Minneord om Tone Heggen Eriksen

Meldingen kom på morgenen 9. september: Tone døde i natt.

Tone var født i Sandnessjøen i Nordland og arbeidet som praktikant et år før hun begynte på Norges veterinærhøgskole høsten 1973. Vi var da en fjerdedel jenter blant guttene. De fleste var utenfra Oslo, og Tone representerte den nordlige delen i Norge. På grunn av at vi ikke kjente så mange i Oslo, ble vi på kullet mye sammen. Tone var ei sosial og samlende dame. Hennes åpenhet og munterhet gjorde at hun fikk mye tillit og kontakt med mange.

Hun var stolt over at hun hadde fått egen hybelleilighet. Den var koselig, lå på østkanten av byen, og det virker ennå utrolig at det var utetoaletter i Oslo på den tida. Vi spøkte mye om det. Hun likte seg der og pratet om ting som skjedde i nabolaget. Men en dag brant det svært nær, og hele kvartalet ble renovert og nybygd seinere.

Tone var en samvittighetsfull og ivrig student, og omgjengelig med både gamle og nye venner. Det er utrolig mange minner med latter og glede som dukker opp når vi tenker på henne. Det var ikke snakk om å reise hjem i helgene. Mye sosialt foregikk da. Hvert år feiret vi kvinnedagen 8. mars, siden det også var Tones fødselsdag.

Tone begynte å arbeide i Nordland, og etter hvert i Hamarøy og Steigen, der hun bosatte seg på Engeløya. Hun var i travel produksjonspraksis med svært mange vakter i alle år. Hun traff Arnt Gunnar og giftet seg med han som drev gård med mjølkekyr. Tone deltok i drifta der. De fikk sønnen Arnt, og hun arbeidet mye i hans oppvekst. Hun samarbeidet med Tore Hekneby som var distriktsveterinær.

Senere fikk hun en stilling i Mattilsynet da det ble opprettet. Hun fulgte med faglig og deltok på mange kurs og samlinger i Norge og i utlandet. Tone hadde egen hund som hun hadde stor glede av, og var aktiv i den lokale hundeklubben.

Hennes ektefelle Arnt Gunnar døde for 10 år sida. Det var ei tøff tid for henne.

Hun skrev nesten hvert år i kullavisa vi sendte til hverandre ved jule- og nyttårstider. Tone engasjerte seg for andre i lokalsamfunnet og holdt kontakt med gamle venner. Det var ingen hemmelighet hvilket parti hun støttet på venstresida, og hun var varamedlem i kommunestyret for Rødt. Vi andre skjønte det var på idealistisk grunnlag, og vi respekterte det. Men hun drev ikke noen overtalelse av andre.

Hun og ei venninne inviterte til en kullsamling i nærområdet sitt for 16 år sida. Det skapte samhold og mye glede.

Tone planla å bli pensjonist, og hun gledet seg til å følge med barnebarna framover. Vi fikk se bilder av henne og barna i sosiale medier.

Forrige påske fikk hun magesmerter, og det viste seg å være cancer. Hun tok imot all hjelp og levde i optimisme om at det skulle gå bra riktig lenge. Hun levde i håpet, og det gikk bra et år. Men sist sommer kunne hun ikke fullføre behandlingen ifølge den nærmeste, og i september var hun så syk at hun ikke kunne svare på meldinger eller bilder lenger, og hun forlot oss 9. september, stille og rolig med sønnen Arnt og broren Øyvind ved sida si.

Vi sender varme tanker til Arnt og hele familien, og vi tenker på at Tone ga alt som var mulig i hele 40 år i distriktet Steigen og Hamarøy i Nord-Salten.

Kristin Am. Schjellungen