Fagaktuelt

Nytt fra Helsetjenestene

Redigert av
Vibeke Tømmerberg

Behov for flere veterinærer hos eggprodusenter

Dyrevelferdsprogram verpehøns starter opp fra 1.1.2020, og vi har behov for flere privatpraktiserende veterinærer som kan ta på seg helseovervåkingsbesøk hos eggprodusenter. Animalia v/Helsetjenesten for fjørfe vil arrangere flere kurs om verpehøns for veterinærer i 2020. Ta kontakt med Guro Vasdal, guro.vasdal@animalia.no.

E-læringskurs om «Dyrehelse og smittevern»

Tone Y. Sundhagen

Fagsjef kurs og opplæring Animalia

Animalia tilbyr etter nyttår et e-lærings-kurs i dyrehelse og smittevern for produsenter som følge av kompetansekravet i dyrehelseforskriften. Kurset er godkjent av Mattilsynet, og innholdet bygger på en generell del om dyrehelsa i Norge, og en artsvis modul som tar for seg dyrehelsa og smittevernet i de enkelte produksjoner og besetninger. Det lanseres artsvise moduler for storfe, sau, geit, svin, fjørfe og kamelider fort-løpende ettersom de ferdigstilles. Produsentene får et utkast til egen smitte-vernplan etter gjennomført kurs.

Følg med på våre nettsider for mer informasjon om lansering av kurset.

https://www.animalia.no/no/kurs-og-opplaring/trenger-du-oppdatert-kunnskap-om-dyrehelse-og-smittevern/?

Klauvhelse skal dokumenteres ved livdyrsalg

Åse Margrethe Sogstad

Spesialveterinær, Helsetjenesten for storfe, Animalia

Digital dermatitt avdekkes i stadig nye besetninger. Det er per dags dato 1222 besetninger i Kukontrollen som har eller har hatt ett eller flere dyr der digital dermatitt, smittsom hudbetennelse i og rundt klauvspalten, er påvist og innrapportert. Dette er et urovekkende høyt tall som MÅ tas på alvor.

Ønske om mest mulig smittesikker livdyromsetning

Kjøttbransjen har startet arbeidet med å lage nye bransjeretningslinjer for smittesikker omsetning av storfe. Dette arbeidet blir ikke sluttført før klauvhelsestatus i Dyrehelseportalen er på plass første halvår 2020. Den 1. september kom “Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe”. Disse bygger på utkastet til bransjeretningslinjer. Bransjeretningslinjene vil stille krav om prøvetaking for BRSV/BCoV og klauvhelsestatus. Det settes for klauvhelse strengere krav til salg av dyr til besetninger med mordyr enn til reine oppfôringsbesetninger.

Grønn eller rød status

Når det gjelder klauvhelse, vil Dyrehelseportalen i 2020 vise status som er enten grønn eller rød. Grønn status får du når det er dokumentert at det er mer enn 0,9 klauvskjæringer per år i forhold til antall dyr over 2 år i besetningen, ikke er påvist digital dermatitt siste 2 år og ikke mer enn 2 tilfeller av klauvspalteflegmone siste 6 måneder. Det er dessuten en stor fordel om enkeltdyret som skal selges undersøkes i klauvboks for å sikre at dyret er fri for skorper og sår i og rundt klauvspalten. Undersøkelse av dyr i klauvboks før salg, kan bli et krav i framtida. Foreløpig har vi ikke systemer for å sikre dette og kan derfor heller ikke kreve det.

Der det har vært påvist digital dermatitt og besetningen er rød, kreves det en klauvskjæringsfrekvens på minst 2,7 i to påfølgende år uten at digital dermatitt blir påvist, før besetningen blir grønn igjen.

Både bransjeretningslinjene og anbefalingene vil ha som følge at klauvskjæring hos livdyrselgende besetninger må være dokumentert. Hvis ikke er besetningen rød, og vil ha store problemer med å selge livdyr til besetninger med mordyr. Det er svært viktig at retningslinjene også blir fulgt ved privat omsetning.

Klauvskjæringsfrekvens er antall beskjærte hunndyr over 2 år/antall hunndyr over 2 år i besetningen på beskjæringstidspunkt(ene). Dersom flere besøk per år, legges frekvensene sammen.

Hvem kan dokumentere klauvhelsa?

Godkjent dokumentasjon forutsetter at enten profesjonell klauvskjærer, veterinær eller bonde med godkjent kurs har foretatt kontroll/beskjæring i klauvboks.

Godkjente kurs

Godkjente kurs er kurs i klauvskjæring og klauvsjukdommer arrangert av Helsetjenesten for storfe, NMBU veterinærhøgskolen og Norsk klauvskjærerlag. Disse vil bli annonsert fortløpende.

Dersom du er interessert i kurs, meld interesse her: https://animalia.pameldingssystem.no/nybegynnerkurs-klauvskjaering-host2019#/form , så sier vi fra når neste kurs er på plass. Kurs vil også legges inn under «Kurs» på animalia.no

Målgruppe for det vi kaller nybegynnerkurs er personer som ønsker å starte opp som profesjonelle klauvskjærere og bønder som beskjærer/dokumenterer klauvhelse i egen besetning. Bønder som tar kurset vil etter kurset kunne dokumentere klauvstatus ved å registrere sine klauvskjæringer i Storfekjøttkontrollen eller Kukontrollen. Veterinærer er også velkomne til å delta.

Hvem beskjærer?

Det presiseres at klauvskjæring i de aller fleste tilfeller utføres best av profesjonell klauvskjærer som helst er sertifisert. Disse har bedre utstyr og gode rutiner/opplegg for driving av dyr og får klauvskjæringen utført på en effektiv måte uten å uroe besetningen mer enn nødvendig. Profesjonelle klauvskjærere korrigerer til optimal klauvform og behandler klauvsjukdom som dukker opp underveis. Dermed oppnår man en god forebyggende effekt, samtidig som klauvsjukdommer behandles på et forhåpentligvis tidlig tidspunkt.

Kampen mot digital dermatitt forutsetter gode holdninger

Uten at både bønder, klauvskjærere, veterinærer, livdyromsettere og rådgivere støtter opp om arbeidet som pågår med å forsøke å begrense spredningen av digital dermatitt, vil vi ikke lykkes. Det er derfor avgjørende at alle forstår sin rolle og tar dette på alvor. Det må ikke selges livdyr fra besetninger med digital dermatitt og enkeltdyr bør undersøkes i klauvboks før salg. Dette gjelder også ved innkjøp fra besetninger som slutter.

Se bransjens anbefalinger i sin helhet her: https://www.animalia.no/no/Dyr/storfe/nye-helsekrav-ved-livdyromsetning-av-storfe/. Se også mer informasjon om digital dermatitt på animalia.no

Kompetansekravet i dyrehelseforskriften innebærer at dyreholdere i næringsretta dyrehold skal gjennomføre kurs i dyrehelse som er godkjent av Mattilsynet. Kravet om kurs gjelder ikke dyreholdere som kan dokumentere kompetanse i dyrehelse på agronomnivå eller høyere. Det er ikke krav om at veterinærer som har næringsretta dyrehold må ta kurset, men som veterinær kan du få gratis lesetilgang til kurset for å kunne få oversikt over kursinnholdet, og eventuelt bruke det i din rådgivning hos produsenter.