100 prosent dødelighet

Danskene bygger et 70 kilometer langt og 1,5 meter høyt gjerde mot Tyskland i håp om å stoppe villsvinvandringen. I Sverige er de mer opptatt av jakt og har ønsket villsvin velkommen. Det gjør det selvfølgelig ekstra krevende å stoppe villsvin på Svinesund, men at noe er vanskelig betyr ikke at vi må gi opp. For mye står på spill.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har i en rapport vurdert konsekvensene for miljø og helse dersom villsvin får etablere seg i Norge. Med villsvin streifende i våre skoger må vi regne med mer salmonella, parasitter og trikiner i norsk fauna – noe som igjen øker smittefaren for mennesker. Men viktigst er faren for at smitte av afrikansk svinepest fra villsvin til tamsvin vil øke. Sykdommen har en dødelighet på 100 prosent og det finnes ikke vaksiner. Ferske nyheter forteller at flere villsvin med svinepest er funnet døde omtrent åtte mil fra Polens grense mot Tyskland. Sykdommen som er på full fart vest- og nordover har medført at over 40 millioner tamsvin er avlivet eller døde i Kina.

Ifølge det europeiske Mattilsynet (EFSA) sprer svinepesten seg i et tempo på om lag 2 km i måneden med villsvin. Samtidig kan mennesker spre virussmitte med matrester på tvers av fylkesgrenser, landegrenser og hele kontinenter på et øyeblikk. EFTAs overvåkningsorgan ESA har nylig kritisert Norge for å mangle gode smitteverntiltak mot afrikansk svinepest. Vi i Veterinærforeningen er sterkt bekymret for at årets ribbesesong kommer og går uten at konkrete tiltak er iverksatt.

Vi kan spare milliarder

Villsvinene er smittefarlige, skader grunnlaget for bondens dyrehold og kan bli ødeleggende for norsk mattrygghet. Dette kan koste Norge dyrt. I Sverige har Jordbruksverket anslått at hvert villsvin koster samfunnet omtrent fem tusen kroner etter at kjøttverdien er trukket fra. Totalt kostet villsvin svenskene 1,56 milliarder i skader på jordbruket i 2015. På toppen av dette kommer smitteutfordringer med å holde griser utendørs, noe som særlig rammer økologisk svineproduksjon hardt.

Betaling til publikum for å levere prøver av døde villsvin til analyse er et tiltak som kan iverksettes umiddelbart. Dette vil gi vesentlig overvåkingsgevinst, bidrar til økt avskyting og er etterspurt fra ESA.

Bruk av lokale jegere er i handlingsplanen nevnt som et tiltak. Gi dem mulighet til effektiv jakt med bruk av åteplass, kunstig lys og tillatelse til jakt hele året. Og gjør det nå, mens antallet dyr fremdeles er overkommelig å håndtere. Et koordinert samarbeid mellom grunneiere er en viktig forutsetning for å lykkes med jakt og virkemidler fra myndighetene som sikrer dette må også på plass nå.

En handlingsplan bør som navnet tilsier være preget av nettopp handling. Villsvinplanen som nå er levert er tannløs og vag. Kampen mot villsvin må intensiveres og arbeidet med nødvendige lov- og forskriftsendringer må prioriteres. Det må skje nå og Bollestads departement må på banen.

Bollestad må ta lederskap

Det er verken hyggelig eller særlig politisk korrekt å utrydde en dyreart fra den norske faunaen, men det er nødvendig når helse og matsikkerhet står på spill. Det er utfordrende for landbruks- og matminister Olaug Bollestad (Krf) å få denne saken i fanget på sin vakt, men vi har tillit til og klare forventninger til at hun og Mattilsynet nå tar lederskap.

Vi trenger en snarlig beslutning om konkrete tiltak og tidspunkt for iverksetting for å utrydde villsvin fra norske skoger. Årets norske juleribbe er i butikkene allerede, men nå er det viktig å sikre produksjonen i årene som kommer. Da trenger vi politisk handlekraft - ikke gode ønsker og vage formuleringer.