Derfor skal vi unngå at dyr lider
.jpg)
Redaktør i Norsk veterinærtidsskrift
Vårt arbeid som veterinærer, enten vi er ansatt i privat eller offentlig virksomhet, eller driver selvstendig næring, er tuftet på veterinærmedisinsk kompetanse. Dette er kjernen i vår virksomhet. En svært viktig del av vårt samfunnsoppdrag er å unngå at dyr og mennesker lider. Det er både samfunnet, folk og dyr tjent med.
Hvorfor og hvordan veterinærer sørger for å fjerne eller redusere lidelser hos dyr er hovedsaken i flere av artiklene i denne utgaven. Begrunnelsene for å redusere lidelse er helt i tråd med dagens dyrevelferdslov. Den klargjør hvorfor vi skal unngå at dyr lider. Loven sier at det skal tas hensyn til dyrenes naturlige behov og at dyr har egenverdi uavhengig av nytteverdien de har for mennesker.
Gjennom å sørge for bedre livskvalitet for dyr, bidrar veterinærer til å redusere lidelser. Å medvirke til dette er en viktig drivkraft i fagartikkelen som omhandler dysuri og urinretensjon hos hund (side 472-82). Tidlig diagnose og behandling av pasientene er viktig for et godt utfall. Pasientene kan være krevende for eier og trenge tett oppfølging av veterinær.
Å unngå at dyr lider handler også om lønnsomhet i husdyr- og oppdrettsnæringen. Derfor er veterinærenes innsats av stor betydning i disse næringene. Artikkelen i serien «Kunnskap om fiskehelse» (side 484-6) viser at fiskevelferd er en del av grunnmuren til bærekraftig næringsutvikling. Kommentaren (side 490-1) omhandler hvorfor vel 50 millioner laks og ørret dør i norske fiskeoppdrettsanlegg hvert år. Veterinæren som har skrevet artikkelen, tar til orde for å gjøre en større innsats for våre husdyr, fisken inkludert. Enkelt sagt er den viktigste begrunnelsen for å unngå lidelser hos fisken at den får et bedre liv samtidig som det påvirker lønnsomheten i gunstig retning.
Forekomsten av miltbrann i Norge er en historie om lidelse som rammer både dyr og mennesker (side 498-500). Derfor blir denne zoonosen, som vi trolig har hatt lenge her i landet, viktig å unngå. I perioden 1889-1937 ble det rapportert omkring 13 000 tilfeller av miltbrann hos husdyr i landet, derav 80 % hos storfe. I samme tidsrom var det hos mennesker 109 tilfeller, hvorav 12 døde. Etter 1960 varierte antall tilfeller mellom null og seks i året. Det siste kjente tilfellet hos husdyr er fra 1993. Veterinærer har spilt en avgjørende rolle i bekjempelsen av miltbrann her til lands.
Uansett hvor godt forberedt og motivert vi som veterinærer er til å unngå lidelser hos dyr, er det nyttig å minne om de to hovedoppgavene vi har. Den ene oppgaven er å bekjempe smittsomme dyresykdommer og matbåren smitte. Den andre er å sørge for god dyrevelferd. Ofte skjer dette i samarbeid med andre. Mye tyder på at arbeidet med å forebygge og fjerne lidelser hos dyr vil bli like viktig i tiden fremover som det har vært til nå.