Talmud) om forbud mot å transplantere inn et grisehjerte i et menneske. Vi intervjuet også ledende imamer i både Norge og utlandet som sa det samme. Vi spiser ikke grisekjøtt, men vi har ikke noe imot å få transplantert inn et grisehjerte. Det er stor mangel på donorer og organer i verden. Derfor foregår det forskning på å modifisere grisen med moderne genteknologi slik at det er mulig å fremskaffe transiente (organtilpassede) griser, sier Midtvedt. – Det kan bli en risiko å transplantere svinehjerter i mennesker med den sterke økningen av afrikansk svinepest. Vi vet ikke når slike organer blir tilgjengelig på markedet, men behovet for seniororganer fra fremmede organismer og dyrearter er betydelig. Ved hjelp av moderne genteknologi kan man ta ut et gen og sette inn et annet som matcher donoren.

Ikke alltid like fremtidsrettet

– Kan du komme med en utdypning og nærmere forklaring på din påstand om at svinepest kan utvikle seg til et humanpatogent virus. Hvor er det du og WHO tenker forskjellig?

– WHO er ikke alltid like fremtidsrettet og fremlegger ikke dokumentasjon på forskning det arbeides med. De er ikke alltid de har den parallelle tenkemåten som man hadde med fugle- eller svineinfluensa. Fugleinfluensaen var stort sett blant ender og gjess i Afrika. Genendringer gjorde at den gikk over på mennesker. Det er mange eksempler på at mikroorganismer (bakterier eller virus) skifter og angriper andre verter når det er lønnsomt for dem. Professor Kåre Nilsen har gjort mye banebrytende arbeid på malaria. I sin forskning har han belyst når malaria ble menneskepatogen. En mikroorganisme vil gjerne overleve. Utryddingen av kopper, skyldtes at det kun var patogent for mennesker. Hadde det vært patogent for andre dyrearter, hadde vi aldri klart å bli kvitt kopper.