Hva skjedde?
Denne artikkelen oppsummerer de viktigste hendelsene og det som ble gjort fra Veterinærforeningens side for å hindre gjennomføringen av forslaget om innlemming av de øremerkede tilskuddene til veterinærvakt i rammeoverføringene til kommunene.
Generalsekretær
fagsjef
I statsbudsjettet bevilges årlig et øremerket beløp til den lovpålagte kommunale veterinærvakten og et beløp til stimuleringstilskudd i næringssvake områder. Til sammen utgjorde dette rundt 170 millioner for 2020. Veterinærenes inntektsgrunnlag er en viktig forutsetning for veterinærdekningen og i områder med 4-delt vakt vil hver veterinær motta rundt 200.000 kroner for å være en del av den nasjonale beredskapen for dyrehelse, dyrevelferd og folkehelse.
Veterinærforeningen hadde i løpet av 2018 fryktet at både KS og regjeringen ønsket å innlemme det øremerkede tilskuddet til veterinærvakt i den generelle rammeoverføringen av midler til kommunene.
Vi fikk konkrete holdepunkter for dette i møte med byråkratene i Landbruks- og matdepartementet våren 2018, i møte med politisk ledelse i LMD høsten 2018 og i møte med interessepolitisk avdeling i KS høsten 2018. Vårt inntrykk var at ønsket om endret finansieringsmodell hovedsakelig var begrunnet med en prinsipiell holdning til at færrest mulige ordninger skal være finansiert med øremerkede midler.
KS har, etter at alle avtaler om veterinærvakt opphørte, vist påfallende liten vilje til å engasjere seg i hvordan vakten fungerer ute i kommunene. Veterinærforeningen har fått og får stadig mange henvendelser fra kommuner som har hatt problemer med å få nødvendig antall veterinærer både til daglig praksis og vakt utenom ordinær arbeidstid. Vi bistår kommunene så godt vi kan med de ressurser vi har tilgjengelig når vi ser at våre medlemmer er tjent med dette.
Den 16. mai 2019 får vi via Landbruksdirektoratet vite at innlemming i kommunenes generelle rammetilskudd av øremerkede midler til veterinærvakt er foreslått i kommuneproposisjonen for 2020. Høringsfristen for høringen i kommunalkomiteen var da allerede passert. Vi fikk raskt identifisert det lille avsnittet i proposisjonen som omhandlet veterinærvakt og iverksatte ytterligere innhenting av informasjon.
Kommunaldepartementet begrunnet i proposisjonen dette med en prinsipiell tilnærming til at lovpålagte oppgaver for kommunene ikke skal finansieres gjennom øremerking, men innlemmes i det generelle rammetilskuddet. Vi fikk senere bekreftet at KS ikke var konsultert om dette i forkant av at proposisjonen ble lagt fram.
Vi tok raskt kontakt med Norges Bondelag og fikk avklart at vi hadde sammenfallende interesser i saken og ble enige om å ha tett kontakt i det videre arbeidet.
Samtidig satte vi øyeblikkelig i gang politisk aktivitet rettet mot kommunalkomiteen som skulle behandle proposisjonen. Gjennom kjennskap og jevnlig kontakt med ledende næringspolitikere i Senterpartiet (Sp), fikk vi avtalt et møte med saksordfører i kommunalkomiteen. Saksordføreren er den som fører i pennen komiteens innstilling. Sp uttrykte stor forståelse for våre argumenter, selv om partiet prinsipielt er for størst mulig frihet for kommunene til å disponere midler fra staten.
Samtidig sendte vi skriftlig informasjon til de andre partienes representanter i kommunalkomiteen om hva som kom til å skje med veterinærvaktens finansiering og organisering dersom forslaget ble vedtatt. Vi var tydelige i å kommunisere at endring i finansieringsmodell også ville medføre at hele organiseringen av veterinærvakten ville rakne.
Stor innsats fra Veterinærforeningen og godt samarbeid med medlemmer, myndigheter og politikere gjordae at de øremerkede tilskuddene til Veterinærvakt ble beholdt.
Foto: Steinar Tessem
Sp klarte å samle opposisjonen i komiteen om et forslag om å opprettholde dagens ordning med øremerkede midler. Dette ble nedstemt av regjeringspartiene som har flertall i komiteen under behandling av den endelige innstillingen. Regjeringspartiene hadde imidlertid registrert våre argumenter og moderert seg noe ved å foreslå at tildelingen kunne foretas etter en «spesialnøkkel» som for eksempel landbrukskriteriene. Innstilling fra kommunalkomiteen ble avgitt 6. juni og behandlet i Stortinget 12. juni. Da var den endelige teksten at tildelingen kunne foretas etter «landbrukskriteriene eller tilsvarende ordning». Dette åpnet for at beløpene til det enkelte vaktdistriktet kunne opprettholdes i grove trekk, men fremdeles ville midler til veterinærvakt være en del av «den store potten» og derfor kunne tape konkurransen mot for eksempel sykehjem- og barnehageplasser.
Vi ville ikke gi opp kampen og ba om et møte med kommunalministeren. Vi fikk innvilget dette og hadde et møte med ministeren, statssekretæren og saksbehandlere i KMD 4. juli der også Bondelaget deltok. Til dette møtet hadde vi med et gjennomarbeidet notat der vi belyste de mulige konsekvensene av den foreslåtte endringen. Vi var også aktive med informasjon og påtrykk i sosiale medier og direkte til politikere på flere miljøer.
I slutten av juni sendte Landbruks-direktoratet ut et dokument til fylkene der de «takket for seg» fra og med 01. januar 2020 ettersom deres oppgave er å fordele øremerkede tilskudd. Dette brevet understreket også tydelig vårt budskap.
Etter møtet med kommunal- og moderniseringsministeren ble vi enige med Bondelaget om hver for oss å arbeide videre med å påvirke regjeringspartiene, og konsentrere oss om dem, siden saken nå bare kunne endres internt i regjeringens budsjettmøte siste uken i august. Vi tok i løpet av sommeren telefonisk kontakt med Venstres representant i Næringskomiteen og avtalte møte med ham under Arendalsuka 13. – 18. august. Vi hadde i tillegg kontakt med Høyres fraksjon i næringskomiteen, og lyktes under Arendalsuka å møte en representant derfra.
I løpet av Arendalsuka hadde vi også et godt møte med leder og generalsekretær i Bondelaget og trakk opp plan og strategi for det videre arbeidet.
Under disse møtene ble det klart at de to statssekretærene i KMD (H) og LMD (KrF) var sentrale i forhold til det som eventuelt kunne oppnås i regjeringspartienes budsjettkonferanse. Vi lyktes å få møte med begge to torsdag 22. august, i uken før budsjettkonferansen. Begge møtene var konstruktive og ga oss et visst håp om at det var mulig å oppnå endring i budsjettfremlegget for 2020 før det ble endelig bestemt i regjeringen.
Synliggjøring i media og valgkampen
I løpet av sommeren og tidlig høst benyttet Veterinærforeningen og vår politiske ledelse alle mulige anledninger til å trekke fram betydningen av øremerking av tilskudd til veterinærvakt og det kom mange nyhetsoppslag i både riksdekkende og lokal presse.
Underveis i prosessen har vi sendt informasjon til alle medlemmene våre om saken og belyst de problemene som kunne oppstå ved den foreslåtte endringen. Vi brukte sosiale medier både til å overvåke og dele saker som har vært relevante og lagt ut egne nyhetssaker for å informere medlemmene. Flere lokalpolitikere blant våre medlemmer tok opp saken lokalt, og etter hvert ble dette spørsmålet en viktig valgkampsak i mange kommuner, særlig drevet av Sp, men også flere andre partier engasjerte seg for å beholde veterinærvakten i sin nåværende form. I Telemark ble det etter initiativ fra kollega Ragnhild Sølberg avholdt et møte på det lokale veterinærkontoret med politikere hvor også DNVs president deltok, og dette fikk bred pressedekning og omtale på sosiale medier. Foranledningen til møtet var en e-post fra kommunen til vaktdeltakerne hvor det ble varslet om at organiseringen av vakten stod i fare. Denne e-posten ble videresendt av oss til KMD og LMD.
Det nært forestående valget ble etter hvert et viktig poeng for oss i møter med representanter for regjeringspartiene og vi lyktes med få saken som en del av valgkampen i mange kommuner. I de siste møtene med politikere i KMD og LMD signaliserte vi tydelig at en eventuell endring i regjeringens holdning i spørsmålet med fordel kunne offentliggjøres før valget.
Så skjedde akkurat det; da statsråd Bollestad på et valgkamparrangement i Lofoten 3. september slapp nyheten om at regjeringen hadde snudd og bestemt seg for at øremerking av midler til veterinærvakt ville bli opprettholdt som før. I Veterinær-foreningen har dette blitt feiret som en real lagseier og et bevis på at sammen står vi så mye sterkere enn hver for oss.
Hva nå?
Næringskomiteen endret sin innstilling og i det endelige budsjettfremlegget som ble vedtatt i desember 2019 står følgende:
Komiteen understreker den store betydningen det har for landbruket med en god og forutsigbar tilgang på veterinærer over hele landet. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å videreføre veterinærvakt i alle deler av landet, og at kommunene fortsatt skal få øremerket tilskudd til veterinærdekning.
Veterinærforeningen forholder seg nå til at veterinærvaktordningen videreføres i sin nåværende form. Den tilbakelagte prosessen belyste imidlertid ordningens sårbarhet knyttet til manglende formalisering av veterinærvaktens organisering og innhold. Etter at ansvaret for vakt ble overført til kommunene har det gjentatte ganger vært forsøkt å få KS til å ta en større del av ansvaret for å gi informasjon til kommunene, men vi opplever at det er vanskelig å få KS til å ta denne rollen. Ettersom det i dag ikke finnes noen avtale om veterinærvakt, har i praksis KS’ mal for konkurransegrunnlag til kommunenes anskaffelse (fra 2011) blitt gjeldende føringer for innhold og kriterier for deltakelse.
Veterinærforeningen vil nå videreføre det påbegynte arbeidet med å få på plass en formell beskrivelse av veterinærvaktens fremtidige organisering og innhold. Fortrinnsvis bør dette slik vi ser det være i form av en forskrift. Vi vil samarbeide med Bondelaget og Landbruksdirektoratet i arbeidet. Vi tar kontakt med Landbruks- og matdepartementet og KS. Vi vil også ta opp beredskapsaspektene med Mattilsynet og Veterinærinstituttet.
Vi har forventninger til at fremtidens ordninger for veterinærdekning og veterinærvakt skal sikre at det veterinære samfunnsoppdraget kan løses på best mulig måte. Vi håper på fortsatt drahjelp fra våre flinke lokale representanter og medlemmer over hele landet i dette veldig viktige arbeidet.