Åndalsnes Veterinærklinikk er tildelt Etablererprisen 2019

– Å motta Etablererprisen gir oss inspirasjon til å satse videre på å utvikle en moderne veterinærklinikk for både landbruksnæringa og smådyreiere i Rauma, sa de tre veterinærene Linn Marita Tellefsen, Lise Marie Ånestad og Jan Petter Valde etter prisutdelingen som fant sted på Grand Hotel i Åndalsnes 8. januar. Utmerkelsen ble delt ut av lederen i Rauma Næringslag, Katrine Wold Deunk.

Styrelederen understreket at Rauma er en sterk landbrukskommune (Rauma ligger i Romsdal i Møre og Romsdal fylke, red.anm.) og at det er viktig for kommunen å ha en veterinærtjeneste og en vaktordning som fungerer. Wold Deunk påpekte at dette ansvaret har Åndalsnes Veterinærklinikk vært seg svært bevisst, og de har bygget opp en stor tillit i landbruket. Hun la til at Rauma bondelag er medlem i Rauma Næringslag som ønsker å se landbruket i sammenheng med øvrig næringsliv.

Etter prisutdelingen fikk publikum en orientering fra veterinærene om historien bak etableringen av bedriften. Klinikken er et AS, der de tre er likestilte medeiere. Mens Jan Peter Valde har lang fartstid som privatpraktiserende veterinær i Rauma, kom først Lise Marie Ånestad og deretter Linn Marita Tellefsen til Rauma rett fra studiene. Alle tre kjente et behov for å organisere virksomheten for å skape mer forutsigbare arbeidsforhold.

Lise Marie fortalte med godt innøvd romsdalsk aksent at Jan en dag hadde ringt og sagt på telefonen: – Ta gjeng ikkje lenger, no e me nødt te å gjær noko!

Det endte med at de tre slo seg sammen, flyttet inn i nye lokaler og pusset opp på dugnad. I dag har klinikken vaktordningsavtale med Rauma kommune.

Målsettingen til de tre veterinærene er både å styrke vaktberedskapen og skape et kollegialt fellesskap. De har allerede investert i nytt, avansert utstyr for tannbehandling og blodanalyser. De ønsker å bygge opp en moderne veterinærklinikk som tilfredsstiller kravene som markedet stiller i dag, og som samtidig gjør det mer faglig tilfredsstillende å jobbe i klinikken.

Åndalsnes Avis, 9. januar 2020

Kvantitet på bekostning av kvalitet i Mattilsynet

- Mattilsynet må nå nedskalere sin tilsynsvirksomhet en periode for å kunne forbedre kvaliteten, få på plass bedre systemer og planlegge risikobaserte tilsyn, sier fagsjef Ellef Blakstad i Veterinærforeningen til Bondebladet.

Granskningsrapporten fra KPMG viser at av det gjennom flere år har vært et uttrykt ønske fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) at Mattilsynet skal øke mengden tilsyn, mens budsjettene er blitt kuttet. Dette har gått på bekostning av kvalitet, videreutvikling, systemforbedring og opplæring.

Rapporten anbefaler åtte tiltak, og for at de skal gjennomføres må Mattilsynet tilføres økte ressurser. Dette må på plass i fremtidige budsjetter, og Veterinærforeningen mener det må starte med økte bevilgninger i revidert statsbudsjett 2020.

Veterinærforeningen mener at antallet tilsyn ikke er avgjørende for kvaliteten. Enkle tall er ikke nødvendigvis den beste måten å måle hvordan arbeidet blir utført, men et utslag av New Public Management-tenkning.

Blakstad sier til Bondebladet at det fra flere hold er uttrykt en viss tvil om klagebehandlingen i Mattilsynet er uavhengig når den gjøres innenfor de samme fire vegger som saksbehandlingen. KPMG foreslår et uavhengig klageorgan som et konkret tiltak, og Veterinærforeningen mener dette vil kunne bidra til økt rettssikkerhet og bedre tillit til saksbehandlingen.

Mattilsynet fører også tilsyn med dyrehelsepersonell, og Veterinærforeningen er opptatt av om rettssikkerheten er godt nok ivaretatt med klageorganet i samme system. Blakstad påpeker at det for medlemmene i ytterste konsekvens kan dreie seg om autorisasjon og retten til å jobbe som veterinær. Dette er så inngripende at klageorganet må være så uavhengig som mulig. Dette er en sak Mattilsynet neppe kan avgjøre alene, men må gå i dialog med LMD om.

Veterinærforeningen har tillit til Mattilsynet og tror at gjennomgangen som er gjort vil være positiv for de ansatte, forutsatt at ledelsen i Mattilsynet tar dette på alvor sammen med departementet, og får nye strukturer på plass.

Bondebladet, 19. desember 2019

Skjøt 35 villsvin på én dag

Lørdag 9. januar ble det arrangert en storjakt av villsvin i Östergötland i Øst-Sverige. Resultatet av den vellykkede jakten var 35 felte villsvin. Jaktleder Johan Bergström uttalte til svenske P4 at det gikk bedre enn forventet. Da en lignende jakt ble organisert i samme område året før, ble 25 villsvin skutt.

Torill Moseng, president i Den norske veterinærforening, mener det er et stort behov for å redusere bestanden på svensk side. Moseng sier til Nationen at jo flere villsvin opp mot og over Norges grense, desto større er risikoen for å føre inn smittsomme sykdommer til dyr og mennesker.

Hun understreker at samhandling internasjonalt er avgjørende med tanke på trusselen fra afrikansk svinepest som nærmest har eksplodert i utbredelse de seneste årene. Derfor har EU-myndighetene tydelig oppfordret land i Europa om å redusere villsvinbestanden. Moseng påpeker at selv om smitte kan overføres på annen måte, er det villsvin som innehar den største risikoen for spredning av afrikansk svinepest. Dyrene som får sykdommen lider forferdelig og det finnes ingen behandling per dato. Veterinærforeningen ønsker en rask og effektiv plan for å utrydde villsvinbestanden i Norge.

Generalsekretær i Svenska Jägareförbundet, Bo Sköld, sier til Nationen at en av utfordringene er at det må avtales med ulike grunneiere for å kunne jakte på store nok områder. Dette krever godt samarbeid. På spørsmål om Jägareförbundet vil ta initiativ til flere storjakter på villsvin, svarer Sköld at forbundet er positive til samarbeid mellom jegere og grunneiere. Siden Sverige har en lokal/regional viltforvaltning, betyr det at forbundet ikke forsøker å styre den lokale eller regionale forvaltningen.

Jägareförbundet er positive til storjakt, ettersom det er mange fordeler. Sköld, som mener villsvinbestanden er for stor enkelte steder i Sverige, forteller at denne typen jakt gjennomføres regelmessig over hele utredningsområdet for villsvin. I enkelte områder forårsaker villsvinene uakseptable skader på dyrket mark, men slik er det ikke overalt. Målet med jakta er alltid å redusere skadene. Der villsvin forårsaker urimelige skader, mener Sköld at grunneiere og jegere må samarbeide mer og øke jakttrykket.

En rapport fra Agri Analyse i 2018 viste at antall villsvin skutt i Sverige har økt voldsomt de siste årene. I 2008 ble mindre enn 50.000 villsvin skutt. Allerede i 2016 hadde det passert 100.000. Den økende villsvinbestanden har resultert i en sterk økning av trafikkulykker hvor villsvin er involvert, i tillegg til at flere hunder har blitt skadet av villsvin. Det svenske landbruksuniversitetet SLU har beregnet at det i 2015 var skader for 1,65 milliarder svenske kroner forårsaket av villsvin.

Nationen, 7. januar 2020