Minneord om Carl Fredrik Ihler

Vår gode venn og kollega førsteamanuensis Carl Fredrik Ihler sovnet stille inn på Akershus Universitetssykehus 5. oktober.

Han ble født på Kongsvinger 30. mai 1952 og fullførte sin utdannelse som veterinær ved Norges veterinærhøgskole i 1978. Etter noen år som praktiker i Gjøvik vendte han tilbake til lærestedet der han forsvarte sin doktorgrad i 1995. Senere kvalifiserte han seg som europeisk spesialist i indremedisinske sjukdommer hos hest. Vi har alle hatt gleden av å jobbe side om side med Carl Fredrik som kliniker, forsker og ikke minst underviser.

Hans vide faglige oversikt, gode hukommelse og evne til å skjære gjennom var til stor hjelp for den som sto fast med noe, både for rutinerte kollegaer og studenter. Han huskes av utallige kull studenter for sine engasjerte forelesninger, der humoristiske innslag understreket faglige poeng på en måte som gjorde uutslettelig inntrykk. Utsagn som «Dagen Vårherre skapte hestens fordøyelsessystem var ikke hans beste!» tok brodden av et fagfelt som mange opplevde som stort og krevende. Denne evnen til å kombinere tung fagkunnskap med et klart og tydelig språk gjorde ham til en høyt aktet veterinær blant hesteeiere. «Har du prøvd med mat?» var et vanlig spørsmål når han fikk henvendelser om å utrede tilfeller av avmagring.

Han hadde selv en stor interesse for travsporten, spesielt kaldblodstraveren sto ham nær. Han drev klinisk praksis ved Biri Travbane ved siden av arbeidet ved Veterinærhøgskolen i mange år og var i tillegg hesteeier, medlem av kåringsnemda og stevneveterinær. Som hesteeier var han etter eget utsagn altfor bløthjertet, men var tydelig på at «hesten har så snille øyne, hun fortjener en sjanse til».

Vi husker Carl Fredrik særlig for hans humor og replikk. Alt fra studietiden var han et muntrasjonsråd og dette fortsatte hele livet. Ved morgenkaffen før visittrunden i stallen ble hendelser både fra klinikken og ellers i samfunnet diskutert med Carl Fredrik som det naturlige midtpunktet. Han hadde temperament og kunne komme med kraftige meldinger i ny og ne. Men synes han selv han hadde gått over grensen, angret han voldsomt og kom alltid og ba om unnskyldning. Bak et buldrende ytre hadde han et varmt hjerte og en stor omsorg for alle han traff på sin vei.

Flere sykdomsperioder tæret på kreftene på slutten av yrkeskarrieren og tidvis var det nok vondt å erkjenne at han ikke strakk til i alle situasjoner slik som tidligere. Han så frem til mer tid med familien og sine travhester da han gikk av med pensjon for knappe to år siden.

Vi lyser fred over Carl Fredriks minne.

På vegne av Seksjon for hestesjukdommer ved NMBU Veterinærhøgskolen
Bjørn Håkon Wormstrand, Sigrid Lykkjen, Nils Ivar Dolvik

Takk!

Takk for alt du gjorde for oss, Carl Fredrik, som kollega i Hestepraktiserende veterinærers forening, HVF, og som redaksjonskomitemedlem i Norsk veterinærtidsskrift.

Eli Hendrickson, fagveterinær og sekretær i HVF

Steinar Tessem, redaktør