Yrke og organisasjon

LederSkapet – 6 – med verktøy for egen utvikling, selvledelse og ledelse av andre

Hvordan kan frustrasjoner øke din selvinnsikt?

En skuffelse

Ulf trasket fram og tilbake. Han stønnet og slo ut med armene som om han var i en opprivende samtale. Han kjente hvordan frustrasjonen steg. Episoden med kollega Eva la seg til som et nytt lag på hans indre uro. Han irriterte seg dessuten over hvordan kollegene ofte utfordret han med sitt snakk om lederskap, emosjonell intelligens, handlekraft, integritet og lateral tenkning.

Han hadde spurt sin kjære hvorfor kollegene frustrerte han. Svaret forbauset. For det han fikk høre var at mismotet hans handlet ikke om andre. Det handlet om ham selv! Til og med ble han oppfordret til å foreta et dykk i sitt indre, for der skulle visstnok fasiten ligge.

Hvordan i all verden skulle han finne ut av dette? Tankeloftet var som full av kokt spagetti, det var løse ender overalt og tankebrokkene klebet seg fast til hverandre. Følelsene klarte han heller ikke å sortere. En flyktig innskytelse om å be om hjelp, forsvant da han fikk øye på de siste fotballnyhetene. Hjemmelaget tapte kampen. Laget er i fare for å rykke ned!

Hva ligger i en frustrasjon?

Å være frustrert er helt normalt og hører hverdagen til. Fordi frustrasjonen er en følelsesmessig respons på et behov du ikke fikk dekket. En forventing som ikke ble innfridd. En skuffelse. En misforståelse. Et inderlig ønske som du kanskje aldri delte med noen. Et savn som du ikke engang var klar over. Eller rett og slett en fysisk hindring som gjorde at du ikke nådde fram. Frustrasjonen har sitt utspring i alt det du engasjerer deg i på jobb og hjemme.

Den sterke lengselen etter det såkalte perfekte liv, gjør livet neppe mer fullkomment. Dine forlangende overfor hvordan du selv og andre skal være, er en klar vinner for frustrasjonens vekstvilkår. Dess mer du streber etter perfeksjonisme, dess sterkere fotfeste får frustrasjonen. Fordi det er noe med oss alle! Ingen er perfekte.

Frustrasjonen har også sine positive sider. Den viser at du er engasjert. Den kan inspirere. Forløse din kreativitet og gjøre deg mer utholdende. For når du virkelig er motivert, mobiliserer du krefter selv om du møter motgang og nederlag. Og resultatet kan bli like overraskende som vellykket. Frustrasjonen er dessuten en invitasjon til en dypere selvinnsikt og forståelse. Økt tilstedeværelse i hverdagen er første steget på veien til å kunne justere eller endre en atferd du misliker. Slik kan frustrasjonen bli en venn.

Hvorfor irriterer vi oss over hverandre?

Når vi reagerer på andres atferd og handlemåte, er det med bakgrunn i oss selv som standard. Vi måler andre ut ifra våre egne normer, verdier og holdninger. Siden hver av oss kommer med sin unike historie, tanker og meninger, blir det nærmest umulig å vurdere andre rett. Derfor kolliderer andres væremåte med det du selv syns er riktig eller passende. Og i dette skjæringspunktet brygges det opp til en aldri så liten frustrasjon.

Sett av ett par minutter til å svare på spørsmålene under. Noter gjerne.

  • Hvilken plass har frustrasjoner i ditt miljø, på jobb og hjemme?

  • Hvor ofte lar du deg irritere i løpet av en dag?

Det ligger mye følelser i en god, gammeldags frustrasjon. Hvis du i tillegg har gitt deg selv en lav irritasjonsterskel, har du nok av muligheter til å ergre deg gjennom hele arbeidsdagen, også langt utover det. Og spesielt, hvis ingen ergrelser er for små til å utløse din harme og oppbrakthet. Slik sett er livet en mulighetsbrønn for frustrasjoner.

  • Hva irriterer deg mest på jobb. Og på hjemmebane?

  • Hvordan påvirker frustrasjonen din trivsel?

  • Hvordan smitter dette over på andre?

Hvordan vet du at du er frustrert?

Det kan kjennes som du gnages opp innenfra. At energien renner ut. At du overmannes av motløshet og tretthet. At den indre uroen tiltar og blir til stress. Du kan forsvinne inn i din egen boble fylt av selvopptatthet og negativitet.

  • Hvordan kjenner du slike frustrasjoner i kroppen? Beskriv.

  • Hvordan merker andre at du begynner å bli frustrert?

Noen ganger gjør det godt å lette på trykket; slenge ut noen verbale uttrykk understreket av kroppsspråket. Det kan løse opp frustrasjonsknuten. Samme effekt kan du oppleve når du blir sett eller hørt. Eller når du stiller deg det spørsmålet som Ulf gjorde:

  • Hvor lykkelig gjør denne frustrasjonen meg?

Gir du frustrasjonene for stor plass i din tankeverden, kan du synke ned i en hengemyr av surhet. Er du en mester i å dele slik negativitet, kan denne sumpen drukne et godt miljø på jobb og hjemme. Noe som neppe styrker gleden eller trivselen for deg eller dem som er rundt deg.

Har frustrasjonen bitt seg skikkelig fast, kan det redusere din livskvalitet. Det kan gjøre deg ulykkelig. Du kan få et avkortet liv. For langvarige stresstilstander er meget helseskadelig, ifølge den danske stressforskeren Naja Hulvej Rod.

Hvem har ansvar for hvordan du har det?

Ifølge psykolog Jan Atle Andersen er det ikke de andre som irriterer deg. Det er du selv som lar deg irritere. Du lar deg ergre, forarge og frustrere. Altså en aktiv, likevel kanskje ubevisst aksept om å tillate andre å påvirke deg negativt. Hvis du lar andre styre din sinnsstemning slik, gir du dem samtidig en makt over deg. Du gir fra deg kontrollen over egen tenkning og følelser. Du abdiserer som selvleder og glir ubemerket inn i offerrollen. «Stakkars meg, jeg blir så lei meg når andre er slik og sånn.» Du gir andre et ansvar for om du skal føle deg vel.

Selv om andre prøver å terge deg, er det opp til deg å bite på agnet. Den andre kan hoppe opp og ned og veive med armer og ben foran deg. Det er ditt privilegium å velge hvordan du vil la deg påvirke av det som skjer. Hva du vil ta inn over deg. Og hvordan du vil reagere, ifølge Andersen.

Du kan godt innrømme at ting går inn på deg. Uttrykke det du opplever, håpe at den andre forstår og dermed endrer sin atferd. Likefullt kan du ikke endre andre, kun din egen måte å være på.

Verktøy: «Bak enhver frustrasjon ligger en uforløst drøm»

Utsagnet er hentet fra den tidligere hverdagsfilosofen og presten Karsten Isachsen. Essensen er å ha et bevisst forhold til egne tanker og væremåte fremfor å bli hengende i det som frustrerer deg og i grettenheten som følger.

Her får du et nytt verktøy i lederskapet ditt. Metoden er enkel og morsom. For når du oppdager en gryende irritasjon skal du stoppe opp og erkjenne at en frustrasjon er på vei. Hurra! Nå er den her igjen! Med en begynnende frustrasjon i kroppen kan du først ta et dypt innpust. Los deg så gjennom trinnene nedenfor. Noter gjerne underveis.

Trinn 1: Hva er din utfordring?

Hva irriterer deg akkurat nå? Hva er frustrerende? Se det hele litt fra utsiden og beskriv det mest mulig objektivt. Hvilke følelser kjenner du på? Hvor i kroppen sitter det? Hvordan påvirker denne frustrasjonen humøret ditt?

Hensikt: Øve deg på å gjenkjenne en frustrasjon i anmarsj, slik at du er enda mer til stede i øyeblikket og ser hva som foregår.

Trinn 2: Hva er ditt behov?

Nå åpner du mulighets- eller drømmeskrinet ditt og søker etter hva du egentlig har behov for. Hva forventet du? Hva drømte du om? Hvis det var opp til deg, hvordan skulle ting vært? Sett opp en ønskeliste.

Hensikt: Øve deg til å se forbi symptomene, for å forstå årsaken.

Trinn 3: Hva tar du ansvar for?

Velg én ting fra antidot-listen over. Bestem deg for å gjøre noe med situasjonen fremfor å fortsette å la deg frustrere. Ta ansvar for å gjennomføre denne ene tingen på listen. Øv deg på dette så ofte du kan.

Hensikt: Få inn en bedre måte å reagere eller handle på.

To eksempler

UTFORDRING:

Du føler deg stresset, oppgaver hoper seg opp.

Behov: Å kjenne arbeidsglede og mestre arbeidssituasjoner under høyt press.

Tiltak: Ta en pause, gå rundt kvartalet, pust med magen. Kanskje le litt av din selvhøytidelighet. Humor nøytraliserer stress og klarner hjernen. Se deg selv utenfra. Hvor er du i det store bildet? Lær deg noen prioriteringsverktøy, arbeid konsentrert og vær utholdende. Og bruk selvlederens universalverktøy; be om hjelp. Hva annet kan hjelpe tenker du?

UTFORDRING:

Du blir oversett, dine innspill ignoreres, slik som Ulf opplever.

Behov: Bli tatt mer på alvor. At andre etterspør dine råd. Du blir inkludert.

Tiltak: Marker dine standpunkt tydeligere. Ta mer plass. Vis at du er til stede. Verdsett deg selv og fremstå som meningsberettiget. Ta andre på alvor. Etterspør deres råd. Inkluder andre. Skap mestringsopplevelser i hverdagen. Anerkjenn deg selv og andre for det som er bra. La feiltrinn være gaven til din videre utvikling. Hva annet vil du foreslå?

TIL EGEN REFLEKSJON:

  • Hvilke utfordringer står du foran akkurat nå?

  • Hva er dine underliggende behov?

  • Og hva tar du tak i selv?

Hvordan kan Ulf spille på lag med kollegene – og seg selv?

– Ja, det var en tung nyhet, medga fotballkameraten Petter.

– Hjemmelaget vårt sliter virkelig. Og det gjør jo du også Ulf. Du syns det er tungt på jobben for tiden. – Ja, det er som om jeg er i ferd med å gå ut på dato, svarte Ulf matt. – Jeg blir ikke lenger tatt på alvor. Og så snakker disse unge veterinærene om temaer som går langt utover veterinærfaget. Jeg henger ikke med.

– Du mener Ulf, at kollegene dine ikke spiller på din banehalvdel, de spiller på sin egen? – Ja nettopp.

– Og det frustrerer deg?

– Ja, veldig.

– Da har jo du samme problemet som hjemmelaget vårt! Som tapte kampen fordi de spiller for defensivt, ønsker å holde ballen bare på sin banehalvdel. Mens det andre laget tar i bruk hele banen og vinner. Dere, hjemmelaget vårt og du må bli mer offensive!

– Du syns at samarbeidet på jobben matter deg ut, fortsatte Petter. – Ja, de andre ….., Ulfs tankerekke ble raskt avbrutt. – Ikke de andre, de er som de er. Men du Ulf, du kan endre situasjonen. – Jeg? – Ja, du kan bringe humor og letthet inn i din egen væremåte. Møte opp med optimisme og positivitet. Fortelle deg selv at det å spille offensivt på deres banehalvdel er morsomt, meningsfullt og utviklende. At samarbeid er spennende også utenfor det rent veterinærfaglige. Der har du kanskje mye å lære, akkurat som hjemmelaget vårt når det gjelder fotballkamper.

– Og du kaller deg min venn, Petter? – Ja, det er nettopp dette venner er til for! – Men tror du at det nytter da, jeg er jo ikke helt ung lenger. Ulf forsøkte å vri seg unna. – Hvis jeg trodde noe annet, vil hjemmelaget ikke unngå å falle ned i en lavere divisjon. Du også, forresten Ulf. Gi det en sjanse!

Ulf hadde kjent seg ganske alene med sine problemer. Nå var han glad for vennskapet med Petter. Og så hadde han jo laget sitt, da. Ulf fikk en artig tanke og lo: Hvis han så på frustrasjonene som sine venner, ja da var han jo egentlig en ganske omsvermet person.

Følg med videre. Hva trenger Ulf og de andre kollegaene å avklare nå, mon tro?

Fakta om Lederskapet:

Anne-Barbro Warhuus Vatle

Veterinær (1977) med internasjonale sertifiseringer og lederutviklingsprogram innen coachingområdet, samt egne studier.

Privatpraktiserende veterinær og hygieneveterinær/ inspektør. Leder i Mattilsynet med dets forløpere (20 år). Coach, lederutvikler og seminarholder (15 år) i Mattilsynet, departement, direktorat, helsevesen og private.

Jobber med coaching, lederutvikling, seminarer i selskapet Lederskapet as. Treffes på abv@lederskapet.no og tlf 950 83 150.

Anne-Barbro Warhuus Vatle er idéutvikler og skribent av LederSkapet. En artikkelserie for deg som ønsker videreutvikling, bli en enda bedre leder av deg selv eller andre på jobb og hjemme. Din suksess = min visjon.

©2021 Anne-Barbro Warhuus Vatle
Illustratør: Terje Vatle

FRITT ETTER

  • Jan Atle Andersen (2009). Folkeskikk og uskikk på jobben. Konfliktløsing på arbeidsplassen.

  • Naja Hulvej Rod (2019) Stress og helseårsaker, helsekonsekvenser og sosial ulikhet.

  • Kaja Nordengen (2016) Hjernen er stjernen. Ditt eneste uerstattelige organ.

  • W. Timothy Gallwey with Edd Hanzelik and John Horton (2009) The Inner Game of Stress. Outsmart Life`s challenges and fulfil your potentials.

  • Søren Barlebo Rasmussen (2014) Potentiale ledelse. Om Strategisk ledelse i fagprofessionelle organisationer.

  • Karsten Isachsen (1990) Sint Sant Sunt.