For lite og for sent i kampen mot villsvin
Det haster med å utrydde villsvin i norske skoger. Regjeringens plan om «færrest mulig villsvin på et minst mulig område» er for svak og mangler handlekraft. Både dyre- og folkehelse står i fare.
president i Den norske veterinærforening.
Denne har tidligere blitt publisert på nrk.no/ytring 3. desember 2019
På få år har vi fått omtrent 1 000 villsvin inn i Norge. Det høres kanskje ikke så dramatisk ut, men bestanden fordobler seg trolig hvert tredje år. Allerede nå er villsvin observert så langt nord som i Trøndelag og om drøye 15 år kan vi risikere å ha opp mot 40 000 villsvin i norske skoger.
Veterinærforeningen mener at denne utviklingen utgjør en så stor trussel mot etablert landbruk og dyrevelferd at det er behov for en utrydningsplan. Når departementene velger å bestille en handlingsplan, er forventningene til tydelighet og konkretisering av tiltak svært høye. Planen som ble levert fra Mattilsynet og Miljødirektoratet er dessverre for lite konkret, mangler tempo og konkluderer ikke på tiltak og framdrift. Den bærer preg av at den er utarbeidet av to ulike forvaltningsorganer med ulik tilnærming til problemstillingen, og dermed ulik tilnærming til gjennomføring og handlekraft.
100 prosent dødelighet
Danskene bygger et 70 kilometer langt og 1,5 meter høyt gjerde mot Tyskland i håp om å stoppe villsvinvandringen. I Sverige er de mer opptatt av jakt og har ønsket villsvin velkommen. Det gjør det selvfølgelig ekstra krevende å stoppe villsvin på Svinesund, men at noe er vanskelig betyr ikke at vi må gi opp. For mye står på spill.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har i en rapport vurdert konsekvensene for miljø og helse dersom villsvin får etablere seg i Norge. Med villsvin streifende i våre skoger må vi regne med mer salmonella, parasitter og trikiner i norsk fauna – noe som igjen øker smittefaren for mennesker. Men viktigst er faren for at smitte av afrikansk svinepest fra villsvin til tamsvin vil øke. Sykdommen har en dødelighet på 100 prosent og det finnes ikke vaksiner. Ferske nyheter forteller at flere villsvin med svinepest er funnet døde omtrent åtte mil fra Polens grense mot Tyskland. Sykdommen som er på full fart vest- og nordover har medført at over 40 millioner tamsvin er avlivet eller døde i Kina.
Ifølge det europeiske Mattilsynet (EFSA) sprer svinepesten seg i et tempo på om lag 2 km i måneden med villsvin. Samtidig kan mennesker spre virussmitte med matrester på tvers av fylkesgrenser, landegrenser og hele kontinenter på et øyeblikk. EFTAs overvåkningsorgan ESA har nylig kritisert Norge for å mangle gode smitteverntiltak mot afrikansk svinepest. Vi i Veterinærforeningen er sterkt bekymret for at årets ribbesesong kommer og går uten at konkrete tiltak er iverksatt.
Vi kan spare milliarder
Villsvinene er smittefarlige, skader grunnlaget for bondens dyrehold og kan bli ødeleggende for norsk mattrygghet. Dette kan koste Norge dyrt. I Sverige har Jordbruksverket anslått at hvert villsvin koster samfunnet omtrent fem tusen kroner etter at kjøttverdien er trukket fra. Totalt kostet villsvin svenskene 1,56 milliarder i skader på jordbruket i 2015. På toppen av dette kommer smitteutfordringer med å holde griser utendørs, noe som særlig rammer økologisk svineproduksjon hardt.
Betaling til publikum for å levere prøver av døde villsvin til analyse er et tiltak som kan iverksettes umiddelbart. Dette vil gi vesentlig overvåkingsgevinst, bidrar til økt avskyting og er etterspurt fra ESA.
Bruk av lokale jegere er i handlingsplanen nevnt som et tiltak. Gi dem mulighet til effektiv jakt med bruk av åteplass, kunstig lys og tillatelse til jakt hele året. Og gjør det nå, mens antallet dyr fremdeles er overkommelig å håndtere. Et koordinert samarbeid mellom grunneiere er en viktig forutsetning for å lykkes med jakt og virkemidler fra myndighetene som sikrer dette må også på plass nå.
En handlingsplan bør som navnet tilsier være preget av nettopp handling. Villsvinplanen som nå er levert er tannløs og vag. Kampen mot villsvin må intensiveres og arbeidet med nødvendige lov- og forskriftsendringer må prioriteres. Det må skje nå og Bollestads departement må på banen.
Bollestad må ta lederskap
Det er verken hyggelig eller særlig politisk korrekt å utrydde en dyreart fra den norske faunaen, men det er nødvendig når helse og matsikkerhet står på spill. Det er utfordrende for landbruks- og matminister Olaug Bollestad (Krf) å få denne saken i fanget på sin vakt, men vi har tillit til og klare forventninger til at hun og Mattilsynet nå tar lederskap.
Vi trenger en snarlig beslutning om konkrete tiltak og tidspunkt for iverksetting for å utrydde villsvin fra norske skoger. Årets norske juleribbe er i butikkene allerede, men nå er det viktig å sikre produksjonen i årene som kommer. Da trenger vi politisk handlekraft - ikke gode ønsker og vage formuleringer.