Sammendrag

Arbeid i redusert stillingsstørrelse påvirker fremtidig alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon på ulik måte for personer født før 1963 og personer født i 1963 og senere.

For de som er født før 1963 beregnes alderspensjonen blant annet med utgangspunkt i gjennomsnittlig stillingsstørrelse i offentlig sektor. Redusert stilling gir dermed i utgangspunktet lavere pensjon. Det er likevel slik at det kun er de 30 årene med størst stillingsstørrelse som telles med, så om har jobbet i minst 30 år i full stilling får du likevel ikke lavere tjenestepensjon selv om du også har noen år i redusert stilling.

Offentlig ansatte som er født fra og med 1963 fikk i 2020 en ny tjenestepensjonsordning. I den nye ordningen teller i utgangspunktet alle år med opptjening like mye for fremtidig pensjon, såkalt alleårsopptjening. Ansatte som jobber deltid i en stilling med høy fulltidslønn kan likevel få mer tjenestepensjon enn ansatte som har samme utbetalte lønn fra en stilling med lavere fulltidslønn. Hvor mye lavere tjenestepensjonen blir avhenger av hvor mye stillingsstørrelsen er redusert, hvor mange år du jobber i redusert stilling og hvor høy fulltidslønnen din er.

Partene i offentlig sektor, staten, KS og hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden, ble i 2018 enige om å legge om pensjonsordningen for offentlig ansatte fra og med 2020. Enigheten innebar at alle offentlig ansatte født etter 1963 skulle tjene opp pensjon i en ny pensjonsordning fra og med 2020, mens eldre ansatte skulle beholde den eksisterende tjenestepensjonsordningen.

Omleggingen av offentlig tjenestepensjon fra 2020 har ført til at konsekvensene for fremtidig pensjon av å jobbe i redusert stilling er litt ulik for de ansatte avhengig av om de har beholdt den gamle tjenestepensjonsordningen eller om de er omfattet av den nye pensjonsordningen.

Felles for alle offentlig ansatte er at alle tjenestepensjonsordninger i stat og kommune er omfattet av Overføringsavtalen. Avtalen innebærer at all pensjonsopptjening du har hatt i offentlig sektor skal ses i sammenheng. Pensjonsberegningen skal skje som om all opptjening du har hatt i offentlig sektor har funnet sted i den siste pensjonsordningen. Dette innebærer at arbeid i redusert stilling påvirker pensjonen din like mye enten du har hatt hele karrieren i hos samme arbeidsgiver eller om du har vært ansatt hos ulike arbeidsgivere gjennom karrieren, så sant alle arbeidsgiverne har vært innenfor stat eller kommune.

Alderspensjonen vil være avhengig av:

• Fødselsår

• Tjenestetid i offentlig sektor

• Pensjonsgrunnlag (lønn)

• Stillingsandel

Ansatte født før 1963

Er du født i 1962 eller tidligere har du en tjenestepensjonsordning som i utgangspunktet skal sikre deg en samlet pensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon fra 67 år på minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, gitt at du har arbeidet i offentlig sektor i minst 30 år. Da har du «full opptjening».

Pensjonen skal levealdersjusteres, det vil si at den justeres for utviklingen i befolkningens levealder.

Dette igjen betyr at yngre årskull, som forventes å leve lenger enn eldre årskull, får en litt lavere pensjon fra samme pensjonsalder. Samtidig er de som er født før 1963 omfattet av en individuell garantiordning som bidrar til å redusere effekten av levealdersjusteringen. Alle som er født i 1958 eller tidligere og har full opptjening får minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i pensjon fra 67 år. De som er født etter 1958 kan få noe lavere samlet pensjon, og lavere jo senere du er født.

Pensjonen vil være avhengig av stillingsandelen du har hatt gjennom yrkeslivet. Pensjonsgrunnlaget som benyttes for beregning av pensjon tilsvarer lønnen din i 100 prosent stilling ved pensjonsalder (pensjonsuttak). Så tas det hensyn til en gjennomsnittlig stillingsstørrelse.Denne størrelsen beregnes ut fra hvilke stillingsstørrelser du har hatt gjennom hele karrieren i offentlig sektor. Din gjennomsnittlige stillingsstørrelse vil dermed avhenge av hvor mange år du har hatt redusert stillingsstørrelse og hvor stor stillingsstørrelsen var i årene den var redusert. Det spiller ingen rolle for pensjonen når i karrieren du jobbet redusert.

Har du jobbet i offentlig sektor i mer enn 30 år tas det utgangspunkt i de 30 årene med størst stillingsstørrelse når pensjonen skal beregnes. Dette kan være gunstig hvis du har hatt noen år med lave stillingsprosenter. Hvis du for eksempel har jobbet 10 år i 20 prosent stilling og 30 år i full stilling, blir den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen 100 prosent siden kun de 30 beste årene hensyntas.

I figur 1 et eksempel på hvordan tjenestepensjonen kan variere dersom flere personer er født i 1958 og har lønn i full stilling på henholdsvis 600 000 kroner og 800 000 kroner, alle har full opptjening og de i ulik grad har jobbet i redusert stilling. Figuren viser at du for en gitt sluttlønn får mer utbetalt fra tjenestepensjonsordningen jo høyere den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen er.

Figur 2 viser et eksempel der det er antatt at kun 15 år av karrieren har vært i offentlig sektor (halvparten av full opptjeningstid i offentlig sektor). Merk at tjenestepensjonen er høyere for eksempelpersonen med gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 75 prosent og lønn på 800 000 kroner enn for eksempelpersonen med full stilling og 600 000 kroner i lønn. Disse to eksempelpersonene har samme gjennomsnittlige pensjonsgrunnlag, 600 000 kroner, og like lang pensjonsopptjening, men personen med lavest gjennomsnittlig stillingsstørrelse får likevel høyere tjenestepensjon. Dette skyldes de nevnte reglene for hvordan tjenestepensjon og folketrygd ses i sammenheng, samordningsreglene, som er mer gunstige for personer som har jobbet deltid.

Vi fikk ikke tilsvarende utslag for de to nevnte eksempelpersonene i eksempelet med full opptjeningstid (figur 1). Dette skyldes at den individuelle garantiordningen overstyrte samordningsregelverket i eksempelet med full opptjeningstid. Garantiordningen påvirker ikke pensjonene til de som har kun 15 års opptjeningstid.

Personer som er født før 1963 og avslutter karrieren i offentlig sektor kan i tillegg til tjenestepensjon ha rett på offentlig AFP. For disse årskullene er AFP en tidligpensjonsordning som kan gi rett til pensjon i alderen 62 til 67 år. Fra 62 år til fylte 65 år beregnes AFP som en alderspensjon fra den gamle opptjeningsmodellen i folketrygden og uten levealdersjustering. Slik pensjon beregnes litt forenklet med utgangspunkt i de 20 beste inntektsårene en person har hatt gjennom karrieren. Det spiller ingen rolle om disse årene har vært i offentlig eller privat sektor. Det er altså de 20 årene du har hatt høyest utbetalt pensjonsgivende inntekt som bestemmer hva du får i pensjon. Hvorvidt disse 20 inntektsårene var år der du jobbet i heltids- eller deltidsstillinger spiller ingen rolle.

Fra 65 år kan du få AFP beregnet etter reglene i tjenestepensjonsordningen dersom dette gir en høyere pensjon enn beregningsreglene for AFP fra 62 år. Slik AFP beregnes som 66 prosent av lønn i full stilling ved fratreden, justert for opptjeningstid og gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Har du for eksempel lønn i full stilling på 600 000 kroner, full opptjeningstid ved 65 år, minst 30 år, og en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 75 prosent, kan du få en AFP fra 65 år til fylte 67 år på 600 000 * 66 prosent * 75 prosent = 297 000 kroner.

Ansatte født fra om med 1963

Hvis du er født i 1963 eller senere stoppet opptjeningen din i den gamle pensjonsordningen i offentlig sektor ved utløpet av 2019. Hadde du opptjening før 2020, har du fremdeles en opptjent rettighet i den gamle ordningen. Pensjonen din fra gammel pensjonsordning vil bli beregnet nesten som beskrevet for de som er født før 1963, men gitt opptjeningstiden din ved overgangen til ny ordning. Det vil si at pensjonen beregnes fra lønnen din, gjennomsnittlig deltid og opptjeningstid per 31.12.2019.

Alle størrelsene som inngår i beregningen av pensjon fra gammel ordning ble låst 31.12.2019, så du kan ikke påvirke denne delen av pensjonen din. For eksempel påvirkes tjenestepensjonen din fra den gamle ordningen ikke av om du endrer stillingsstørrelse nå eller i fremtiden.

Fra og med 2020 har du tjent opp alderspensjon i en ny offentlig tjenestepensjonsordning, en såkalt «påslagspensjonsordning». I denne ordningen tjener du hvert år opp en viss andel av lønn til en pensjonsbeholdning. Ved pensjonsuttak beregnes den årlige pensjonen ved at den opptjente pensjonsbeholdningen deles på et såkalt delingstall. Delingstallet gjenspeiler blant annet forventninger om hvor lenge du vil leve fra pensjonsuttak, altså hvor lenge pensjonen skal utbetales. Det er imidlertid vesentlig lavere enn faktisk forventet levealder. Påslagspensjonen beregnes helt uavhengig av hva du får fra folketrygden.

I den nye pensjonsordningen teller alle opptjeningsår like mye. Det vil si at alle år du jobber i redusert stilling vil bidra til at pensjonen blir lavere enn den ville blitt om du hadde jobbet i full stilling.

Den årlige opptjeningen i påslagsordningen utgjør 5,7 prosent av lønn inntil 7,1 G (p.t. 755 433 kroner) og 23,8 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G (p.t. mellom 755 433 kroner og 1 276 788 kroner). Hvis du jobber i redusert stilling, får du opptjent en relativ andel av det du ville fått om du hadde jobbet i full stilling. Konkret beregnes opptjeningen ved at det først beregnes hvor mye du ville fått om du hadde hatt full stilling, før denne opptjeningen deretter justeres for gjeldende stillingsstørrelse.

Metoden som benyttes for å beregne den årlige opptjeningen innebærer at ansatte som jobber deltid i en høyt lønnet stilling kan få høyere opptjening enn ansatte som får samme utbetalte lønn fra en fulltidsstilling. Tabell 1 viser et eksempel med to personer med ulik stillingsstørrelse som begge har 600 000 kroner i utbetalt lønn. Personen med lønn over 7,1 G i full stilling tjener i dette eksempelet opp cirka 6 000 kroner mer til pensjonsbeholdningen.

Hvor mye lavere tjenestepensjon du får ved å jobbe med redusert stillingsstørrelse avhenger av hvor mye stillingsstørrelsen er redusert, hvor mange år du har redusert stilling og om du har lønn i full stilling over eller under 7,1 G. Figur 3 viser hvor mye pensjonen reduseres for en person med jevn inntekt på 600 000 kroner som jobber i totalt 30 år i offentlig sektor med opptjening i påslagsordningen, med ulikt antall år i redusert stilling.

Figur 4 viser hvor mye pensjonen reduseres med dersom inntekten er 800 000 kroner og stillingsstørrelsene varierer.

Offentlig ansatte som er født fra og med 1963 har en annen AFP-ordning enn eldre kollegaer. Den nye AFP-ordningen disse er omfattet av vil gi rett til en livsvarig ytelse på toppen av tjenestepensjon og folketrygd. Ny AFP beregnes ut fra all inntekt inntil 7,1 G, uavhengig av om inntekten har kommet fra offentlig eller privat sektor, i alle inntektsår mellom 13 og 61 år. Å jobbe i redusert stilling i ett eller flere år vil derfor gi en lavere AFP så lenge inntekten fra den reduserte stillingen kommer under 7,1 G.

Figur 5 og 6 illustrerer hvor mye ny AFP reduseres hvis du jobber i redusert stilling i ulikt antall år og har en lønn på henholdsvis 600 000 kroner og 800 000 kroner.

Ny AFP er en såkalt kvalifikasjonsordning. Det vil si at den enkelte må tilfredsstille visse vilkår for å få rett til AFP. Herunder stilles det blant annet krav om at du må ha vært tilsluttet AFP-ordningen, det vil si ansatt i offentlig sektor, i et visst antall år før du fyller 62 år. Ansatte som ikke kvalifiserer for AFP vil få utbetalt en annen, noe lavere ytelse, kalt «betinget tjenestepensjon» i stedet. Betinget tjenestepensjon vil bli redusert relativt sett like mye som ny AFP ved arbeid i redusert stilling.

Den nye offentlige AFP-ordningen er utformet etter modell av AFP-ordningen i privat sektor. LO og NHO forhandler for tiden om diverse justeringer i den private AFP-ordningen. Herunder vurderer de beregningsreglene og om det er mulig å fjerne de fleste kvalifikasjonskravene. Dersom det blir gjort endringer i privat AFP er det sannsynlig at det også vil bli gjort endringer i den nye offentlige AFP-ordningen.